Strid og samarbeid i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
Sivilingeniørforeningen, eller «Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)» som var foreningens offisielle navn fra 1973 til 2004, har spilt en viktig rol...
Sanne L’Abée-Lund og Terje Norddal.
Terje forteller om hva de gjorde på forelesing for 50 år siden. – Helt sjukt, synes Sanne
Da Tekna åpnet for studentmedlemskap i 1969, var Terje Norddal en av de første studentene som meldte seg inn. Mye er som før, men noen ting overrasker en av dagens studenter ved NTNU, Sanne L’Abée-Lund, veldig. Denne artikkelen fra 2019 viser at studenttilværelsen har endret seg kraftig de siste femti årene.
Terje Norddal var student ved NTH i 1969. Han brukte regnestav, var på etternavn med de andre, og det var ikke uvanlig å røyke under forelesning. – Helt sjukt, synes 22 år gamle Sanne Marie Green L’Abée-Lund, en av dagens studenter ved NTNU.
Ville bygge landet
Året er 1967. Terje Norddal (da 20 år), født og oppvokst i en liten bygd på Vestlandet, flytter til Trondheim for å begynne på bygningsingeniørlinja ved Norges Tekniske Høgskole (NTH). Planen er klar. Han skal bli sivilingeniør for å være med på «å bygge og rydde landet» – som det het i et arbeiderpartislagord etter krigen. I 1969 er han en av de første studentene som melder seg inn i Norske Sivilingeniørers Forening (nå Tekna).
– Jeg husker ikke helt hvorfor jeg meldte meg inn, men det var vel en kombinasjon av status/tilhørighet, Teknisk Ukeblad og noen forsikringsfordeler, sier han. Av totalt litt under 10 500 medlemmer, var 335 studentmedlemmer i 1970. – I mitt kull på bygningsingeniørlinjen var det i 1969 omkring 180 gutter og tre jenter, forteller Terje som godt husker navnene på de to kvinnene som fullførte på bygg. En gikk over til arkitekt.
Han er glad i å fortelle om «gamle dager» når noen gidder å høre på. Selv sier han at man bare kan putte en femkrone på ham, så renner historiene ut. Om oppveksten i Sunnfjord på Vestlandet, barndommen på 50-tallet, ungdomstiden på 60-tallet. Og om studietiden og arbeidslivet, der han fortsatt står på i hundre prosent jobb i Rambøll i Trondheim i en alder av 72 år.
Vil redde kloden
50 år senere, i 1997, kommer Sanne Marie Green L’Abée-Lund (22) til verden i Molde. Hun vokser opp i Trondheim som nummer tre i en søskenflokk på etter hvert åtte barn fordelt på ulike kull for foreldrene. De er begge leger. Sanne vokser opp med foreldre og steforeldre fra fire-årsalderen, og har en stor utvidet familie. Hun liker å være ved og i sjøen.
Mens hun går i femte klasse, ser hun et bilde av en sørkaper (hval) og spør læreren hvilken utdanning hun trenger for å jobbe med disse dyrene. Hun bestemte seg der og da. Elleve år senere er hun i andre året på biologistudier ved NTNU i Trondheim, og skal gå i retning celle- og molekylærbiologi og marinbiologi.
Hun er en av omtrent 12 350 studentmedlemmer i Tekna, cirka 5000 av dem er kvinner. I et år der Tekna har passert 81 000 medlemmer (2019-tall).
Sanne som studerer ved NTNU i dag, er veldig nysgjerrig på hvordan Terje hadde det som student for 50 år siden.
Pizza virker
Litt flau forteller Sanne om grunnen til at hun meldte seg inn i Tekna. – Jeg var gira på pizza, og utsiktene til gratis pizza på et møte Tekna-studentene arrangerte, gjorde utslaget. På møtet ble hun tiltrukket av fellesskapet mellom studentkontaktene.
– Tidligere visste jeg ikke hvor viktig det er med fagforeninger, sier hun. Nå er hun en av studentkontaktene i Trondheim. Hun har fått lederansvar for sosiale medier, og har planer om å stille som kandidat til valg av Studentutvalget i Tekna i februar neste år.
