1999: Sterkere samfunnspolitisk satsing

Manglende synlighet og gjennomslag i samfunnsdebatten er en klassisk gjenganger på representantskapsmøtene i foreningen på 1980- og 90-tallet. Hovedstyret nedsetter derfor et profilutvalg, som i 1999 kommer opp med en rekke forslag til hvordan man kan oppnå mer synlighet og få sterkere politisk gjennomslag.

Men bør foreningen i det hele tatt drive med politikk og samfunnspåvirkning?

Apolitisk utgangspunkt

I et foreningshistorisk perspektiv er dette et interessant spørsmål, hvor svaret ikke nødvendigvis er helt åpenbart for alle.

Historiker Pål Nygaard ved Handelshøyskolen BI skriver at fram til andre verdenskrig gjorde lederne av Ingeniørforeningen et stort nummer ut av at foreningen og ingeniørene var apolitiske.

– Det vil si at ingeniører ikke skulle delta i politisk debatt eller påvirkning på noen måte. Aller best var det når ingeniørene presenterte «de rene fakta» som de i kraft av å være ingeniører og dermed fagspesialister i ulike saker, hadde. Så kunne politikere og folk gjøre seg opp sin mening, med fakta på plass, skriver Nygaard.

Ingeniører - en sterkt høyreorientert profesjon?

Dette er oppfatninger som ikke bare har overlevd, men også gjort seg sterkt gjeldende i deler av foreningen helt opp til vår egen tid. Fag, fakta og vitenskap bør stå i sentrum i foreningens virksomhet, så får andre ta seg av mer trivielle ting som politikk, synsing og særlig massemedia og sosiale medier.

NTHs vekst og fall

Men dette gjelder ikke for alle saker.  Enkelte samfunnspolitiske merkesaker har uansett vært svært viktige for foreningen helt fra etableringen i 1874. NTHs fødsel og innlemmelse i NTNU noen generasjoner senere er et godt eksempel.

FØRSTE MERKESAK: Foreningen arbeidet hardt for å få etablert en norsk teknisk høyskole – bildet fra 1908 viser byggingen av NTH. Likeledes kjempet foreningen med nebb og klør mot at NTH skulle inngå i NTNU noen generasjoner senere (Foto: Strinda Historielag).

For nettopp opprettelsen av en norsk teknisk høyskole er en av de første store kampsakene som Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F) har allerede fra 1874, og som blir kronet med seier da NTH åpner i 1910.

En norsk teknisk høyskole - den første merkesaken

På slutten av samme hundreår kjemper foreningen med nebb og klør for å bevare NTH som selvstendig forsknings- og undervisningsinstitusjon. Dette går jo ikke så bra. Som kjent vedtar Stortinget den 21. mars 1995 med knapt flertall å opprette NTNU. Dette utløser ikke akkurat entusiasme og begeistring i foreningen. 

NIF Trondheim avdeling trykker opp nostalgiske postkort med bilde av hovedbygningen; «et siste bilde av NTH». Som det spøkefullt hevdes mot slutten av debatten, nå er alt klart for at NTH blir SiST (Sivilingeniørutdanninga i Sør-Trøndelag).

Slik skulle det heldigvis ikke gå. Men uansett gror det fram en bred erkjennelse i foreningen av at fakta i seg selv ikke er nok. Man også må drive med aktiv og profesjonell samfunnspåvirkning, dersom teknologenes stemme skal bli hørt. Her skjeler man også til andre organisasjoner i norsk arbeidsliv, og ser på hvilke ressurser disse etter hvert bruker for å nå ut med sine budskap. Dette er noe av bakgrunnen for at Hovedstyret velger å nedsette Profilutvalget, som skal legge fram sin innstilling i 1999.

Mandat og sammensetning

KONKRETE FORSLAG: Øystein Rushfeldt blir leder for Profilutvalget, som kommer med klare anbefalinger til hvordan foreningen kan styrke sin samfunnspolitiske profil (Foto: Tekna).

