1992: Over 1 200 medlemmer streiker i ti dager

Styret i privat sektor i foreningen har startet forhandler om revisjon av hovedavtalen med NHO i begynnelsen av juni, men forhandlingene trekker i langdrag.

Samtidig går de lokale lønnsforhandlingene usedvanlig tregt for bedriftsgruppene innenfor NHO-området.

Strid om hovedavtalen

Foreningen krever en ny bestemmelse inn i hovedavtalen om informasjon, samarbeid og medbestemmelse. NIF ønsker blant annet at bedriftene tidligst mulig skal drøfte omlegginger og endringer med de tillitsvalgte. Foreningen vil også at utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger som kan antas å få betydning for sysselsetting i flere bedrifter innen samme konsern, skal drøftes med de tillitsvalgte. Dette bør skje uten hensyn til om bedriftene er bundet av noen felles overenskomst. NHO vil ikke ha noe slikt nytt element inn i hovedavtalen.

KONFLIKTBEREDSKAP: Lønnsutviklingen for yngre NIF-medlemmer med høye studielån trekkes fram av foreningen i informasjonsmateriellet som utarbeides før streiken (Foto: Tekna).

Med hensyn til de lokale lønnsoppgjørene, har styret i privat sektor tidligere vedtatt at målsettingen med årets lønnskrav er at medlemmenes disponible kjøpekraft minst skal opprettholdes. I materialsamlingen som er utsendt til gruppene i forkant av lønnsoppgjørene, blir det understreket at mange NIF-medlemmer har opplevd en skatteskjerpelse i løpet av de fem siste årene. Samtidig påpeker foreningen at mange bedrifter ikke later til å respektere hovedavtalens bestemmelser om AK-tillegg (alders- og kvalifikasjonstillegg).

Svart september

I begynnelsen av september melder ca. 100 bedriftsgrupper i NHO-området inn status for de lokale forhandlingene. Fellesnevneren nærmest over hele linjen er lave lønnstilbud og mange brudd. Det er til dels svært betydelige gap mellom lønnskravene fra bedriftsgruppene og bedriftenes tilbud. Utenfor NHO-området i privat sektor er det dette året ingen brudd i de lokale lønnsforhandlingene.

Sentralstyring fra NHO?

I styret i privat sektor har man en klar oppfatning av at NHO søker å sentralstyre de lokale lønnsforhandlingene, uavhengig av den enkelte bedrifts økonomiske situasjon. Dette er i strid med hovedavtalen, som skal sikre differensierte lønnstilbud basert på bedriftens økonomi og den enkeltes kompetanse, dyktighet, innsats og ansvar. I slutten av måneden opplyser formannen i NIF-P Mari Wilhelmsen at styret har stilt forhandlingene om ny hovedavtale i bero, inntil den sentrale tvistebehandlingen er over.

Fire uker senere er denne sentrale tvistebehandlingen ennå ikke løst, og man sitter fortsatt igjen med ca. 40 bedriftsgrupper, som ennå ikke har kommet til enighet.

I begynnelsen av november vil styret i privat sektor ta stilling til om de samlede resultatene fra hovedavtalerevisjonen og tvistebehandlingen av de de uløste sakene skal aksepteres eller ikke. Dermed benytter NIF her den såkalte koblingsretten; man ser forhandlingene om revisjon av hovedavtalen og de uløste lokale forhandlingene i sammenheng.

Plassoppsigelser

Den 20. november melder NIF plassoppsigelse for over 1 200 medlemmer ved 21 bedrifter, hvor de lokale lønnsforhandlingene ennå ikke er løst.

STERK STREIKEGENERAL: Iver Pehrson, viseformann i styret for privat sektor i foreningen i 1992, står fram som en klar og bestemt talsmann under streiken (Foto: Tekna).

 Tre dager etter møtes representanter fra disse 21 bedriftsgruppene i Oslo for å forberede en eventuell streik. Her gjennomgår man konfliktberedskapen, og pressemeldinger, plakater, løpesedler og annet informasjonsmateriell blir godkjent.

Meklingen starter

Den 2. desember igangsettes meklingen om hovedavtalen og den sentrale tvistebehandlingen om de uløste lokale lønnsoppgjørene. Meklingen ledes av ingen ringere enn den legendariske riksmeklingsmannen Reidar Webster.

LEGENDARISK RIKSMEKLER: Reidar Webster leder meklingen mellom Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) og NHO i desember 1992 (Foto: Knut Fjeldstad, NTB).

Webster er kjent for å være svært erfaren og kunnskapsrik, og han er en enestående brobygger mellom partene i arbeidslivet.

NIF mottar søknader om dispensasjon fra en eventuell streik fra sju bedrifter i Prosessindustriens Landsforening i NHO. Samtlige søknader blir avslått.

Seks dager senere er siste meklingsdag. Meklingen starter i Riksmeglingsmannens lokaler den 8. desember klokken 1200, og fortsetter utover hele ettermiddagen, kvelden og natta.

