Ingeniørene og den teknisk-industrielle forskningen
Etter andre verdens krig foregikk en eksplosiv vekst i teknisk-industriell forskning både i verden og i Norge. I spissen for dette stod ingeniørene.
FRA PROBLEM TIL MULIGHET: Tekna-medlemmer spiller en stor rolle når klimautfordringene skal løses, kom det fram på seminaret (Foto: Getty).
Dette er noen av spørsmålene som ble tatt opp for kort tid siden på et Tekna-seminar om klima, hvor både fortid og fremtid sto i fokus.
Du kan se stremingen i opptak her: Tekna 150 år: I et klimaperspektiv
Tekna-medlemmenes betydning
Morten Svelle, som arbeider som konsulent, tok for seg hvordan miljøkrav og investeringer påvirker små og mellomstore bedrifter, med utgangspunkt i en undersøkelse som viste høy oppslutning for klima- og miljøtiltak, men lav tro på økonomisk lønnsomhet.
Fra Fagbevegelse: Arbeidslivet tror ikke at det lønner seg å gjennomføre miljøtiltak
-Motstand mot klima- og miljøtiltak er svært vanlige i begynnelsen. Industrieiere, investorer og kommunale myndigheter er alle ofte skeptiske til miljøtiltak. De argumenter ofte med at rensetiltakene ikke er nødvendige, at de koster for mye. Men det gjelder å følge med i utviklingen! Selskaper som ikke gjør det, går det dårlig med, sa Svelle, som viste til eksempler som Kodak og Norsk Data. Han delte erfaringer fra sitt internasjonale arbeid blant annet med miljøtiltak i Nordsjøen. Svelle argumenterte for at nødvendige miljøkrav ikke ødelegger økonomien, men kan fremme innovasjon, nye prosesser og bedre konkurranseevne. Han trakk fram resirkulering av aluminium og bruk av mikrosilika i betong som gode eksempler på dette – opprinnelige miljøproblemer blir her til milliardbutikk.
LOOK TO DRAMMEN: Byfornyelsen i Drammen ble trukket fram som et vellykket eksempel på hva som kan skje når gode krefter samarbeider om miljøtiltak (Foto: Getty).
Svelle trakk fram Drammen som et lysende eksempel på hvordan statlige miljøtiltak gjorde at kommunene snudde, at elva ble renset og at byen har fått tilbake sin fordums storhet. -Tekna-medlemmer har utvilsomt spilt en stor rolle i alle eksemplene jeg har trukket fram her, sa Svelle, til varm applaus fra salen.
Øyvind Nordli, som er forsker ved Meteorologisk institutt, fokuserte på historiske klimaendringer, med fokus på vannets rolle. Han beskrev utviklingen av vann som energikilde, fra starten og fram til moderne vannkraft. Nordli la vekt på miljøpåvirkningen av vannkraft, spesielt når det gjelder regulering av vann og tilhørende økologiske endringer, med eksempler fra Norge.
Aud Tennøy , som er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt, tok i sitt innlegg opp transportsektorens rolle i klimaendringene, og argumenterte for å redusere utbygging av nye veier for å kutte utslipp. Hun pekte på hvordan veibygging bidrar til store utslipp av klimagasser og beslaglegger verdifulle arealer. Tennøy viste til at å fokusere på forbedring av eksisterende infrastruktur er en bedre løsning, og hun fremhevet viktigheten av å tenke langsiktig for å nå Norges klimamål.
Overgang fra olje og gass
Overgangen fra olje og gass til grønnere energikilder sto også på programmet. Eivind Thomassen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, beskrev de store utfordringene knyttet til å redusere oljeproduksjonen på grunn av dens integrerte rolle i økonomien og sysselsettingen. Han pekte på hvordan Norges tidlige oljeinvesteringer har gjort det vanskelig å omstille seg til fornybar energi.
Kraft eller miljø?
MØTELEDER: Rasmus Benestad fra Tekna Klima (Foto: Tekna).
Haakon Thaulow, som er ekspert på vannressursforvaltning, fokuserte på vannkraftens historie som en nøkkelressurs for Norges industrialisering. -Bruk av vannkraft har vært aktuelt i hundrevis av år, men det var først da vi lærte å bruke strøm at vi fikk fart på Norge, sa han. Han gjennomgikk viktige milepæler i vannkraftens utvikling, inkludert konfliktene rundt Aurlandsdalen, Mardøla og Alta-utbygningen. Thaulow la vekt på fremtidige utfordringer, særlig når det gjelder balansen mellom kraftproduksjon og miljøbevaring.
Samlet sett ga presentasjonene verdifulle perspektiver på Norges klimahistorie, teknologiens og infrastrukturens innvirkning på energifremtiden, samt nødvendigheten av bærekraftige løsninger i transport og energi.
Rasmus Benestad fra fagnettverket Tekna Klima var møteleder. Du kan lese mer om fagnettverket Tekna Klima her
Her er streaming av seminaret: Tekna 150 år: I et klimaperspektiv
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.
