Nye regler for arbeidsavtalen
Ny jobb? Fra og med 1. juli gjelder nye regler for hva som skal inkluderes i en arbeidsavtale.
Råd og tips
Feriepenger, ferieloven og dine rettigheter
Tekst av Juridisk avdeling
Oppdatert: 28. juni 2024
Hvem har rett til ferie? Hvordan opptjenes feriepenger? Hvor mye ferie kan overføres? Hva skjer med feriepengene når du slutter?
Her gir vi deg svar på noen av de mest vanlige spørsmålene om ferie og feriepenger.
Hurtignavigering:
Rett til ferie
Ferieloven gir alle arbeidstakere rett til ferie.
Loven definerer en arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». Selvstendig næringsdrivende er ikke omfattet av ferieloven.
For å ha rett til full ferie samme år, må du ha begynt i jobben senest 30. september. Har du begynt etter 30. september, har du bare rett til én ukes ferie det første året.
Ferieloven sikrer deg rett til ferie i minimum 4 uker og én dag pr. år. De aller fleste har imidlertid en avtalefestet rett til fem ukers ferie. For mange er dette regulert i tariffavtaler arbeidsgiver er bundet av. Men for noen vil dette framgå enten av den enkeltes arbeidsavtale, eller av den ordning arbeidsgiver praktiserer i virksomheten (ofte tatt inn i virksomhetens personalhåndbok).
De aller fleste har en avtalefestet rett til fem ukers ferie.
Arbeidstakere over 60 har rett på én ukes ekstra ferie, fra det året de fyller 60 år. Du kan lese mer om det her.
Hvor lang ferie har du rett til?
Både lov, tariffavtale og din egen arbeidsavtale kan angi hvor lang ferie du har rett på. Tariffavtale eller individuell arbeidsavtale kan likevel ikke medføre at du får kortere ferie enn det loven gir rett til.
Lovfestet ferie
Etter ferieloven har du rett til ferie i 25 virkedager. Ferieloven regner lørdagen som virkedag og 6 virkedager tilsvarer dermed én uke ferie. Til sammen gir ferieloven rett til 4 uker og én dag ferie.
Tariffestet ferie
I forbindelse med tariffoppgjøret år 2000 fikk mange grupper rett til en femte ferieuke. Feriepengene beregnes da med 12%.
Avtalefestet rett til lengre ferie
Noen arbeidstakere har gjennom egen avtale rett til lengre ferie enn loven gir. Denne kan være finansiert på samme måte som den tariffestede, ved at det beregnes feriepenger etter en høyere feriepengesats. Den kan også være finansiert på den måten at avtalen gir deg rett til en ukes ekstra ferie, uten at du trekkes i lønn.
Bli medlem
Hos oss får du tryggheten med en sterk fagforening i ryggen og mange medlemmer sparer over 10 000 kr i året på våre avtaler.
Ekstra ferieuke når du fyller 60 år
Alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til en ekstra ferieuke etter ferieloven. Den ekstra ferieuken finansieres ved at prosentsatsen for beregning av feriepenger forhøyes med 2,3%. Hvis du tjener mer enn 6G (folketrygdens grunnbeløp) beregnes likevel ikke feriepenger etter denne forhøyede satsen for den del av lønnen som overstiger 6G.
Noen har egne ordninger eller er omfattet av tariffavtale som sikrer full dekning også for inntekt som overstiger 6G. Her må du sjekke nærmere med din arbeidsgiver hvilke ordninger de har der du jobber.
Feriepenger
Ferie med lønn
Selv om du har rett til å ta ut feriedager, er det ikke sikkert du har rett på ferie med lønn.
Ferieloven skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Når du tar ut ferie har du ikke krav på lønn. Ferielovens legger opp til at feriepengene skal dekke opp for bortfallet av lønn når du tar ut ferien.
Når du tar ut ferie har du ikke krav på lønn.
Feriepenger beregnes av lønnen du fikk året før (Dette kalles opptjeningsåret). Det første året du er i jobb har du dermed ikke rett til feriepenger hvis du tar ut ferie. Du har rett til fri (ferie), men da uten lønn.
Hvordan regne ut feriepenger?
Hvis du har rett til fem ukers ferie, skal feriepenger beregnes med 12% av fjorårets arbeidsinntekt. Hvis du har ferie etter ferieloven – altså fire uker og én dag – beregnes feriepengene med 10,2%.
Feriepengegrunnlaget er det du mottok i arbeidsvederlag året før - opptjeningsåret.
Arbeidsvederlag
Arbeidsvederlag er den faste lønnen din, men også variable tillegg, som skifttillegg, overtid og tillegg for ubekvem arbeidstid, lønn under reiser og betaling for gangtid. Bonus skal som regel inngå i feriepengegrunnlaget. Det avgjørende her er hvorvidt bonusen kan sies å være vederlag for arbeid, med andre ord, om bonusopptjeningen er avhengig av hvilken arbeidsinnsats som er lagt inn.