Fortettet stemning

NIFs forhandlingsdelegasjon består av styret i privat sektor med viseformann Iver Pehrson i spissen, og en håndfull sekretariatsansatte. Stemningen er fortettet. Vil arbeidsgiverne komme opp med noe i siste øyeblikk for å unngå en streik? Hva må et slikt eventuelt tilbud inneholde for at NIF vil være villig til å akseptere det?  

Meklingen trekker i langdrag; man sørger for å få en matbit før restaurantene stenger.

Utpå kvelden kommer formannen i privat sektor Mari Wihelmsen innom for å hilse på, hun er for kort tid siden gått ut i fødselspermisjon. Rett etter at hun har trillet hjem med babyen, som hele forhandlingsdelegasjonen behørlig har beundret, kommer det et nytt tilbud på bordet fra NHO. Dette inneholder ingen substansielle endringer i hovedavtalen, men gir noe mer penger i de uløste lokale lønnsoppgjørene. Reaksjonen på dette er mildt sagt kjølig i NIFs forhandlingsdelegasjon, og dette blir umiddelbart formidlet til riksmeklingsmannen. Mer må legges på bordet.

Lang natts ferd mot dag

Det blir en lang natt for de som deltar, hvor svært lite skjer.

Fra enkelte blir det spekulert i om den svært drevne riksmeklingsmannen Reidar Webster prøver å trette ut partene, for å få dem til å akseptere en løsning.

Uansett, ved halvfemtiden om morgenen kommer han inn på møterommet hvor NIFs forhandlingsdelegasjon er samlet. Webster er iført en ny, nypresset skjorte. Med lav, nesten uhørlig stemme forteller han at det ikke vil komme noe nytt tilbud fra NHO. Han opplyser at han har vært i kontakt med kommunalministeren, og spurt om Regjeringen vil benytte tvungen lønnsnemd i samme øyeblikk som en eventuell streik blir bekjentgjort. Det vil ifølge riksmeklingsmannen Regjeringen ikke gjøre.

Webster reiser seg. -Så hvis dere vil streike, så er det ingenting i veien for det, sier han lavt, og forlater lokalet.

Etter en diskusjonsrunde rundt bordet, er konklusjonen klar en knapp time senere: Klokken 05.30 om morgenen den 9. desember 1992 beslutter NIFs forhandlingsdelegasjon at man ikke aksepterer arbeidsgivernes endelige tilbud. Den største streiken i privat sektor i foreningens historie er et faktum.

FORSØK PÅ SENTRALSTYRING: -Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) er en ansvarlig organisasjon som ikke streiker i utide, påpeker foreningen i en pressemelding når streiken er et faktum. Man viser til at forbitrelsen er stor blant medlemmene.

NHOs forhandlere ser sjokkerte ut i det de forlater lokalene samtidig med NIFs forhandlingsdelegasjon.

Dermed går 1 208 NIF-medlemmer går ut i streik fra arbeidsdagens begynnelse samme morgen, den 9. desember. 

Streiken

Bedriftsgruppene som er tatt ut streik, er: ABB Industri og Offshore A/S, ABB Nera Asker, Aker Engineering A/S, Alcatel Telecom Norway A/S, NFT Ericsson Communications, NILU, SI, NC, NFT, Norcontrol Automation, Norcontrol Simulation, Norcontrol Survey System, Jotun A/S, Norcem Brevik, Borregaard Fine Chemicals A/S, Titania A/S, Aker Stord A/S, ABB Nera Bergen, Siemens Bergen, Aker Verdal A/S og MARINTEK A/S.

Streiken er toppsak på NRK Dagsnytt klokken 0600, distribueres bredt av NTB og er hovedsak i de fleste nyhetsredaksjoner utover morgenen.

Klokken 1100 arrangerer NIF en pressekonferanse i Ingeniørenes Hus i Oslo, med samtlige store nyhetsredaksjoner til stede. Streikemøter blir arrangert i de 21 bedriftsgruppene som er tatt ut. Viseformannen i privat sektor i NIF Iver Pehrson står fram i massemedia utover dagen og kvelden som en klar og bestemt streikegeneral. Han forklarer bakgrunnen for streiken på NRK Dagsrevyen, mens TV2 dekker et streikemøte i Bergen. -Begeret fullt for sivilingeniørene, skriver Adresseavisen.

1982: Seier etter storstreik i kommunal sektor

Streiken blir gjennomført med stor besluttsomhet i alle bedriftsgruppene.