Hun har allerede prøvd seg på talerstolen på siste representantskapsmøte i Tekna som studentrepresentant. Klima og miljø er det som engasjerer henne mest, og nå sitter hun som styremedlem i fagnettverket Tekna Klima. – Det var Al Gores «An inconvinient truth» som satte hjulene i gang for min del, og siden den gang har jeg tenkt at jeg aldri kan tilgi med selv hvis jeg ikke gjøre så mye som jeg kan for å være med å redde kloden, og spesielt det biologiske mangfoldet.
Sto dere på stand i 1969 Terje, lurer Sanne på, her ved Tekna-studentenes stand på «stripa» på Gløshaugen.
Redde for atomvåpenkrig
Også Terje var en engasjert student. Han var med i Venstre alt fra gymnaset. Derfor var det naturlig at han var politisk aktiv i Studentvenstrelaget. Det var tiden for «studentopprør» i Paris og den såkalte 68-er generasjonen. – Vi hadde mange friske diskusjoner med folk fra AKP-ml som ville ha væpna revolusjon. Kuba-krisen fra 1961 og den kalde krigen var fortsatt en realitet. Atomtrusselen hang over oss. Noen var redde for en verdenskrig med atomvåpen, og selvfølgelig var Vietnamkrigen et hett tema.
Terje som Tekna medlem i 2019
Terje som Tekna student i 1969
USA vinner kappløpet mot månen. Den 20. juli setter den amerikanske astronauten Neil Armstrong menneskets første fottrinn på månen. – Det var helt fantastisk å følge med på, sier Terje.
Norge seiler i en oppgangskonjunktur. Verdens den gang største petroleumsfelt til havs, Ekofisk, blir oppdaget i 1969. Norge er i starten av å bli en stor oljenasjon. En stor generasjon etter krigen får gode utdanninger. Mens besteforeldre og til dels foreldre var bønder og fiskere, tilegnet de unge seg teoretiske kunnskaper og ble akademikere. – Vi var mange fra norske bygder som fikk utdanning på høyt nivå, sier Terje.
Klimaangst – unge vil ikke ha barn
Sanne synes det er interessant å høre om hva de var redde for i 1969. Nå er det klimakrise og tap av biologisk mangfold mange er redd for. – Flere av mine venner sier at de ikke vil ha barn, fordi det går så dårlig med kloden vår. Selv er hun optimist. – Det skjer så mye positivt, og det er så mange gode løsninger på gang. Jeg tror på teknologien. Det kommer til å gå bra, sier Sanne.
Dette prøver hun å formidle til barn og unge i jobben som formidler på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim på fritida. Det er en av flere jobber hun har ved siden av studier. Nylig har hun fått jobb som labingeniør på Kavli-instituttet i byen, med vedlikehold av zebrafisk-laboratoriet.
Sist sommer jobbet hun på NIVA i Oslo med å sortere marine bløtdyrsprøver. Den jobben fikk hun fordi en tante jobbet der, forteller hun. Hun lurer på hvordan Terje skaffet seg sommerjobber for 50 år siden.
– Måtte du kjenne noen, sendte dere brev? Terje forteller at den gang måtte de ha 20 ukers relevant praksis. Fire ukers sommerjobb på gården til onkelen innbrakte 50 kroner første studentsommeren. Den neste sommeren var han så heldig å få relevant jobb på vei- og tunnelarbeid i Statens vegvesen bare noen hundre meter fra hjemgården i Sogn og Fjordane.
Røykte under forelesning
Sanne skjønner ingenting når vi spør Terje om han var dis eller dus med foreleserne og professorene. Hun har aldri hørt begrepene. – Det skjedde store forandringer i den tiden, også i omgangsformene. Vi sa du til foreleserne, men tiltalte folk med etternavn, også medstudentene, sier Terje. Han forteller om tavleundervisning, i mange av de samme auditoriene som brukes i dag, og at det ikke var uvanlig at folk røykte under forelesningene, både foreleserne og studentene.
Mange av auditoriene i sentralbyggene ved NTNU er omtrent som for 50 år siden, kan Terje Norddal bekrefte.
– Det er helt sjukt, synes Sanne, mens hun griper snusboksen og legger på plass en liten porsjon i gommen. Jeg og flere snuser, men bare i eksamensperioden, ler hun.
Noe er likt, og noe ulikt 50 år tilbake og nå. Terje forteller om det de kalte nattforelesninger kl 08.15 hver dag. I dag bruker Sanne og hennes medstudenter samme begrep om forelesninger kl 18-20 på kvelden. Sanne forteller om forelesninger som tar for seg et tema, og at det deretter er vanlige med labarbeid for å forstå problematikken enda bedre.
