– Realfaginteressen dør ut i klasserommet – opprett forskerklubber!

Hvis ungdom møter ungdom, gir det nok drivkraft i seg selv til å skape nysgjerrighet og glede ved real- og naturvitenskaplige fag.

Det sier Tekna-medlem og realfaglærer Hossein Rostamzadeh ved Asker videregående skole. Han brenner for å opprette forskerklubber på fritiden, som gir elevene et miljø for å dyrke sin realfaginteresse.

– Slik det er i dag dør realfaginteressen ut i vanlige klasserom. Når ungdom får lov til å forske på egen hånd, på det de er interessert i uten skolens rammer og krav om å levere rapporter og vise resultater, blomstrer kreativiteten, er hans erfaring.

Flyktet fra Iran

Rostamzadeh som kom til Norge som kvoteflyktning fra Iran i 1992, forteller at han ble forbauset over at interessen for realfag blant unge var så liten i Norge i forhold til i Iran, selv om det var mye flottere bøker og utstyr her i landet.

Han oppdaget dette da han jobbet som lærervikar ved siden av fysikkstudier på Blindern. Hvorfor det er slik og hva som kan gjøres for å endre dette, har opptatt ham helt siden den gang.

Sammen med en annen lærer, Anne Gunn Stenstrøm, prøvde han ut et slags minikonsept av hvordan forskere jobber allerede i 1996-97 ved Stovner videregående. Da Hossein skiftet jobb fra Stovner til Bleiker videregående, fortsatte han arbeidet med å få elevene til å forske på ting. Han prøvde ut en utvidet versjon av Forskerspiren (et kompetansemål i naturfag) der han samarbeidet med professor Erik Knain og stipendiat Birgitte Bjønnes ved NMBU i mange år. Dette samarbeidet fikk etter hvert prosjektnavnet ElevForsk – Elever som forskere i naturfag, og det fikk støtte fra Forskningsrådet under ledelsen av professor Knain.

– I forskerklubben blir forskning innen naturvitenskap og matematikk bevisst dyrket fram slik at elevene blir stolte av å drive sin særinteresse, snarere enn å holde den skjult for andre, sierHosssein Rostamzadeh. Her bilder fra forskerklubben i Asker.

Stramme læreplaner

– Siden den gang har det skjedd mye med å forankre kompetansemålet Forskerspiren i læreplaner. Elevene skal blant annet forske på ting i realfagene. Likevel blir det ikke tid til å gjøre noe annet enn det som er innenfor rammene av kompetansemålene.

Flere deler bekymringen for realfagenes stilling i skolen. Tekna realfagslærerne ved Fredrik Gade har tidligere uttalt seg om at fysikkfaget er i ferd med å forsvinne fra skolene, og at mange skoler nå sliter med å opprettholde et godt tilbud til elever i faget.

I 2016-2017 fikk Hossein grønt lyst fra Asker Videregående for å prøve et konsept med en forskerklubb for elever i videregående og på ungdomsskolen. I regi av skolen søkte han og fikk cirka 100 000 kroner per år fra Asker kommune, og cirka 200 000 kroner utstyrsstipend fra Sparebankstiftelsen, og fikk i stand et formelt samarbeid mellom kommunen og Asker videregående.

Les også Mangler 106 realfaglektorer

Stans med korona-pandemien

Rektor ved Asker videregående Cathrine Kittilsen Zandjani opplyser at det den gang var en uttalt realfagsatsing i Asker kommune, og at prosjektet ved skolen var et av flere tiltak i kommunen som fikk støtte.

– Jeg startet da en gratis forskerklubb for 25-30 elever to timer hver onsdag i skoleåret 2017-2018. Hovedidéen var at ungdommene skulle forske på realfaglige problemstillinger – helst ut fra ideer de hadde og ting de selv lurte på, sier Hossein.

Her er Hossein Rostamzadeh med elever som viser sin presentasjon av hvordan de fant ut at man kan lage en matematisk ligning for hvor lang avstand det blir til neste bladutspring på en plantestilk.

Han forteller at elevene som deltok var interessert i alt fra programmering, fysikk, kjemi, biologi astrofysikk, matematikk og andre naturfag. Hosseins rolle ble å skaffe utstyr, veilede, og gå rundt å hjelpe og oppmuntre dem.

Han driftet forskerklubben til korona-pandemien kom i 2020. Etter det ble det full stans i to år.

Dette er ikke lekeforskning

Dessverre satte Koronapandemien en kraftig brems på aktiviteten i skolens forskerklubb, og det har vært vanskelig å få støtte i den nye storkommunen som Asker har blitt etter kommunesammenslåing.

– Veldig synd, synes Hossein som forteller om gode resultater av forskerklubben. Han forteller at foreldrene også var veldig fornøyde og takknemlige for opplegget.

– Bruk Storbritannias modell

Ifølge Hossein blomstret innadvendte elever opp og fant hverandre gjennom like interesser. Av de som har deltatt på forskerklubben har mange vært med og fått priser i matteolympiaden og lignende konkurranser, og 15-16 har fått diplomer hvert år for bidrag til ekte forskning.