NHO varsler lockout

Den 11. desember trapper NHO opp konflikten ved å varsle lockout for om lag 500 NIF-medlemmer ved åtte bedrifter. I en pressemelding fra NHO heter det blant annet:

«Sivilingeniørenes streik medfører sterke konkurransevridninger. I mange bedrifter er de streikende nøkkelpersonell som lammer driften fullstendig. Det betyr at bedrifter som ikke er tatt ut i streik, får konkurransemessige fordeler. Ikke minst gjelder dette i bedrifter som jobber på prosjektbasis, særlig innen offshoresektoren. Noen av de berørte bedriftene er også inne i avgjørende faser i anbudskonkurranser. For å redusere skadevirkningene har NHO gått til plassoppsigelse for ca 500 sivilingeniører i åtte bedrifter. Dette er bedrifter i direkte konkurranse med de streikerammede. Plassoppsigelse gis med 14 dagers varsel. NHO håper at streiken er løst i god tid før varselet løper ut. De streikende sivilingeniørene er en høytlønnsgruppe som stiller krav om lønnsøkninger langt over det andre grupper har fått. Disse bedriftene er tatt ut: Kværner Engineering, Kværner Rosenberg, Kværner Rosenberg A/S, Kværner Egersund, Haugesund Mek. Verksted, ABB Global Engineering, Simrad Albatross, Ericsson A/S Asker og  Ericsson A/S Hisøy».

To dager senere sammenkaller Riksmeglingsmannen partene til ny mekling. NIF møter til meklingen under forståelse av at NHO har kommet med «signaler», mens mye tyder etter hvert på at det er varselet om lockout som er bakgrunnen for den nye meklingen. Uansett, den nye meklingen bryter sammen neste morgen rett etter kl 0700, etter nok en lang natt i Riksmeklingsmannens lokaler.

Tvungen lønnsnemd

Den 18. desember innkaller kommunalminister Gunnar Berge partene til et møte kl. 0830, og gjør dem kjent med at Regjeringen går for tvungen lønnsnemd.

NIF avslutter streiken, og de streikende medlemmene gjenopptar arbeidet så raskt det er praktisk mulig.

-En nødvendig streik

-Denne streiken var nødvendig, fordi motparten ikke tok vår forhandlingsrett på alvor, uttaler viseformann Iver Pehrson til medlemsavisen «Sivilingeniøren» kort tid etter at konflikten er avsluttet. -NHO var overhodet ikke villige til å gå inn i reelle forhandlinger med oss. Noe av årsaken til dette var at de ikke trodde at vi var villige til å sette makt bak våre krav. De var overbeviste om at vi ikke ville streike. Under meklingen fikk vi tilbud om svært begrensete lønnsøkninger ved 11 bedrifter. Vi følte at dette var smuler de ville delt ut likevel. Dermed var streiken et faktum.

-Sivilingeniøren er blitt proletarisert

Pehrson blir spurt om streik er et virkemiddel som passer for en organisasjon som NIF: -Foreningen har tradisjonelt vært en faglig organisasjon med vekt på faglige problemstillinger, og historisk sett er interessearbeidet relativt nytt i foreningen. Men uansett om vi liker det eller ikke, er sivilingeniøren blitt proletarisert gjennom de siste tiårene. For 25 år siden var det 90 prosent sjanse for at et NIF-medlem ville bli direktør eller leder. I dag er sannsynligheten 90 prosent for at vedkommende ikke blir det. Dette skaper behov for en ny organisasjon, med vektlegging på helt andre forhold, sier Pehrson. Han minner også om at streik er et lovlig virkemiddel i et demokratisk samfunn.

Imponert over kampviljen

STOR INTERESSE: Sivilingeniørstreiken vekker stor interesse i massemedia.

Pehrson er imponert over den fantastiske oppslutningen som de berørte medlemmene viste under streiken. -Jeg er imponert over at 1 208 sterkt individualistiske NIF-medlemmer var villige til å gå i takt på denne måten. Jeg er imponert over den gløden og besluttsomheten som preget mange av de streikemøtene jeg var på, sier Pehrson. Han er ikke like imponert over at NHO «valgte å gå ut i massemedia med bevisst uriktig informasjon om størrelsen på våre lønnskrav under den første delen av streiken».

-En positiv effekt

-NIF er en seriøs organisasjon som valgte å føre en redelig kamp med blanke våpen. Det hadde jeg også håpet at vår motpart ville gjort. Vi opplevde at rekkene ble ytterligere sluttet etter motpartens desinformasjon. Sivilingeniører liker ikke ukorrekte tallstørrelser, sier Iver Pehrson.

Han tror at streiken på litt lengre sikt vil ha en positiv effekt. -Forhåpentligvis har vi for alltid begravet forestillingen om at NIF aldri vil gå til konflikt. Nå har vi vist at vi kan og vil stå løpet ut hvis vi blir presset til det. Vi har vist at NIF-medlemmer ikke lenger vil finne seg i stemoderlig behandling på bedriftene i forhold til andre grupper arbeidstakere, sier Pehrson.

Rikslønnsnemdas kjennelse foreligger i april 1993. Hovedavtalen mellom NHO og NIF blir prolongert for en toårs periode. Rikslønnsnemda bekrefter at det foreligger en faktisk koblingsmulighet mellom revisjon av hovedavtalen og uavklarte lokale lønnsoppgjør.

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.