Hovedstyret vil at Profilutvalget blant annet skal utrede tiltak for å tydeliggjøre foreningens profil. Utvalget tar for seg endringer i medlemssammensetningen, med «innslag av flere og større grupper som ikke ut fra sin utdanning identifiserer seg med foreningens navn». Et særlig poeng som trekkes frem her, er studentenes uttrykte ønske om et navneskifte, for å lette vervearbeidet i universitetsmiljøene.

Profilutvalget får følgende sammensetning: Øystein Rushfeldt fra Hovedstyret (leder), Lill Erlandsen fra Stavanger avdeling, Brit K. F. Graver fra Studentstyret, Marianne Harg fra Hovedstyret, Sverre Haveraaen fra Bergen avdeling, Odd Arne Smedstad fra Oslo avdeling og Rolf Ulseth fra Trondheim avdeling. Hans Kåre Flø fra Generalsekretariatet er sekretær.

Svak kunnskap

Profilutvalget peker på at kunnskapen om foreningen er for svak både hos tillitsvalgte og medlemmer. Man mangler enkle, klare og kommuniserbare formuleringer av hva foreningen er og står for. Oppfatningen av foreningens identitet blant tillitsvalgte og ansatte er sprikende.

Utvalget anbefaler at foreningens identitet formuleres som «Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) er en profesjonsforening for akademikere med teknisk-naturvitenskapelig utdanning».

Det er interessant å merke seg at Profilutvalget på dette tidspunktet ikke går inn for navneendring.

Viktig med verving

En annen anbefaling som utvalget kommer med, er at foreningen bør øke innsatsen for å verve nye og beholde eksisterende medlemmer. Bakgrunnen for dette, er økt konkurranse om medlemmene fra andre organisasjoner, eller at mange velger å være uorganisert.

På denne bakgrunn bør det settes mål for utmeldingsgrad, organisasjonsprosent og medlemstilfredshet. Videre ønsker man at det gjennomføres jevnlige undersøkelser blant medlemmer, medlemsberettigede og i samfunnet om blant annet omdømme.

Utvalget er også klar på at NIF må være en profesjonsforening, og at det bør utvikles flere og bedre spesialiserte faggrupper. Dette har sammenheng med de sterke fellestrekkene innenfor medlemsmassen, som ofte dreier seg om forvaltning av samfunnets teknologiske ressurser.

Organisasjonen bør bli enkel og klar, handlekraftig og endringsdyktig. Det er en annen anbefaling fra utvalget, som peker på at medlemmer og tillitsvalgte ikke kjenner organisasjonen godt nok. Bedre kompetanse må til både politisk og administrativt.

Mer synlighet

Sist, men ikke minst peker Profilutvalget på at foreningen må styrke sin samfunnsprofil. Utfordringen er at foreningen er lite synlig, og ikke utnytter sitt potensial for innflytelse. Med utgangspunkt i ervervsgruppene, avdelingene, faggruppene, studentgruppen og sentrale organer må det skje en samordning av den samfunnspolitiske virksomheten.

Likeledes peker utvalget på at foreningen må fornye sin strategi for medlemsinformasjon med fokus på ny teknologi. Det er ikke lenge siden den digitale revolusjonen skyllet inn også over norsk organisasjonsliv, uten at man akkurat kan hevde at foreningen har vært blant de fremste pionerene i denne utviklingen.

Internett er kommet for å bli

Utvalget peker på at informasjonsteknologi er svakt utnyttet, og at medlemsinformasjonen ikke oppfattes som tilstrekkelig og målrettet nok. Derfor mener utvalget at effektiv utnyttelse av IKT er en forutsetning for å kunne gjennomføre de endringer som foreningen trenger de nærmeste årene.

«Høringsuttalelser og andre sentrale dokumenter må gjøres lett tilgjengelige for medlemmene på WEB», heter det i innstillingen, som blir avgitt i februar 1999.