Det siste er i regi av den britiske organisasjonen IRIS (The Institute for Research in School) der Asker videregående er den eneste skandinaviske skolen som deltar. Hossein forteller at han er kjempeinspirert av deres opplegg i Storbritannia.

Teamet til IRIS består nå av flere enn 15 forskere, universitetsprofessorer og pedagoger. IRIS har aktivitet på mer enn 375 skoler over hele Storbritannia hvor alle jobber med autentisk forskning koblet til ulike universiteter, industri og andre forskningssentra.

– Dette er veien å gå i Norge også, mener Hossein Romstamzadeh.

Unge er kreative fritenkere

Siden 2017 har Hossein og hans elever deltatt i et stort internasjonalt forskningsprosjekt der de forsker på satellittbilder fra Antarktis og Arktis. Og de har fått stor anerkjennelse for arbeidet av IRIS.

– Vi på Asker videregående er virkelig stolte over å være en IRIS-partnerskole helt siden 2017, og har bidratt med toppresultater. Hvis du søker på «Asker» på IRIS ser du deler av våre elevers bidrag til internasjonal forskning om isbreene på Antarktis.

Hossein Rostamzadeh poengterer at dette ikke er lekeforskning.

– Elevene gjør noe nyttig og blir kjempestolte og motiverte. Jeg har mange ganger blitt overrasket over hvor kreative de kan være. De har kanskje et spørsmål som snur ting opp-ned, og jeg spør meg selv hvorfor vi ikke har sett det på den måten før.

Han forteller at noen andre elever vant 4. plass i Europa i en konkurranse der de lagde infografikk om sola, på invitasjon fra Universitetet i Oslo. 

– Tenåringer er kreative fritenkere. De tenker ofte utenfor boksen, og hvis de gis ansvar blir de interesserte og kjempestolte over å bidra, er Rostamzadehs erfaring.

Elever blir stolte når de bidrar i ekte forskning. Her faksimile av en presentasjon av studier Asker-elever har levert via IRIS til isbreforskning.

Ifølge han er det en kjent pedagogisk effekt (Peer to Peer Collaboration Effect)  at elever oppfatter ting mye bedre fra andre elever enn fra en lærer.

Han minner om at det er dagens unge som skal finne løsningene i fremtiden på områder som energikrise, klimakrise, genteknologi og nye bærekraftige teknologier.

–  England ligger langt foran oss i å dyrke realfagtalenter. Vi må bli bedre til å skape miljøer der de kan dyrke frem interessene sine sammen med andre unge. Jeg er overbevist om at vi i Norge kan gjøre en like god jobb som IRIS for å skape et nasjonalt nettverk for elever med interesserte for naturvitenskap, matematikk og lignende. 

Les også Penger skal ikke stå i veien for fysikk 

Ønsker en nasjonal prototype 

Etter koronapandemien har Asker videregående holdt opplegget med forskerklubb bittelitt i live, men veldig redusert. Rektor Cathrine Kittilsen Zandjani opplyser at Hossein Romstamzadeh er frikjøpt cirka 2 prosent av stillingen til å drive forskerklubb i en midttime en gang i uken. Hun skulle gjerne ønske at de hadde hatt rom for mer.

– For alle som har deltatt i forskerklubben har det vært veldig positivt, og Hossein Rostamzadeh gjør en veldig god jobb med en spennende vinkling, sier hun.

Hossein Romstamzadeh mener er det viktig at tilbudet skal være gratis og at det bør foregå på fritiden etter skolen.

Tenåringer tenker ofte utenfor boksen

– Det trengs ikke så mye utstyr, det som finnes på skolens naturfaglab er som regel mer enn godt nok, sier han.

Hans drøm og store ønske er at alle skoler skal kunne frigjøre minst 1-2 lærere 2-4 timer i uken for å drifte forskerklubber på kveldstid utenom skoletiden.

– Jeg kunne tenke meg at det etableres et nettverk for ildsjeler av lærere, og at konseptet «Forskerklubben» prøves ut.

Han foreslår at Tekna kunne være pådriver for å starte opp en slik prototyp, både fordi foreningen har et stort nettverk av realfaglærere og kan knytte kontakter med industri, fagmiljøer, forskningssentre, universiteter og høyskoler.

– Det kunne først prøves ut på noen få skoler, før det ble satt i gang regionalt, og så nasjonalt, sier han.

 Ansvarlig for realfagsatsingen i Tekna, Ane Hagtvedt, sier at Tekna er veldig glad for Hosseins engasjement.

–  Jeg håper det er til inspirasjon for mange, og en nasjonal, forskningsbasert prototype hadde utvilsomt gavnet mange! Det er viktig at gode initiativ som dette systematiseres, slik at elever over hele landet får tilgang til god, praktisk og variert undervisning. Realfagene er enkle å gjøre praktiske, men tilbakemeldingen fra lærere i dag, er at de mangler ressurser, sier Hagtvedt.