Hvem har rettigheter til det du produserer i arbeidsforholdet ditt?

Vi skal her se nærmere på de såkalte intellektuelle arbeidsresultatene, også omtalt som immaterielle rettigheter. Og hvem som eier disse: deg, bedriften eller kanskje begge?

De typiske objektene for slike spørsmål er:

• oppfinnelser
• åndsverk
• design
• varemerker

Der disse er et resultat av din skapende innsats. Vi vil fokusere på oppfinnelser og åndsverk, som er det våre medlemmer har mest spørsmål knyttet til.

Felles for dem alle er at de oppstår hos personer og at de ved unnfangelsen eies av den som har skapt dem. Jussen er imidlertid slik at arbeidsgiver på nærmere vilkår vil kunne være berettiget å overta rettigheter, helt eller delvis. Det gjelder selv om arbeidsavtalen ikke sier noe om temaet.

Vår erfaring er at arbeidsavtalen eller tillegg til den, ofte regulerer slik overføring på en måte som er fordelaktig for bedriften, og på bekostning av den ansattes rettsstilling. Rettstilstanden tillater langt på vei slike avtaler, men vi ber våre medlemmer om å være kritisk til om bedriften betinger seg rettigheter til mer enn den strengt tatt trenger («må overta» eller «kjekt å overta?») og kanskje også for mer enn det som samsvarer med hva den ansatte mottar lønn for.

Ytelse mot ytelse

Et greit utgangspunkt for problematikken om eierskap er det avtalerettslige prinsippet om «ytelse mot ytelse». Du får lønn, og arbeidsgiver får resultatene av ditt lønnede arbeid som din motytelse.

Spørsmål oppstår typisk der du har skapt noe som egentlig ikke er omfattet av det du er lønnet for å gjøre. Eller der anvendelsesområdet for det du har laget går utenfor bedriftens virkeområde.

Reglene for overføring av rettigheter til bedriften og eventuelt rett til tilleggsvederlag er forskjellig regulert i de bestemmelser vi har om oppfinnelser og åndsverk.

Advokatene i Tekna har lang erfaring i å rådgi medlemmer om hvordan ulike typer av ansattes immaterialrettigheter kan håndteres, både ved inngåelse av arbeidskontrakt og ved senere diskusjoner om arbeidstakers rettigheter som berører slike nevnte grensedragninger.

Oppfinnelser i arbeidsforhold – patentrettigheter

Hva er et patent?

Et patent er en enerett til en oppfinnelse etter reglene i patentloven. En slik enerett gis bare til tekniske løsninger som er nye i forhold til hva som allerede er kjent, og som skiller seg vesentlig fra dette.

Hvem eier oppfinnelsen?

Arbeidstaker har i utgangspunktet samme rett til sin oppfinnelse som andre oppfinnere har. Dette er presisert i arbeidstakeroppfinnelsesloven § 3.

Retten begrenses i praksis av forskjellige bestemmelser som gir arbeidsgiver slike rettigheter på arbeidstakers bekostning. Begrensninger følger av lovens § 4 og ofte også av arbeidsavtalen eller annet særskilt regelverk (for eksempel personalhåndbok). For slik overgang av rettigheter skal det som et utgangspunkt gis et vederlag til arbeidstaker, se § 7. Mer om slik forhåndsavtalt rettighetsfraskrivelse og vederlagsspørsmål nedenfor.

Arbeidstakers varslingsplikt

Har du funnet opp noe nytt på jobben, må du orientere arbeidsgiver om oppfinnelsen.

Etter at en oppfinnelse er gjort, eller man tror man kan ha kommet fram til noe mulig nytt, må arbeidstaker etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 5 uten unødig opphold orientere arbeidsgiver skriftlig om oppfinnelsen. Virksomheten skal således gis en mulighet til å vurdere om den skal benytte seg av sin rett til å overta rettigheter til denne.