På representantskapsmøtet samme år får den en god mottakelse, og blir på mange måter toneangivende for de endringer som finner sted i foreningen på starten av det nye årtusenet.

Nye prioriteringer

EN KOFFERT FULL AV GODE FORSLAG: Hans Kåre Flø fra sekretariatet og foreningens generalsekretær Kåre Rygg Johnsen på vei inn i Stortinget under fremleggelsen av statsbudsjettet i 2002 (Foto: Tekna).

Dette blir blant annet konkretisert gjennom organisatoriske endringer i sekretariatet. Generalsekretæren oppretter først en markedsseksjon, og deretter en seksjon for samfunnspolitikk, hvor man rekrutterer medarbeidere med en annen type kompetanse enn hva man tidligere har hatt i sekretariatet.

Denne nye satsingen viser seg å bære frukter. Noen år senere, i 2020, blir Tekna tildelt prisen «Årets markedsfører».

Tekna er årets markedsfører 2020

Juryens begrunnelse

«Årets Markedsfører 2020 er et strålende forbilde for hvordan spesielt medlemsorganisasjoner kan nå nye milepæler gjennom strukturert, helhetlig markedsarbeid på tvers av organisasjonen», heter det blant annet i juryens begrunnelse.

«Det kreves både mot og standhaftighet for å på kort tid snu om på grunnleggende prioriteringer for merkevaren sin. Årets vinner viser at det å investere i dyp målgruppeinnsikt lønner seg - og kan gi tydelig retning for tiltak på både kort og lang sikt. Den gode interne kulturen for innsiktsarbeid oppsummeres godt av vinneren i sitatet «Hos oss stoler vi på fakta».

For en så liten organisasjon applauderer juryen spesielt bruken av avanserte kvantitative datakilder som beslutningsgrunnlag for en reposisjonering. Strategien har vært en tydelig rød tråd for både planlagte og kontinuerlig justerte tiltak gjennom en endret samfunnssituasjon, samtidig som den formet tydelige pilarer for fremtiden. Løsningene er av høy kvalitet gitt de begrensede ressursene, og resultatene solide og imponerende for sin bransje.

Årets Markedsfører 2020 er et strålende forbilde for hvordan spesielt medlemsorganisasjoner kan nå nye milepæler gjennom strukturert, helhetlig markedsarbeid på tvers av organisasjonen», påpeker juryen.

-Jeg er kjempestolt. Dette viser at vi har svært dyktige og kompetente medarbeidere i sekretariatet i Tekna, som tilhører toppsjiktet i Norge, sier Line Henriette Holten, generalsekretær i Tekna.

STOLT: Teknas generalsekretær Line Henriette Holten er fornøyd med at foreningen blir kåret til «Årets markedsfører» i 2020 (Foto: Tekna).

Daglig politisk jobbing

-I Tekna jobber vi hver dag for å få gjennomslag for politikk som betyr noe for medlemmene våre. Vi er partipolitisk uavhengig og jobber direkte overfor Regjeringen, Stortinget og andre organisasjoner og beslutningstakere for å få gjennomslag for vår politikk, heter det i dag på foreningens nettsider.

Dette er mildt sagt andre toner enn det apolitiske utgangspunktet som historikeren Pål Nygaard tidligere pekte på.

Foreningen legger eksempelvis hvert år ned betydelige ressurser på å påvirke forslagene til statsbudsjett:

Dette er Teknas kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2025

Og sist, men ikke minst; Profilutvalget har endelig fått oppfylt sitt ønske om en «oversikt over høringsuttalelser og andre sentrale dokumenter som må gjøres lett tilgjengelige for medlemmene på WEB.»­

Høringsuttalelser fra Tekna

Foreningens navn

-I 1874 blir foreningen stiftet, og får navnet Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F.)

-I 1912 skiller arkitektene og ingeniørene lag, og foreningen skifter navn til Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.)

-I 1973 skifter foreningen navn til Norske Sivilingeniørers Forening (NIF).

-I 2004 skifter foreningen navn til Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.