Utgiftskompensasjon, som utgifter til bil, kost, losji og lignende regnes ikke som arbeidsvederlag og inngår dermed ikke i feriepengegrunnlaget. Feriepengene du fikk i fjor er heller ikke arbeidsvederlag, og inngår ikke i feriepengegrunnlaget.
Utbetaling av feriepenger
Hvordan og når arbeidsgiver utbetaler disse feriepengene, kommer an på hvilke avtaler arbeidsgiver er bundet av, og hvilke praktiske løsninger som velges. Uansett hvilken løsning som velges, skal du ikke tape noen rettigheter.
Etter ferieloven skal feriepenger egentlig utbetales når ferien avvikles
Etter ferieloven skal feriepenger egentlig utbetales når ferien avvikles. Loven kan fravikes på dette punkt, og de fleste arbeidsgivere utbetaler feriepengene enten mai- eller junilønn, uavhengig av om du avvikler ferie da eller ikke.
Til gjengjeld holder arbeidsgiver tilbake et beløp som tilsvarer den ferien du har krav på. Har du bare krav på lovfestet ferie, holder arbeidsgiver tilbake lønn for fire uker og én dag. Hvis du har rett til fem ukers ferie, holder arbeidsgiver tilbake lønn for fem uker. Dette systemet medfører at du kan ta ut ferien når du vil i løpet av året, uten at du behøver å få noe lønnstrekk når du faktisk tar ferie.
Hvis vi forutsetter at du har rett til fem ukers ferie, og er under 60 år, vil dette være det du får i feriepenger:
Arbeidsvederlag i fjor x 0,12 - (brutto månedslønn i år x 4/26)
Må jeg ha ferie?
Ferielovens viktigste formål er å sikre at du får årlig ferie.
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at du tar ut ferie.
Du har også en plikt til å medvirke til at ferie blir avviklet, men her er det noen unntak hvis du ikke har opptjent rett til feriepenger ennå.
Hvis du ikke har opparbeidet feriepenger i det hele tatt, eller ikke nok til å kompensere for lønnsbortfallet ved avvikling av hele ferien, kan du nekte å avvikle den del av ferien hvor lønnsbortfallet ikke kompenseres med feriepenger.
Ferielovens viktigste formål er å sikre at du får årlig ferie.
Hvis arbeidsgiver avvikler fellesferie, må du likevel godta ferie, selv om du ikke får feriepenger.
Ferie når man er i deltidsstilling
Arbeidstakere som jobber deltid har også rett til ta ut full ferie i ferieåret. Spørsmål og diskusjoner dukker ofte opp i forbindelse med antallet feriedager som blir brukt når du skal ta ut ferien. Det kan se feil ut for den enkelte når du blir trukket for en feriedag, på en dag som du normalt har arbeidsfri likevel. Men dette er riktig. For å forklare nærmere er det lettest å ta et konkret eksempel:
Du jobber 60% og har arbeidsfri torsdag og fredag. Vi forutsetter at du har rett til fem ukers ferie der hvor du jobber. Hvis du tar ut fem ukers sommerferie, sammenhengende, har du brukt hele ferien din selv om noen av disse feriedagene kommer på dager hvor du uansett ikke skulle jobbet. Det kan se ut til at du med din deltidsstilling har subsidiert deler av den ferien arbeidsgiver skal gi deg. Men slik er det ikke, og forklaringen ligger i lovens skille mellom rett til ferie - og rett til feriepenger.
Du har rett til ferie – og det får du med fem ukers ferie.
Du har rett til feriepenger – her beregnet med 12% av det du tjente året før. Det utbetales ofte i junilønn, og det gjennomføres et trekk for det antallet feriedager du trenger for å kunne avvikle full ferie. Men trekket som skal gjøres for feriedager skal tilsvare din deltidsstilling. Hvis du har en 60% stilling, skal trekket tilsvare 60% av de dagene du trenger for å få full ferie.
Hva skjer med feriepengene når du slutter i jobben?
Hvis du slutter har du krav på at opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før siste arbeidsdag. Den delen av kravet som ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet (for eksempel overtid), kan utbetales første vanlige lønningsdag etterpå.
Hvis du får feriepengene utbetalt i opptjeningsåret, blir det beregnet skatt av det. Du kan imidlertid be om at utbetalingen utsettes til januar måned året etter, hvis du ikke ønsker å betale forskuddsskatt av utbetalingen. Dette forutsetter at du kommer til enighet med arbeidsgiver om utsettelse, og er ikke noe du kan kreve.
Ferieavvikling
Når kan du kreve å avvikle ferie og kan du kreve å avvikle ferien samlet?
Ferieloven legger opp til avtalefrihet på dette punktet. Du kan kreve at 18 virkedager – det vil si 3 uker – skal kunne tas i sommermånedene, fra 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). Resten av ferien – en uke og en dag – kan kreves avviklet samlet.