Ønsker virksomheten rettigheter til oppfinnelsen, må den etter § 6 gi skriftlig tilbakemelding til oppfinner innen fire måneder etter at den mottok varselet om oppfinnelsen. Ved varsel og tilbakemelding etter §§ 5 og 6, kan e-post benyttes.

Viktig å overholde

Det er viktig at partene overholder disse reglene om underretning. Mangel på tydelig varsel og tilbakemelding fra virksomheten kan føre til uklarhet og konflikter om hvem som har rett til oppfinnelsen og om det er noe å klandre partene. Spesielt når muligheten for patentbeskyttelse forsvinner fordi tiden går og andre søknader om tilnærmet lik innovasjon kommer foran i køen over hva som er nytt for patentmyndighetene.

Mange arbeidsavtaler, eller annen supplerende avtale, sier at arbeidsgiver vil oppnå rett til overtakelse av oppfinnelsen uten særskilt varsel eller tilbakemelding. Slike avtaler forenkler situasjonen for bedriften og er rettslig gyldige, men har den svakheten at bedriften ofte taper moment knyttet til vurderinger av om de skal satse på oppfinnelsen kommersielt.

Reglene om varsling og tilbakemelding har som formål, utover å tydeliggjøre hvem som har rettigheter, at det ikke skal gå for lang tid til en eventuell patentsøknad fra bedriftens side. Ventes det for lenge, kan sjansen for patentering gå tapt ved at en annen tilsvarende teknologi patentsøkes først, og derved hindre muligheten til å utnytte ideen kommersielt som en enerett.

Lovgivers tanke er at fire måneder bør være tilstrekkelig for å vurdere om det er interessant å søke patent. Arbeidsgiver er derfor etter loven gitt en førsterett til å kunne overta oppfinnelse gjort av ansatte. Etter det tidspunktet er arbeidstaker fri til å råde over oppfinnelsen, forutsatt at ikke arbeidsavtalen eller annen avtale gir bedriften bedre rettigheter.

Arbeidsgivers rettigheter til å overta oppfinnelser

Omfanget av arbeidsgiverens rett til oppfinnelsen avhenger av hvor nær tilknytning det er mellom arbeidsforholdet og oppfinnelsen, og om oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Loven opererer med tre grader av tilknytning.

1. Har oppfinnelsen blitt til i forbindelse med en nærmere definert arbeidsoppgave, er det naturlig at en arbeidsgiver som har finansiert og tilrettelagt for idéutviklingen bak oppfinnelsen, gis rett til å overta denne helt eller delvis.
2. Oppfinnelsen kan også være gjort uten, eller med fjernere, tilknytning til arbeidsoppgavene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller kreve å benytte oppfinnelsen i sin virksomhet.
3. Ønsker virksomheten å overta en mer omfattende rett, har den fortrinnsrett til å inngå avtale med oppfinneren om dette. Overfor oppfinnelser som er blitt til utenfor arbeidsforholdet, har arbeidsgiver en fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om overtagelse av rettighetene. Det vil også her være et vilkår at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.

De formelle vilkårene for å oppnå patent påvirkes ikke av at det er arbeidsgiver som står som søker. Oppfinnerne må uansett, som nevnt ovenfor, navngis som oppfinner i patentsøknaden. Det er vanlig å operere med egne skjemaer som dokumenterer overdragelse av rett til oppfinnelsen mellom partene i arbeidsforholdet.

Opphavsrettigheter i arbeidsforhold

Hva er opphavsrett?

Opphavsrett er en enerett til «åndsverket» man har skapt. Hva som er opphavsrettigheter og hva de går ut på er regulert i åndsverkloven. Til åndsverkene hører typisk litterære, kunstneriske eller vitenskapelige frembringelser som er uttrykk for en viss original og individuell skapende åndsinnsats fra opphaverens side, det vil si som har såkalt «verkshøyde».

