1995: Internett skyller inn over foreningen

Mange av foreningens medlemmer, særlig de som jobber i internasjonale forskningsmiljøer, er svært tidlig ute som landets aller første nettbrukere.

Men den nye digitale virkeligheten skyller først inn over Generalsekretariatet for fullt i 1995. Da har stadig mer utålmodige tillitsvalgte og medlemmer lenge etterspurt noe så enkelt som egne nettsider for foreningen, og mulighet for å kunne kommunisere med sekretariatet via e-post.

Sped start

– Alle som har tilgang til Internet, kan sitte ved sin egen PC og få frem informasjonen på sin skjerm. Hver uke har vi ca. 280 oppslag, opplyser foreningens IT-sjef til medlemsavisen «Sivilingeniøren» i forbindelse med lanseringen av nettsidene.

Da internett-feberen kom til Norge

IT-sjefen viser til at mange henvendelser kommer utenfor normal kontortid, og i helgene (!). Noe trafikk kommer også fra utlandet. Informasjon om foreningen blir da også i løpet av kort tid lagt ut på de nye nettsidene på engelsk, tysk og fransk.

Det administrative ansvaret for nettsidene blir plassert i Informasjonsseksjonen i Generalsekretariatet.

Foreningens første nettadresse er meget imponerende, nemlig http://www.telepost.no/nif/Welcome.html. 

– NIFs postkasser åpnes daglig, står det i «Sivilingeniørens» reportasje.

Bare USA har hatt lenger internett enn Norge

Slått på målstreken

Ikke alle har like stor tro på det nye fenomenets fremtid.

TYPISK SKIVEBOM: Denne samfunnsdebattanten treffer ikke helt i sin fremtidsanalyse i 1996 i Dagens Næringsliv (Foto: DN).

Men til tross for skepsis hos enkelte; nettet lar seg ikke stoppe. Så plutselig løsner det store skredet nesten på likt. Nærmest samtlige norske virksomheter, organisasjoner og bedrifter skal på nett samtidig. Det er en Klondyke-lignende pionertid for alle som driver med domeneregistrering og nettsidebygging. Det gjeldende mantraet er at om man ikke får nettsider fortere enn svint, er virksomheten i løpet av noen uker nærmest dømt til å dukke under.

Utallige rykende ferske internettfirmaer måler virksomhetens suksess med antall medarbeidere man klarer å rekruttere, i stedet for mer kjedelige variabler som inntjening og økonomisk overskudd. Det snakkes mye om «den nye økonomien» under denne rødglødende dotcom-bølgen. Imidlertid finner mange etter hvert ut på en smertelig måte at også i den nye økonomien gjelder de gamle pengene…

Mange vil gjerne lage nettsider for NIF. Et stort kommunikasjonsfirma legger inn et tilbud på et sekssifret beløp.  Foreningens aller første nettsider blir imidlertid skapt over helgen for en betraktelig rimeligere penge av et kreativt bakgårdsfirma i Oslo sentrum.

Når det gjelder det ettertraktede domenenavnet «nif.no», blir Norges Idrettsforbund (NIF) slått på målstreken av Norske Sivilingeniørers Forening (NIF). Idrettsforbundet ønsker nemlig også domenenavnet nif.no, men dette blir altså snappet av sivilingeniørforeningen dagen før Idrettsforbundets forsøk på registrering.

Den elektroniske motorveien

«Foreningen oppfordrer medlemmer som ikke allerede er på «nettet» til å koble seg på «den elektroniske motorveien», heter det i medlemsavisen «Sivilingeniøren» i 1995.

NYE TIDER: Medlemsavisen "Sivilingeniøren" informerer sine lesere om den nye digitale virkeligheten som er i ferd med å folde seg ut. Internett er kommet for å bli!

I artikkelen fremgår det også at man vurderer å legge medlemsavisen på internett, for «å spre budskapet til nye grupper på en effektiv måte. Det er midlertid mange avveininger som må gjøres før dette eventuelt realiseres».

Studiesenteret, som driver foreningens kommersielle kursvirksomhet,  bruker åpenbart kortere tid på avveiningene. De får raskt egne nettsider opp og stå, hvor det tilbys kurs, konferanser og seminarer.

NIF Oslo avdeling etablerer også tidlig sine egne nettsider, som lenge lever sitt eget liv også med annonsesalg fra egen leverandør, før de blir integrert inn i de øvrige nettsidene.

De øvrige avdelingene kommer også etter hvert på nett, med bistand fra Generalsekretariatet. Mange deler av foreningen vil gjerne ha sin egen «knapp» på forsiden. En kompleks organisasjonsstruktur i den virkelige verden blir ikke mindre kompleks når den blir digital.

Bratt digital læringskurve

Roterende bokstaver og elementer som beveger seg er et must ved de første nettsidene, og brukervennlighet er fremdeles et forholdsvis ukjent begrep. Foreningen hyrer inn et designbyrå for å lage en ny tidsriktig åpningsside, som bruker et par minutter på å folde seg ut på skjermen. Slik skulle det på denne tiden være. 

VERDENSVEVENS INNTOG: Internett var for lengst kommet for å bli under foreningens 125-årsjubileum i 1999.