Hvis du begynte i jobb etter 15. august kan du bare kreve en uke i tiden frem til 30. september.
Hvis du ikke blir enig med arbeidsgiver om når ferien skal fastsettes, har arbeidsgiver rett til å fastsette tiden for ferie. Arbeidsgiver har likevel plikt til å diskutere dette med deg i god tid, og du har som hovedregel krav på to måneders varsel.
Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når den ekstra ferieuken skal avvikles.
Norske helligdager og fridager i 2024
Hva skjer hvis ferien blir utsatt?
Arbeidsgiver kan endre tiden for ferien dersom det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Endringen kan bare gjennomføres når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av den uforutsette hendelsen vil medføre vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes vikar.
Hvis arbeidsgiver ønsker å flytte ferien din, skal dette drøftes og du har krav på å få med deg en tillitsvalgt. Dersom du har merutgifter som følge av flytting av ferien kan du kreve disse utgiftene erstattet av arbeidsgiver.
Syk i ferien
Hvis du blir syk i ferien din, og dette kan dokumenteres med en legeerklæring, kan du kreve ny ferie. Kravet om dette må fremsettes så raskt som mulig (uten ugrunnet opphold) etter at du er tilbake på jobb.
Arbeidstaker kan kreve utsettelse av ferie ved sykefravær ned til én dag.
Hvis du blir syk i ferien din, og dette kan dokumenteres med en legeerklæring, kan du kreve ny ferie.
Et slikt krav forutsetter at du har vært 100% arbeidsufør.
Hvis du blir syk før ferien begynner, kan du kreve at ferien utsettes til senere på året. Kravet må dokumenteres med en legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien skulle begynt.
Overføring av ferie
Hvis du ikke har fått avviklet hele ferien ved årets slutt, kan du overføre inntil to uker til neste år. Dette må imidlertid avtales skriftlig. Du kan også inngås avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil to uker. Hvis du har tariffestet ferie utover det loven gir, kan disse dagene overføres til neste år hvis du ikke får avviklet dem.
All ferie som ikke er avviklet, skal overføres til det påfølgende ferieår, selv om dette i praksis skulle overstige det antallet dager det er lov til å overføre etter avtale. Dette gjelder uansett årsak til at ferien ikke ble avviklet.
Det er lagt til grunn at forbudet mot utbetaling av uavviklet ferie bare gjelder ferie etter ferieloven. Ferie som følger avtale kan man dermed fortsatt avtale utbetaling av i stedet for overføring.
Adgangen til å ta ut forskuddsferie er begrenset til 12 virkedager, altså to ukers ferie.
Ferie og foreldrepermisjon
Du kan også kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over. Arbeidsgiver kan ikke uten ditt samtykke, legge ferien i den tiden hvor du har betalt foreldrepermisjon.
Man kan likevel bli enige om dette, fordi mange finner det praktisk å skjøte på omsorgspermisjonen med ferie. Permisjonen blir da avbrutt mens du avvikler ferie, og begynner å løpe igjen når ferien er over.
Arbeidsgiver kan ikke uten ditt samtykke, legge ferien i den tiden hvor du har betalt foreldrepermisjon. Du kan også kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over.
Ferieavvikling i oppsigelsestid
Hvis du blir sagt opp kan ikke arbeidsgiver kreve at du avvikler ferie i oppsigelsestid, med mindre du har en oppsigelsestid på tre måneder eller mer.
Har du tre måneders oppsigelsestid, kan arbeidsgiver legge ferie i oppsigelsestiden, men her er det viktig å huske på at du har krav på at minst tre uker av ferien legges mellom 1. juni og 30. september, og at du som hovedregel skal ha to måneders varsel ved fastlegging av ferie.
Arbeidsgiver står med andre ord ikke fritt til å legge ferie i oppsigelsestid selv om du har tre måneders oppsigelsestid. Hvis du selv sier opp, kan du kreve at ferie avvikles i oppsigelsestiden dersom det ellers ikke vil bli tid til å avvikle ferien i hovedferieperioden eller ferieåret.
Hvis du sier opp etter 15. august, kan du likevel ikke kreve å få avviklet ferien før 30. september.
Ferie for deg som er eller har vært permittert
Ferie og permittering
Selv om du er permittert, har du rett på å avvikle ferie. Allerede planlagt ferie skal avvikles som planlagt, med mindre du og arbeidsgiver blir enige om noe annet.
Du og arbeidsgiver kan også bli enige om at du skal ta ut ferie mens du er permittert, eller arbeidsgiver kan, innenfor rammene av ferieloven, pålegge deg å ta ut ferie.
Ferieavvikling og dagpenger
Når du avvikler ferie, skal utbetalinger av dagpenger stoppes. Du må derfor huske å si fra til NAV når du skal ta ut ferie.
Har du rett til feriepenger av dagpenger?
Hvis du har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i et kalenderår, vil du motta et ferietillegg. Ferietillegget beregnes med 9,5 prosent av de utbetalte dagpengene i kalenderåret.