Slike verk kan for eksempel være: (se åndsverkloven § 1)

• Alle typer tekster, blant annet av skjønnlitterær og faglitterær art
• Muntlige foredrag og presentasjoner
• Sceneverk, både dramatiske, musikkdramatiske og koreografiske verk, pantomimer og hørespill
• Databaser og datamaskinprogrammer (som tilfredsstiller kravet til verkshøyde)
• Bygningskunst, både tegninger og modeller, samt selve byggverket
• Kart, samt tegninger og grafiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art
• Oversettelser og andre bearbeidelser av verk som er nevnt over.

Med opphavsretten til et åndsverk har du også de kommersielle rettighetene

Dersom du har opphavsretten til et åndsverk, har du enerett til å fremstille eksemplarer av det i enhver form og til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Dette omtales ofte som de «kommersielle rettighetene» til verket. Er du «opphaver» kan du nekte andre å vise eller fremføre verket offentlig eller nekte andre å selge eksemplarer av verket uten etter avtale med deg.

Opphavsretten innebærer, i likhet med patentretten, også en rett til å bli navngitt som opphaver / oppfinner. Opphavere har også krav på at verket ikke utnyttes på en måte som er krenkende overfor seg eller verket i seg selv (respektretten). Navneretten og respektretten utgjør såkalte «ideelle» rettigheter. De ideelle rettighetene kan ikke overdras, og vil dermed alltid ligge hos deg som opphaver. Du kan lese mer om dette i Opphavsrett - en oversikt.

Overføring av opphavsrett til arbeidsgiver

Regler om overføring av rettigheter i arbeidsforhold følger dels av åndsverkloven, men likevel i hovedsak av uskreven rett; sedvanerett og som vi senere skal se, også i betydelig grad av avtaleregulering mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Opphavsretten til verk skapt i arbeidsforhold går uten nærmere avtale over til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Dette forutsetter at utviklingen av verket er omfattet av den ansattes oppgaver i arbeidsforholdet og at overføringen ellers ikke anses som urimelig utfra de konkrete forhold.

Følgelig får bedriften ikke opphavsretten til verk skapt av den ansatte på fritiden eller utenfor det som er hens oppgaver som ansatt.

Prinsippet om «nødvendig» -het innebærer videre en avgrensning av hva bedriften erverver gjennom arbeidsforholdet: Annen anvendelse av verket enn den den som kan gjøres av bedriften selv vil være i behold hos opphaveren. Arbeidsgiver får altså som et utgangspunkt kun egentlig en bruksrett innen egen virksomhet.

Særlig om dataprogram

En særbestemmelse i åndsverkloven § 71, sier at rettighetene til dataprogrammer går over til arbeidsgiver dersom ikke annet er avtalt, altså det motsatte av det som ellers gjelder.

Loven har ellers ingen bestemmelser om overgang av opphavsrett i arbeidsforhold.

Datamaskinprogrammer kan være så spesielle at de anses å ha verkshøyde som åndsverk etter § 2, annet ledd, bokstav l. Men selv om de ikke skulle ha verkshøyde, vil de likevel være omfattet av regelen i § 71. Samtidig kan slike programmer også oppnå patentvern. Noe som «bare» utgjør programmer for datamaskiner regnes vanligvis ikke som oppfinnelse, se patentloven § 1, annet ledd.

Etter § 71, og med de begrensninger som ellers følger av loven, går derfor opphavsretten til datamaskinprogrammer skapt av en forsker ved et universitet under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger, over til arbeidsgiver med mindre annet er avtalt. Noen publiseringsrett tilligger da heller ikke opphaveren, selv om programmet kvalifiserer til patentbeskyttelse. Slik publiseringsrett kan imidlertid være sikret i andre regelverk, typisk i retningslinjer ved universiteter og høgskoler.

Tvil om hva ansettelsesforholdet medfører av overføring av rettigheter

I opphavsretten opereres det med et spesialitetsprinsipp om tolking av avtaler om overdragelse av rettigheter: åndsverkloven § 67 annet ledd:

«Ved overdragelse av opphavsrett skal opphaveren ikke anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for.»;

I sammenheng med overgang av rettigheter i arbeidsforhold medfører dette at retten til verk som knyttes til virksomheten, men som må holdes utenfor opphaverens arbeidsoppgaver og forventede prestasjoner i henhold til stilling, faller utenfor arbeidsgivers overtakelsesrett. Ved tvil om arbeidsforholdet omfatter slike prestasjoner som det aktuelle verket representerer, skal tilfellet avgjøres til arbeidstakers (opphaverens) gunst.