Her er noe faglitteratur og annen litteratur som Terje fordypet seg i som student på slutten av 1969-tallet. Programmeringsspråket var Algol.
Sanne studerer faglitteraturen fra 1969.
Terje hadde lite labarbeid. Datamaskinene var en brøkdel så raske som i dag, og de brukte hullkort når de programmerte. Programmeringsspråket var Algol. Terje holder fortsatt en knapp på å gjøre enkle beregninger med regnestav. Mens han demonstrerer regnestaven og viser fram plottede tegninger fra sin diplomoppgave (masteroppgave), viser Sanne hvordan hun skriver forelesninger i OneNote på pc, også formler og matematiske utregninger med en spesiell penn på touch-skjerm.
Terje viser plottede tegninger fra sin diplomoppgave.
Sanne skriver alt på Surface, både notater og beregninger.
– Bare pennen her koster tusen kroner, så ikke alle tar seg råd til en slik Surface, sier hun.
Personlig trener og sjekking?
Sanne spør Terje impulsivt om det ene og det andre:
– Hvor mye drakk dere? Hvordan sjekket dere opp hverandre? Hadde du PT? Terje ser ut som et kjempestort spørsmålstegn etter det siste spørsmålet, og bryter ut i latter når det går opp for han at det er snakk om personlig trener.
– Trente dere mye, og hvordan sjekket dere opp hverandre, lurer Sanne på?
– Vi gikk på ski, og på vanlig tur. Dessuten spilte jeg basketball. Nå springer jeg orientering, går på ski og går i svømmehall, og vi har Tabata-trening på jobben, sier Terje. – Så kult, ler Sanne som kjenner godt til Tabata. Hun trener fem ganger i uka med Tabata, styrke, og løping. Dessuten har hun spilt fotball på høyt nivå. Hun forteller at det er veldig vanlig å trene så mye blant dagens studenter.
Fant kona på Samfundet
Terje fant henne han fortsatt er gift med på Samfundet under UKA i 1969. Jenter var i underskudd blant NTH-studentene, men jenter på mer jentedominerte studier som sykepleiere, og Trondheims-jenter, slapp lett inn på fredagskvelden på Samfundet.
– I dag danser vi til høy musikk og gjør «headbanging» og «fistbumping», og så kanskje vi «hooker» med noen vi liker, sier Sanne som vil vite hvordan de sjekket opp jenter den gang, og om de ble med hjem på hybelen etter første date.
– Nei, det var helt uaktuelt, sier Terje etter en liten forvirring om hva det egentlig betyr å hooke – som faktisk er litt mer enn å få noen på kroken, som han trodde. Han bodde på hybel på Nardo, og deretter på studentbyen på Moholt. – Der betalte jeg 200 kr i månedsleie. Studielånet var på 8000-10 000 kroner i året. Et ekstra gode var at vi hadde tilgang på felles telefon på Moholt studentby. Alternativet var å ringe fra telefonkiosker med mynter.
– Jeg betaler 5 300 kroner i måneden inkludert internett og elektrisitet, forteller Sanne. Studielånet er på 8 100 kroner i måneden – så det er ikke tvil om at det er blitt mye dyrere å bo for studenter nå enn tidligere i forhold til størrelsen på studielånet.
Studenttips
Regler i kollektivet, raske penger, nye venner eller studietips? Studentene gir deg sine beste råd for studentlivet.
Fullest på billigste måte
– Det brukes andre begreper i dag, men studenter er fortsatt opptatt av mye av det samme. Hvordan ble man fullest på billigste måte, og hvordan fikk man kjærester, ler Terje.
Han forteller at Moholt studentby på hans tid var regnet som Norges største spritfabrikk. – Det sto en satsdunk og putret på mange hybelkjøkkener. Kjemistudenter og studenter som var gode i reguleringsteknikk, så sin ære i å lage renest mulig sprit. Etter et branntilfelle på et kjøkken, ble det slutt på den type virksomhet.
Ellers gikk det i Dahls øl på Samfundet. Den billigste måten å bli full på, var Portofino rødvin til syv kroner flaska. – Nå koster en halvliter 68 kroner på Samfundet og 90 kroner på byen, kan Sanne fortelle.
