1997: NIF er med på å danne Akademikerne

Dramatisk etablering

Disse organisasjonene bryter ut av Akademikernes Fellesorganisasjon (AF), som i en årrekke har knaket kraftig i sammenføyningene på grunn av svært sprikende verdigrunnlag og prioriteringer blant de mange medlemsforeningene.

– Praktiseringen av den differensierte markedslønnspolitikken er hovedforskjellen på Akademikerne og Akademikernes Fellesorganisasjon (AF), sier NIF-president Einar E. Madsen under etableringen av den nye hovedorganisasjonen.

Han er nettopp blitt valgt som leder for styret i Akademikerne i interimsperioden.

STEILE FRONTER: NIFs president Einar E. Madsen (t.h.) spiller en nøkkelrolle i etableringen i Akademikerne, og blir Akademikernes første leder. Magne Songvoll (t.v.) blir den siste lederen i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF). (Foto: Knut Falch, NTB).

– Vil forandre Norge

-Vi har tvunget frem et helt nytt forhandlingssystem, sier Madsen i et intervju med Aftenposten kort tid etter lanseringen.

Ifølge avisen tror Madsen dette vil føre til «et varmere og bedre samfunn». På spørsmål om noen i samfunnet vil få mindre hvis Akademikerne oppnår mer, svarer Madsen:

– Ingen vil få mindre. Kaka blir større, men vi skal ha mer av den økningen av kaka som vi er årsak til. Forhandlingssystemet vårt vil effektivisere offentlig forvaltning og øke verdiskapingen i privat sektor. Vi legger ikke skjul på at vi skal ha brorparten av den økningen.

Han understreker også at Akademikerne går inn for høy stipendandel for hovedfagsstudenter og null realrente på studielån.

Tittelen på intervjuet? «Han vil forandre Norge».

Årelang frustrasjon

DRAMATISK ETABLERING: Medlemsavisen «Sivilingeniøren» utkommer med ekstranummer i forbindelse med etableringen av Akademikerne.

«Den årelange AF-frustrasjonen er snart et tilbakelagt kapittel i NIFs historie», skriver medlemsavisen «Sivilingenøren» i et ekstranummer som blir utgitt i forbindelse med etableringen.

Fellesgrunnlaget som sivilingeniører, leger, tannleger, jurister og siviløkonomer står sammen om, er at alle rekrutterer medlemmer på hovedfagsnivå, blir det understreket under dannelsen.

NRK siterer lederen for interimsstyret i Akademikerne, Einar E. Madsen, i en av sine første nyhetsmeldinger om saken. Han uttaler at medlemsforeningene i AF har så sprikende interesser at AF ikke lenger vil være en plattform for felles samfunnspåvirkning. Videre viser NRK til at årsaken til bruddet, ifølge enkelte, er at Norsk Sykepleierforbund noen år tidligere ble tatt opp i AF.

Feilslått prosjekt

I et intervju med Adresseavisen uttaler Einar E. Madsen at Lærerforbundet må ta på seg mye av skylden for at de fem utbryterorganisasjonene ikke lenger finner livet levelig i AF.

-Lærerforbundet fikk altfor mye å si i AF. De kjørte fram en lønnspolitikk stikk i strid med våre medlemmers interesser. De ønsket på samme måte som LO at alle AF-medlemmer skal ha det samme lønnstillegget, og at lønningene skal fastsettes sentralt. Det kan ikke vi være med på, sier Einar E. Madsen til Adresseavisen.

«En organisasjon for alle utdanningsgruppene har dessverre vist seg å være et feilslått prosjekt», skriver Madsen i en kronikk i Dagsavisen.

Lang prosess

ULIKE PRIORITERINGER: Desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse sto neppe noen gang øverst på ønskelista til verken AF-leder Magne Songvoll eller leder i Sykepleierforbundet Laila Dåvøy, her på et bilde fra 1998 (Foto: Terje Bendiksby, NTB Pluss).

Opprettelsen av den nye hovedorganisasjonen er godt planlagt i foreningen, og har naturlig nok sitt opphav i styret i statlig sektor.

I mars 1996 vedtar Hovedstyret at presidenten, visepresidenten og generalsekretæren skal kontakte foreningene til legene, juristene og siviløkonomene for å få til et eventuelt utvidet og mer forpliktende samarbeid.

Et lignende initiativ skal også tas overfor meteorologene, veterinærene, tannlegene og naturforvalterne. Sommeren og høsten 1997 går med på å utarbeide et grunnlag for etablering av en ny akademikersammenslutning. Dette grunnlaget blir behandlet i ervervsgruppestyrene i NIF og i Fagstyret i september. Hovedstyret har saken oppe i juni-, august- og septembermøtene i 1997.

De siste detaljer

Sekretariatene i de aktuelle organisasjonene har også i lengre tid i dyp hemmelighet forberedt etableringen av den nye hovedorganisasjonen. Jurister og advokater har utarbeidet utkast til av idégrunnlag og vedtekter, mens kommunikasjonsfolkene har laget kommunikasjonsstrategi, logo og grafisk profil. En rekke interne arbeidsseminarer blir også avholdt, hvor den nye profilen meisles ut.