Sammenligner vi med oppfinnelsene ser vi at noen slik beskyttelse av ansatte ikke gjelder for det som er patenterbart.

Forskjellen er dels begrunnet i det antatt sterkere personlige preg og tilknytning til opphaveren som gjelder for åndsverk sammenlignet med hva som normalt gjelder for ideer av rent teknisk karakter; for oppfinnelsene.

Vederlag for overføring av opphavsrettigheter?

Det er ikke krav om at det generelt ytes særskilt vederlag for overdragelse av opphavsrettigheter i arbeidsforhold. Særskilt vederlag eller godtgjørelse bør likevel vurderes der det anses rimelig, for eksempel fordi bedriften har oppnådd en fordel som ikke står i samsvar med den lønnen opphaveren ellers mottar. Det kan også være et ekstra incentiv for skapende innsats blant ansatte når man ser at slikt premieres særskilt.

Åndsverkloven § 69 anviser riktignok et «rimelig vederlag» til opphaver ved overdragelse, men dette er imidlertid først og fremst myntet på utøvende kunstnere og sammenliknbare opphavere. Det kan likevel også tenkes benyttet for eksempel ved overdragelse av undervisningsverk og lignende.

Vederlag for overføring av oppfinnerrettigheter

For oppfinnelsene stiller det seg annerledes enn for åndsverk. Arbeidstaker har, ved virksomhetens overtakelse av rettigheter til en oppfinnelse, krav på en «rimelig godtgjøring», etter arbeidstakeroppfinnerloven § 7. Dette gjelder likevel ikke der verdien av oppfinnelsen ikke overstiger det som kunne forventes ut fra arbeidstakers lønns- og ansettelsesforhold.

Verdien skal beregnes skjønnsmessig, basert på sakens konkrete omstendigheter.

Det finnes ingen oversikt over vanlig praksis for vederlagsfastsettelse. I tillegg er det lite rettspraksis på dette området. Det kan derfor være vanskelig å anslå et rimelig vederlag.

Mange usikre faktorer

Et spesielt kompliserende forhold er at det normalt tar lang tid fra ideen unnfanges til den eventuelt kommersialiseres. Og i løpet av patentets levetid vil det være mange ytterligere usikkerhetsfaktorer, som for eksempel markedets tilgang på konkurrerende teknologi. Videre er det normalt nødvendig med omfattende risikovillig kapitalinnsats, samt tilgang til markedet gjennom en aktør som kjenner dette for at prosessen skal krones med suksess.

Å fastsette et vederlag til oppfinneren på et tidlig stadium er en svært usikker øvelse

Selv om den tekniske ideen er selve kjernen i satsingen, blir oppfinnerens innsats til det kommersielle potensialet kanskje forholdsvis beskjeden totalt sett. Å skulle fastsette et vederlag til oppfinneren på et tidlig stadium blir blant annet av disse grunner en svært usikker øvelse. Av denne årsak sikrer lovens § 10 oppfinneren adgang til gjenopptakelse av vederlagsspørsmålet hvis bestemmende forhold har endret seg vesentlig.

Ved fastsettelse av godtgjørelsen etter § 7 skal det særlig tas hensyn til:

• Oppfinnelsens verdi
• Omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt
• Arbeidstakerens ansettelsesvilkår
• Den betydning ansettelsen for øvrig har hatt for at oppfinnelsen ble til

Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser

Dersom partene ikke kommer til enighet om vederlagsspørsmålet eller om andre deler av rettighetsovergangen, kan hver av partene bringe saken inn for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser.

