– Staten sprer løgner om oss

Applausen runget da omkring 300 mennesker i gule streikevester sist onsdag stilte opp foran Stortinget for å få med seg streikeappellene fra leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne stat, Kari Tønnesen Nordli og president i Tekna, Elisabet Haugsbø.

– Regjeringen vil ha en monopolisering av fagforeninger, sa Elisabet Haugsbø, president i Tekna, under streikemarkeringen foran Stortinget, og tilføyde at vi gir oss aldri på retten til dagens avtale.

En uke etter at Akademikerne stat og Unio gikk til streik 24. mai er nesten 1900 medlemmer i Akademikerne tatt ut i streik. Mandag 3. juni er der varslet at ytterligere 378 medlemmer tas ut i streik. Av disse vil 474 være Tekna-medlemmer.

– Det er utrolig problematisk at regeringen bestemmer kusen i lønnsforhanldinger , sa leder i Akademikerne stat Kari Tønnesen Nordli.

Lønn etter kompetanse

Mens staten ønsker å sentralisere lønnsfordelingen, streiker Akademikerne stat og Unio for retten til å beholde dagens hovedtariffavtale der hele potten fordeles lokalt ute i den enkelte virksomhet. De mener at lønn skal reflektere kompetanse og ansvar der det faktisk trengs.

Se Akademikerne trapper opp streiken– nå må staten forstå alvoret

 Ifølge leder i Akademikerne stat, Kari Nordli er det utrolig problematisk at det er regjeringen som bestemmer kursen i lønnsforhandlingene gjennom tette bånd til LO og YS.

–  Det er ikke bra for virksomhetene, for rekruttering og utfordringene med å beholde høyt utdanna ansatte.

Siden 2016 har Akademikerne stat hatt en tariffavtale der hele potten fordeles lokalt i den enkelte virksomhet, mens LO og YS har fortsatt med sentral lønnsdannelse. I 2022 gikk også Unio inn på samme type avtale som Akademikerne stat, noe Nordli sier hun er veldig glad for.

Les også Andreas er villig til  streike lenge

Dårlige erfaringer med sentrale oppgjør

Nordli forklarte tilhørerne foran Stortinget hvorfor en egen avtale er så viktig.  

– For det første, så er det viktig fordi vi har utrolig dårlig erfaring med sentrale oppgjør. Før 2016 ble 70-80 % av potten i sentrale tillegg brukt på en felles tabell, som i ni av ti oppgjør ble gitt med en lavtlønnsprofil.

Ifølge Nordli er det ikke vanskelig å skjønne behovet for lavtlønnsprofil i enkelte oppgjør med høy prisvekst.

– Men hvis du har en lavtlønnsprofil i nesten alle oppgjør, år etter år, så blir avstanden mellom de med høy utdanning og de med lav eller ingen utdanning veldig liten etter hvert. Det LO vil gi i lavlønnstillegg tas fra midler som kunne vært brukt på å beholde og rekruttere de med lang utdanning, sa Kari Tønnesen Nordli.

Ifølge lederen av Akademikerne stat er det heller ikke noen lavtlønnsproblematikk i staten.

– Under fem prosent av de som jobber i staten kan defineres som lavtlønte. Gjennomgående har altså en som jobber i staten i dag og er definert som en med lav utdanning ofte langt bedre lønn i staten enn de har i privat sektor, sa hun.

Et åte i revesaksa – hadde ikke sluppet ut

Hun mener at lokale parter er best til å se hvilke behov man har.

– De ulike virksomhetene har en mye sterkere motivasjon for å tenke. Hvordan skal jeg bruke de lønnsmidlene vi har til å gi en fordeling som ble bidrar til at vi kan løse samfunnsoppdraget vårt, sa Kari Tønnesen Nordli.

Angående påstanden om at folk ikke får lik lønn for likt arbeid sier Nordli at det er ikke sånn at Teknas forhandlere ikke er opptatt av laget.

– Det hadde vi fort merket på medlemsutviklingen. De er opptatt av laget, og vi er opptatt av å rette opp ubegrunnede skjevheter uansett om det handler om kjønn eller sjenanse eller andre ting.

– Hvorfor er  ikke 75 prosent i lokale lønnsmidler og 25 prosent til sentrale forhandlinger, som staten har tilbudt, godt nok?

–  Det tilbudet var et åte som lå i revesaksa. Dette hadde vi ingen garanti for at vi kom til å møte de senere år. Vi har fortsatt en regjering som er sterkt knyttet til LO og LOs prioriteringer. Vi har ingen garantier og jeg er helt sikker på det at i det øyeblikket vi hadde vært på samme avtalemodell, så hadde vi aldri sluppet ut igjen. Det er det viktigste for meg, sa Kari Tønnesen Nordli.

Tekna-president Elisabet Haugsbø mener staten sprer løgner om at medlemmer i Akademikerne er usolidariske.

–  Staten verdsetter ikke kompetanse

President i Tekna Elisabet Haugsbø fulgte opp med å si at hun synes det er veldig synd og trist at vi har en stat som ikke verdsetter kompetanse, som er den største verdien vi har i Norge.

Haugsbø var opptatt av å avvise løgnene hun mener staten har servert om de streikende de siste dagene.

–  Den første løgnen er, at vi opptrer usolidarisk og urettferdig. Når vi tar vare på våre medlemmer, så jobber vi tydeligvis for forskjeller, men når LO gjør det samme så er det helt greit. Det her stemmer jo selvfølgelig ikke, for det er jo nettopp vår måte å fordele lønn på som gjør at du blir sett –  at din innsats reflekteres i lønnen som du får. Det mener vi er rettferdig, sa Tekna-presidenten.

Den andre løgnen mente hun var at flere tilsatte i staten får ulik lønn for likt arbeid.

– Det her er ei dokumentert tåkelegging av  det reelle problemet. For det faktiske problemet er jo at du som jobber i staten tjener betydelig dårligere enn dine kollegaer i private sektor, sa Haugsbø.

Den tredje løgnen mente hun staten kommer med når den påstår, at den har strekt seg langt for å imøtekomme oss.

– Starten mener jo at nå er det bare å.starte forhandlingene igjen. Det eneste vi må gjøre er å godta hundre prosent av deres krav. Det er skikkelig provoserende, sa Haugsbø som mente at  dersom staten ønsker å strekke seg, så får de rykke tilbake igjen til start.

– Vi kommer aldri til å godta noen ting som er dårligere enn den opprinnelige avtalen som vi har i dag, og det er full lokal fordeling av lønnsmidlene der du jobber. Det er kun der du kan få den lønna du faktisk fortjener, sa Tekna-presidenten.