Tekna har betydd mye
Etter avlagt eksamen i 1971 med hovedfag i veg- og jernbanebygging, jobbet Terje som forsker i Transportøkonomisk Institutt. I de etterfølgende 15 år hadde han ulike stillinger i Trondheim kommune. De siste 25 årene har han jobbet som rådgiver i privat sektor, i utgangspunktet i et firma som i dag er en del av Rambøll Norge.
Hele sitt yrkesaktive liv har han engasjert seg i Tekna. Han har hatt mange tillitsverv. – Det begynte med lønns- og interessearbeid som NIF-tillitsvalgt. Blant annet formann i KIE (Kommunale Ingeniørers Ervervsgruppe), formann i NIFs lønnstyre og NIFs representant i AFs (Akademikernes Fellesorganisasjon) styre. Han har vært formann i NIF Trondheim avdeling. I 1989 søkte han, og fikk jobben som generalsekretær i NIF i en fireårsperiode, mens han hadde permisjon fra jobben i Trondheim kommune. Han var viseordfører på representantskapsmøtet i 2003, og ordfører i 2005.
Til sammen har han nok vært på Teknas representantskapsmøte mer enn 20 ganger. Nå er han medlem i valgkomiteen i Tekna Trondheim avdeling.
– Tiden som generalsekretær i NIF var engasjerende og utfordrende, ikke minst som følge av lavkonjunktur og stor ledighet blant sivilingeniører tidlig på 90-tallet. NTHs posisjon som teknisk utdanningsinstitusjon var i spill i samme tidsrom. Det var viktig å sikre langsiktig sikker posisjon for dette flaggskipet. Som tillitsvalgt var posisjonen som streikegeneral i 1982, da en god del medlemmer i kommunal sektor ble tatt ut i streik. Det var første gang i historien at NIF-medlemmer streiket.
1982: Seier etter storstreik i kommunal sektor
– NIF/Tekna har betydd mye. Alt av nettverk, og kollegaer, og ikke minst kunnskap og erfaringer jeg har fått ved å delta aktivt i organisasjonen. Jeg fikk også være med på kurs i ledelse. Jeg bruker fremdeles en modell for strukturering av problemløsning som jeg lærte på kurs i NIF for flere tiår siden. Problemløsning jobber jeg med hver dag. Det er ingen tvil om at jeg er medlem for livet. Når jeg blir pensjonist, får jeg også lavere kontingent smiler Terje Norddal.
Om Sanne L’Abée-Lund blir like aktiv i Tekna som Terje Norddal har vært, gjenstår å se. Det er i hvert fall ingen ting å si på engasjementet så langt.
– Vi ses vel på neste representantskapsmøte i 2021, sier Sanne til Terje før hun fyker av gårde til obligatorisk eksamensinnlevering.
Studentorganisasjonen Tekna
Tekna er ikke bare en fagforening og en faglig forening, men også en av de største studentorganisasjonene i Norge. Ved siste årsskifte hadde foreningen hele 15 479 studentmedlemmer, noe som utgjør nesten 15 prosent av det samlede medlemstallet.
I 1969 blir det åpnet for studentmedlemskap i foreningen. Studentene møter for første gang med to observatører på foreningens representantskapsmøte i 1984. På dette møtet blir det vedtatt at studentene skal få ordinær representasjon. Året etter har studentene tre representanter på møtet, to fra NTH og en fra de øvrige lærestedene.
Stadig flere studentmedlemmer
Det blir stadig flere studentmedlemmer, og behovet melder seg for mer organisering av arbeidet. I 1991 blir det første studentlandsmøtet arrangert, og man setter i gang med å lage vedtekter og instrukser for den landsomfattende studentgruppen.
Det blir også et økende behov for et politisk organ i periodene mellom studentlandsmøtene, og i 1997 blir det første Studentstyret valgt. Dermed får studentene en sterkere posisjon i foreningen, og Studentstyret samarbeider nå med Hovedstyret, Lønnsstyret og Fagstyret om saker av felles interesse.
Studentkontaktene
Studentkontaktene er studentenes lokale tillitsvalgte, og siden 1975 har de vært kjernen i foreningens studentarbeid. Det finnes i dag studentkontakter ved alle norske læresteder, og i København og Toulouse. Studentkontaktene har ansvar for de lokale aktivitetene, og får bistand til dette fra de lokale distriktskontorene.
Her er Teknas tilbud til studentene
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.