Nemnda har som oppgave å hjelpe partene til å komme frem til en løsning som begge kan leve med, blant annet ved å foreslå et balansert forlik. Tekna tar saker til Meklingsnemnda kostnadsfritt for sine medlemmer innenfor rammen av vårt tilbud om juridisk bistand. Oppnås ikke det arbeidstaker anses å være rimelig godtgjøring gjennom nemndsbehandling kan saken bringes inn for domstolene. Merk at mekling i Nemnda ikke er et vilkår for domstolsbehandling, men en frivillig ordning.

Avtaler om overføring av opphavsrettigheter og oppfinnelser

Selv om overgang av rettigheter til arbeidsgiver gjelder som et alminnelig prinsipp for alle arbeidsforhold, er det nokså vanlig å regulere dette i arbeidsavtalen direkte eller i tilleggsavtaler til den. I en del tilfeller uttrykker avtalen det som uansett gjelder etter rettstilstanden, såkalt «bakgrunnsrett», som en bevisstgjøring for partene.

Partene er gitt stor frihet av lovgiver til å inngå avtaler som fraviker fra bakgrunnsretten. Hverken åndsverkloven eller oppfinnerlovene (patentloven og arbeidstakeroppfinnerloven) setter grenser for bedriftens adgang til å kreve overført til seg ansattes innovasjon selv om den skulle ha som har lite eller ingenting med deres arbeidsforhold å gjøre. Se arbeidstakeroppfinnerloven § 2.

Unntatt fra dette er likevel som nevnt de ideelle rettighetene (navneretten og respektretten).

Typiske avtalte avvik fra bakgrunnsretten er at:

• alt du som ansatt skaper mens du er ansatt tilhører arbeidsgiver
• uten noen nærmere vurdering innenfor en tidsfrist
• uten at det er noen faktisk tilknytning mellom arbeidsforholdet og innovasjonen, for eksmpel at oppfinnelsen er et resultat av arbeid du er instruert om å utføre
• Innovasjon som blir kjent en periode – for eksempel ett år etter at du har sluttet – skal tilhøre din gamle arbeidsgiver, ikke den nye – der du faktisk har gjort arbeidet som førte til oppfinnelsen

Et viktig unntak fra avtalefriheten er § 7 i arbeidstakeroppfinnerloven, som nevnt over. En avtale der en ansatt fraskriver seg retten til rimelig vederlag før en oppfinnelse er gjort, er derfor rettslig ugyldig.

Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver tilbyr nyansatte arbeidskontrakter som begrenser ansattes rettigheter etter loven, som eksemplifisert over. Tekna er skeptiske til ukritisk begrensning av slik art. Både fordi det går direkte på bekostning av den ansattes interesser og også fordi det benyttes i tilfeller bedriften ikke har noen rimelige utsikter til at vedkommende ut fra arbeidsforholdet skal frembringe oppfinnelser og lignende.

I sær kan slike avtaler bli urimelige der de resulterer i at bedriften får fullt eierskap, ikke bare bruksrett i egen virksomhet, til oppfinnelse gjort langt på siden av den ansattes arbeids- og ansvarsområder for hens lønnsarbeid.

Vi opplever at en del arbeidsgivere på dette feltet utnytter sin sterke forhandlingsposisjon til å skaffe fordeler utover det rimelige.

Tekna mener det kan virke hemmende på innovasjon og redusere ansattes mulighet til å bli verdsatt for sine kreative bidrag, blant annet ved å frata dem medeierskap til egne ideer. Vi mener de løsninger som loven gir generelt danner en tilfredsstillende balanse mellom partenes interesser. Det vil derfor normalt være en egnet løsning å la kontrakten henvise til denne lovens bestemmelser som gjeldende i partsforholdet. Gjøres det ingen regulering av slik art i arbeidsavtalen, vil loven komme til anvendelse fullt ut.

Merk deg at arbeidstakeroppfinnerloven er ment å være en lov til beskyttelse av den ansattes posisjon.