Byrået tar utgangspunkt i foreningens  klassiske logo med hestene inne i fossen, men utkastet blir mildest talt merkelig. Tre hester galopperer plutselig fram fra et lysende punkt på skjermen, og blir så brått oversprøytet av en kaskade med vann. Forsøk på å forklare at fossen er der først, før NTH-ingeniørene ser hestekreftene inne i den, har åpenbart prellet av. Designeren trekker seg ut av prosessen, og blir ikke sett igjen.

Den digitale læringskurven er bratt i mange deler av organisasjonen. Omtrent samtidig med at de siste elektriske skrivemaskinene med rettetast forsvinner ut av sekretariatet for godt, blir nettet et naturlig arbeidsverktøy. Foreningens jubileumsbok til 125-årsjubileet i 1999, får da også den megetsigende tittelen «Fra fossestrev til verdensvev».

Les jubileumsboken fra 1999 her

De første famlende nettsidene med roterende logoer og bokstaver, blir raskt erstattet av nye og mer brukervennlige løsninger.

I løpet av kort tid blir det utviklet en internettstrategi for foreningen. Et viktig element i denne er å tilby tillitsvalgte verktøy som gjør det lettere å gjøre jobben. Likeledes blir det viktig å vise foreningens samlede medlemstilbud på nettet, og presentere de ulike delene av organisasjonen på en interessevekkende måte for eksisterende og potensielle medlemmer.

Navneskiftet

1, januar 2004 skifter foreningen navn til Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening. Det nye domenenavnet www.tekna.no er da for lengst registrert, sammen med en rekke andre mulige navneforslag som dukket opp i løpet av denne prosessen.

NY VERSJON: Slik ser foreningens nettsider ut etter navneendringen i 2004. Tillitsvalgte kan her logge inn på det såkalte ekstranettet, og finne møtepapirer, referater og så videre. Dette erstattet de såkalte «E-rommene» for tillitsvalgte i tidligere versjoner, som var passordbeskyttet. Passordet var «Blix», etter foreningens grunnlegger Peter Andreas Blix.

I en stor profileringskampanje i landets største aviser gjøres navneskiftet kjent, med helsides annonser utformet av datidens kuleste reklamebyrå.  Første arbeidsdag i 2004 oppfordres det norske folk til å besøke tekna.no «for å se hva vi vil, og hvem vi er». Kort tid etter at papiravisene er på gata, kneler serveren på Teknas web-hotell på grunn av for mye trafikk. En nokså klar og direkte telefonsamtale mellom foreningens generalsekretær og hotelldirektøren løser problemet. Noen timer etter er de nye nettsidene oppe og står igjen, og den nye digitale tid er kommet for godt til Tekna.

Kort tid etter navneskiftet i 2004 har trådt i kraft, tar foreningen kontakt med Norges Idrettsforbund, og spør om man der fremdeles er interessert i domenenavnet. www.nif.no . Det er man i aller høyeste grad. Dermed får Norges Idrettsforbund vederlagsfritt overdra domenenavnet www.nif.no av Tekna, som en gest i forbindelse med det betydningsfulle og omfattende frivillighetsarbeidet som idretten står for i det norske samfunnet.

Som takk for dette blir Studentutvalget i foreningen invitert til VIP-tribunen på Ullevaal stadion som Norges Idrettsforbunds gjester, for å overvære fotballandskampen mellom Norge og Argentina den 22. august 2007.

Norge vinner 2-1.

Medlemskommunikasjon i 150 år

Kommunikasjon med medlemmene er en av de første tingene som Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening setter i gang med etter etableringen i 1874.

Slik starter foreningen for 150 år siden

Foreningens første leder Peter Andreas Blix begynner med å produsere «Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ», uten lønn på sin egen fritid.

Peter Andreas Blix - ingeniør, arkitekt, kunstner og organisasjonsmann

I 1878 utgir han 12 numre, og året etter hele 24. Blix finner interessante og aktuelle artikler i utenlandske tidsskrifter, og skriver referater av disse i «Organet». 

Da han forlater redaktørjobben etter to år, har foreningen  til og med fått statstilskudd til utgivelsene. Imidlertid går Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening og Den Polytekniske Forening i 1883 sammen om å gi ut «Teknisk Ugeblad», og «Organet» blir avviklet.

Verdens eldste

Teknisk Ukeblad har sine røtter tilbake til Polyteknisk Tidsskrift, som blir etablert allerede i 1853. Dette gjør faktisk publikasjonen til verdens eldste i sitt slag. Teknisk Ukeblad Media eies i dag av Tekna og NITO. Den siste papirutgaven av Teknisk Ukeblad blir trykket i desember 2024. Nettutgaven har et betydelig antall lesere pr. måned. Her finner du også det meget interessante digitaliserte arkivet, med utgaver tilbake til 1854.

Her er TUs digitalarkiv (krever innlogging)

I tillegg til Teknisk Ukeblad etablerer NIF medlemsavisen «Sivilingeniøren» i 1992. Avisen omdannes til Tekno Magasinet i 2001, og senere til «Tekna Magasinet» i 2004. «Tekna Magasinet» blir en ren nettpublikasjon i 2016.

Se Teknas digitale arkiv her

Foreningens navn var i 1995 Norske Sivilingeniørers Forening (NIF).

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.