Den nye hovedorganisasjonen skulle egentlig hete «Norsk Akademikerforbund». Etter forslag fra sekretariatet i NIF kort tid før lanseringen, blir det nye navnet endret til rett og slett «Akademikerne».

Stifterne av den nye organisasjonen har klare ambisjoner om at dette skal være en ny type hovedorganisasjon i norsk arbeidsliv, med et lite sekretariat og med utstrakt bruk av dugnadsinnsats blant medlemsorganisasjonene.

Mange mennesker blir etter hvert involvert i planleggingen, og ryktene begynner å svirre i flere miljøer om at noe stort er på gang i norsk organisasjonsliv. Vil man klare å holde katta inni sekken inntil det planlagte lanseringstidspunktet? Trykket øker. Lanseringen blir flyttet frem i tid.  NRK Dagsrevyen er utenfor Ingeniørenes Hus søndag 19. oktober og filmer hektisk møtevirksomhet i lokalene, uten å få noen der inne i tale. 

Dramatisk lansering

Dagen etter, mandag 20. oktober 1997, presenteres den nye hovedorganisasjonen på en meget godt besøkt pressekonferanse i Oslo. Alle stats- og kommuneansatte NIF-medlemmer får denne dagen et brev i med nærmere informasjon om saken.

HISTORISK: På vegne av foreningen undertegner NIF-president Einar E. Madsen (t.h.) stiftelsesprotokollen til Akademikerne 20. oktober 1997. Til venstre på bildet Sverre Strand, som blie Akademikernes første generalsekretær (Foto: Tekna).

Lederen for overgangsstyret i Akademikerne, Einar E. Madsen, nestleder Christl Kvam fra siviløkonomene og den nyansatte generalsekretæren i Akademikerne, Sverre Strand (tidligere forhandlingssjef i Den norske Lægeforening), orienterer om den nye organisasjonen for et femtitalls journalister.

Særlig ett av punktene i Akademikernes nye idégrunnlag vekker interesse hos mange. Her heter det at Akademikerne særlig vil arbeide for «en lønnspolitikk som fremmer "desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse med differensiering ut fra utdannelse, kompetanse, kunnskap, innsats og ansvar".  Det er lett å finne klare paralleller her til NIFs etablerte lønnspolitikk.

Samme kveld deltar Madsen som gjest i studio i nyhetssendingene til NRK Dagsrevyen og TV2.

Sterke reaksjoner

Umiddelbart før pressekonferansen blir den nye hovedorganisasjonen presentert på et møte for AFs ledelse, og de av AFs medlemsforeninger som fremdeles er ukjente med det som er i ferd med å skje.

Reaksjonene er svært sterke. AFs styre drøfter i et kjapt innkalt ekstraordinært styremøte eksklusjon av de fem organisasjonene.

I løpet av kort tid skifter  imidlertid strategien til det motsatte – man vil forsøke å holde på organisasjonene lengst mulig, for på den måten å skape størst mulige problemer i startfasen for den nye hovedorganisasjonen.

Kort tid etter stiftelsesmøtet sender Akademikerne brev til arbeidsgiverne i offentlig sektor, med krav om forhandlingsrett. 27. oktober nedlegger AF begjæring overfor Oslo namsrett med sikte på å forby den nye organisasjonen å bruke navnet Akademikerne.

Flere vil med

Så skjer det mye på kort tid. På det første styremøte i Akademikerne 28. oktober foreligger det søknader om opptak blant annet fra arkitektene, veterinærene og psykologene. Disse tre foreningene blir tatt opp. Antall medlemmer i organisasjonene i Akademikerne har dermed steget til over 84 000. Enda flere organisasjoner slutter seg til, som Norsk Lektorlag, Forskerforbundet og Den norske kirkes presteforening. De to sistnevnte flytter seg imidletrtid etter hvert over til Unio. 

28. november faller dommen i Oslo namsrett. AF taper, og den nye hovedorganisasjonen kan fritt kalle seg Akademikerne.

Etter noen innledende startproblemer er den nye hovedorganisasjonen dermed i full gang, etter hvert med avtaler med arbeidsgiverne i offentlig sektor og full forhandlingsrett i alle relevante tariffområder.

De gjenværende medlemmene i AF velger å legge ned organisasjonen i 2001.

Akademisk suksesshistorie

TIDLIGERE TEKNA-PRESIDENT: Lise Lyngsnes Randeberg er Akademikernes nåværende leder. (Foto: Tekna).

Akademikerne består i dag av 13 medlemsforeninger, som til sammen har over 265 000 medlemmer. Tekna er den klart største foreningen i Akademikerne, med over 110 00 medlemmer. Foreningens tidligere president Lise Lyngsnes Randeberg er for tiden Akademikernes leder.

Se akademikerne.no

Foreningens navn

-I 1874 blir foreningen stiftet, og får navnet Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F.)

-I 1912 skiller arkitektene og ingeniørene lag, og foreningen skifter navn til Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.)

-I 1973 skifter foreningen navn til Norske Sivilingeniørers Forening (NIF).

-I 2004 skifter foreningen navn til Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.