Tekna forventer at bedrifter som ønsker avtaler som gir dem større rettigheter enn det som følger av bakgrunnsretten kan redegjøre for sitt konkrete behov for en avvikende regulering. Merk deg at arbeidstakeroppfinnerloven er ment å være en lov til beskyttelse av den ansattes posisjon. Vi oppfordrer medlemmer til å be bedriften begrunne konkret sitt behov for å overta oppfinnelser som ikke er knyttet til det som er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål.

Sammenlign gjerne her, som referert tidligere i denne artikkelen, med balansen i partenes avtaleforhold; «ytelse mot ytelse»; hvis ikke oppfinnelsen ligger innenfor det lønnsarbeidet man utfører, er det da rimelig at bedriften skal overta alle rettigheter til kommersialisering?

Våre jurister hjelper deg 

Tekna-medlemmer kan få gratis hjelp av Teknas advokater med saker både om arbeidsrett og privatrett. 

Det lønner seg å være Tekna-medlem

Spar mye penger på bank, forsikring og pensjon, og hold deg oppdatert med vårt faglige tilbud. Vi hjelper deg med juridiske utfordringer både på jobben og privat, og er din støttespiller gjennom hele karrieren.

Unntak for forskere

Unntak for stillinger ved universiteter og høgskoler

Det er antatt at den ulovfestede regelen om overgang av rettigheter i arbeidsforhold ikke gjelder fullt ut for vitenskapelige verk som skapes av forskere ved universiteter og høgskoler i forbindelse med deres arbeid ved institusjonen. Det rent vitenskapelige formål knyttet til stillingen vil være nådd ved forskningsresultatene. Arbeidsgiver overtar derfor ikke retten til kommersiell utnyttelse etter den alminnelige formålsbaserte hovedregelen.

I forskningsprosjekter som foregår i samarbeid med tredjepart vil det likevel ofte være en uttrykkelig eller underforstått forutsetning at råderetten går over til tredjepart, eller deles med institusjonen, eller at det gjelder andre begrensninger i forskerens utnyttelse av rettighetene.

Universiteters og høgskolers rett til å overta oppfinnelser - det tidligere «lærerunntaket»

Inntil 1. januar 2004 var lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler vært unntatt fra arbeidstakeroppfinnelsesloven.

Lærere og annet vitenskapelig personale ved slike institusjoner er nå, med noen gjenværende unntak, likestilt med andre arbeidstakere.

Retten til næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser, som lærere og vitenskapelig personale frembringer som ledd i sitt ordinære arbeid ved universiteter og høgskoler, kan etter lovendringen kreves overført fra de ansatte til institusjonen.

Universitets- og høgskoleansattes publiseringsrett

For å ivareta hensynet til «den frie publiseringsretten», er det imidlertid opp til slike ansatte å bestemme om forskningsresultatet kun skal publiseres eller om det også skal søkes patent på oppfinnelsen, se § 6. Frihet til å publisere gjelder ikke i de fire første månedene etter at det er gitt varsel, i henhold til § 5. Etter denne fristen gis de anledning til å publisere sine oppfinnelser fritt.

Dersom forskeren velger å publisere sin oppfinnelse, vil nyhetskravet som patentvilkår hindre patent og derfor også institusjonens mulighet til å etablere enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen.

Forutsetningen for at institusjonen ikke skal overta utnyttelsesretten er at forskeren publiserer sitt materiale innen ett år etter at institusjonen første gang er varslet om oppfinnelsens eksistens, sier § 5.

Særreglene om overføring og publisering tar blant annet sikte på at forsker og institusjon samarbeider, slik at det blir mulig å oppnå patentering av oppfinnelsene, uten at dette går ut over forskerens mulighet til å publisere sine resultater. Publisering etter inngitt patentsøknad er ikke til hinder for patentbeskyttelse.

Merk at det er alminnelig at bedriftsinterne reglement (IPR-policy og lignende) anviser andre betingelser enn de som det er vist til her.

Nyttige lenker

• Opphavsrett - en oversikt
• Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere (arbeidstakeroppfinnelsesloven)
• Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverksloven)
• Lov om patenter (patentloven)
• Immaterielle rettigheter for studenter