Ingeniør og gentleman – historien om foreningens etiske arbeid
Er det en selvfølge at en ingeniør også er en «gentleman»? Mange mener det i diskusjonen som pågår i forkant av de første etiske retningslinjene i 192...
Stopp de franske atomprøvesprengningene! Hovedstyret i Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) oppfordrer også andre ingeniørorganisasjoner til å protestere (Foto: Galerie Bilderwelt /Getty Images).
Høsten 1995 gjennomfører Frankrike de siste prøvesprengningene ved Mururoa-atollen i Stillehavet.
Sprengningene skjer før Frankrike undertegner en verdensomspennende avtale om stans i atomprøvesprengninger, og på et tidspunkt hvor andre land har stoppet sine prøvesprengninger.
Frankrikes handling utløser verdensomspennende protest- og boikottaksjoner og sterk kritikk av de franske myndighetene. Ikke minst den franske vinindustrien opplever en markant omsetningssvikt over store deler av verden, også her i landet.
PRESIDENT SOM FIKK BREV: Den franske presidenten Jacques Chirac (Foto: Christian Lambiotte , European Communities 1997).
– Personer som oss selv
Hovedstyret i Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) er opprørt over de franske planene, og vedtar på sitt augustmøte i 1995 å sende et protestbrev direkte til den franske presidenten.
– Planleggingen og iverksettingen av disse prøvesprengningene utføres av personer innenfor det samme miljø som oss selv, nemlig sivilingeniører og ingeniører, fysikere, matematikere, teknikere og så videre. Vi har alle ambisjoner om å bidra til menneskehetens beste gjennom teknologisk utvikling, heter det i brevet.
Hovedstyret viser til at den franske presidentens beslutning om å gjennomføre prøvesprengninger på Mururoa-atollen, skaper fortvilelse og oppriktig bekymring blant mennesker over hele verden.
Ingeniør og gentleman - historien om foreningens etiske arbeid
– Vi deler denne bekymringen ut fra de negative miljømessige konsekvenser slike prøvesprengninger har, står det videre i brevet.
– Hovedstyret i NIF har derfor på sitt siste møte vedtatt å be den franske president om å innstille serien av prøvesprengninger på Mururoa, er konklusjonen i budskapet.
Foreningen ber også sin franske søsterorganisasjon om å protestere på etisk grunnlag ovenfor den franske presidenten.
Nordiske søsterorganisasjoner
PRESIDENT SOM SENDTE BREV: Foreningens president Odd-Ragnar Lorentsen. Foto: Tekna
I tillegg til henvendelsen til den franske sivilingeniørforeningen, blir likelydende oppfordringer til å protestere sendt til foreningens søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark, Finland og på Island.
Hovedstyret fatter sitt vedtak på møtet den 31. august 1995, og protestbrevet blir sendt kort tid etter.
Fem dager senere blir den første franske prøvesprengningen på Mururoa gjennomført.
Også Representantskapet i foreningen som er samlet på Lillehammer i november, er opptatt av saken. Brev blir sendt fra foreningen til statsministrene i Australia og New Zealand, som blir orientert om foreningens syn.
Australias statsminister Paul Keating takker noen måneder senere foreningens president Odd-Ragnar Lorentsen for initiativet.
At foreningen henvender seg til utenlandske søsterorganisasjoner om etiske problemstillinger, er ikke noe nytt.
I 1958 publiserte foreningen et hefte med hovedpunktene i et foredrag som Edgar B. Schieldrop holdt i N.I.F. Oslo avdeling om teknologiens lyse muligheter i en verden preget av pessimisme og frykt for atomkrig. Heftet ble oversatt til engelsk, fransk, spansk, russisk og tysk og sendt til ingeniørorganisasjoner over hele verden.
Mer debatt om atomvåpen
DEBATT OM ATOMVÅPEN: Sommeren 2017 vedtok FNs generalforsamling FN-traktaten om forbud mot atomvåpen. Denne forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen (Foto: UN Photo/Joao Araujo Pinto).
Nesten 25 år senere kommer spørsmålet om bruk av atomvåpen igjen opp i foreningen, i en annen sammenheng.
Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) henvender seg til Tekna, med henvisning til at flere fagforeninger støtter aktivt opp om ICANs arbeid.
Etisk Råd drøfter henvendelsen i et møte i november 2019, og konkluderer med at «slik norsk politikk de facto er, når det gjelder atomvåpen i dag, må holdninger til atomvåpen og ICANs arbeid først og fremst være et personlig anliggende for Teknas medlemmer.»
Skal Tekna støtte FN-traktaten om forbud mot atomvåpen? Dette spørsmålet blir tatt opp på representantskapsmøtet i 2021. Her heter det blant annet i saksforslaget fra representanten Stine Rødmyr i Tekna Oslo avdeling:
«Teknologi er et tveegget sverd. Mye som har blitt utviklet de siste hundre årene kan brukes til menneskehetens fordel, men kan samtidig være svært ødeleggende. I 1938 tok den akademiske verden de første stegene mot atombomben, som så dagens lys i 1945. Etter andre verdenskrig oppsto den velkjente terrorbalansen, som fortsatt brukes som argumentasjon for å beholde atomvåpen. Samtidig kan atomvåpen være vår dødsdom – det er ingen vinnere etter en atomkrig.
Tekna som organiserer høyt utdannede innen naturvitenskap eller teknologi, mener det er viktig å ha et reflektert forhold til hva vårt arbeid bidrar til, og samtidig begrense eventuelle skadevirkninger.
Ekspertene i amerikanske Bulletin of the Atomic Scientists advarer om at faren for bruk av atomvåpen nå er større enn under den kalde krigen. De peker på at lederne for atomvåpenstatene i de siste tiårene har avsluttet eller undergravet flere store våpenkontrollavtaler og forhandlinger, og skapt et politisk klima som bidrar til et fornyet atomvåpenkappløp, spredning av atomvåpen og til å senke barrierer for atomkrig.
Sommeren 2017 vedtok FNs generalforsamling FN-traktaten om forbud mot atomvåpen. Denne forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen. Norge deltok beklageligvis ikke engang i forhandlingene.
Teknologenes ansvar
Formålet med FN-traktaten om forbud mot atomvåpen er å stigmatisere atomvåpen som illegitime, på linje med andre masseødeleggelsesvåpen. Traktaten ble vedtatt i 2017 av 122 land, og hittil har 86 land signert. Forbudet trådte i kraft 22. januar 2021 og er nå en del av internasjonal lov. Traktaten er et nyttig verktøy for å legge økt press på atommaktene til å forhandle om multilateral nedrustning, noe de forpliktet seg til i Ikkespredningsavtalen for mer enn 40 år siden.
Tekna mener at vi som teknologer også har et ansvar for å si fra når teknologi brukes på en måte som setter verden i fare. Derfor krever vi at Norge må bidra til å skape et større politisk handlingsrom for nedrustning, spesielt i samarbeid med likesinnede medlemsland i NATO. Tekna oppfordrer den norske regjering, og alle stater, om å støtte FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, samt jobbe for gjensidig nedrustning.»
Saken blir avvist
Skillelinjene i den etterfølgende debatten på Representantskapsmøtet går mellom to standpunkter:
- Atomvåpen kan ikke være et individuelt anliggende. Det er for alvorlig, og vi har et ansvar for å si fra om farlig bruk av teknologi.
- Man kan være enig i intensjonen, det vil si mot atomvåpen, men uenig i at Tekna bør ta stilling som organisasjon.
Redaksjonskomiteens innstilling om å avvise saken blir vedtatt med 148 mot 45 stemmer. Åtte stemmer er blanke.
Prøvesprengningene
Den første amerikanske kjernefysiske prøvesprengningen fant sted 16. juli 1945 i Amalgordo-ørkenen i New Mexico.
Frankrike foretok sin første prøvesprengning i Algerie i februar 1960. Frankrike har foretatt 192 prøvesprengninger, 175 av disse i Stillehavet. Av disse er 44 foretatt i atmosfæren og 131 i jordskorpen, 123 på Mururoa og 8 på Fangataufa.
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.
