Dette bør du vite om Avtalefestet Pensjon

Avtalefestet pensjon (AFP) var opprinnelig en tidligpensjonsordning i både privat og offentlig sektor. AFP var for dem som avsluttet yrkeslivet før ordinær pensjonsalder på 67 år. Strenge avkortningsregler gjorde det ikke lønnsomt å arbeide ved siden av AFP.

Med pensjonsreformen ble det fra 2011 innført fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år i folketrygden. Det ble mulig å kombinere uttak av pensjon med videre arbeid uten noen form for avkortning av alderspensjonen. Såkalte nøytrale uttaksregler gjør at tidligere uttak medfører lavere årlig pensjon. Den nye utformingen av pensjonssystemet la til rette for individuell valgfrihet uten at dette skulle medføre økte kostnader for staten. Såkalt levealdersjustering flytter imidlertid kostnaden ved stadig økende levealder fra staten og over til pensjonsmottakerne i form av lavere årlig pensjon for gitt uttaksalder.

En viktig målsetting med pensjonsreformen er å øke arbeidsinsentivene ved å gi uttelling for å stå flere år i arbeid. AFP hadde den motsatte effekten ved å tilrettelegge for tidlig avgang fra yrkeslivet. Siden fleksibel alderspensjon og tidligpensjon passet dårlig sammen ble det diskutert endringer i AFP-ordningene.

Kort fortalt ble det ulike løsninger for AFP i privat og i offentlig sektor fra 2011. AFP i privat sektor ble lagt om til et livsvarig pensjonstillegg til alderspensjon i folketrygden med fleksibelt uttak fra 62 år. AFP i offentlig sektor ble videreført som en tidligpensjonsordning for pensjonering før 67 år med uttaksmulighet fra 62 år.

I 2018 ble partene i offentlig sektor enige om å legge om offentlig tjenestepensjon og AFP for de som er født etter 1962. Ny AFP i offentlig sektor ble avtalt utformet etter mønster av AFP i privat sektor. Altså som et livsvarig påslag til alderspensjon fra folketrygden med fleksibel uttaksalder og levealdersjustering. Regelverket for ny AFP i offentlig sektor er imidlertid ennå ikke på plass.

Det er viktig å merke seg at AFP er en tariffavtalt pensjonsytelse. Det er ikke alle som er omfattet av en AFP-ordning. Og det er uansett ikke noe en uten videre har rett til å få selv om man er omfattet av ordningen. Det er kvalifikasjonsvilkår knyttet til AFP i både privat og offentlig sektor. Staten bidrar økonomisk og setter vilkår for det økonomiske bidraget i privat sektor.

Ansatte kan inndeles i ulike grupper etter AFP-dekning og AFP-ordning. Det er mange ansatte i privat sektor som arbeider i en bedrift som ikke er dekket av tariffavtale og som derfor ikke har AFP. Om lag 58 pst. av de ansatte i privat sektor var ikke omfatte av ordningen i 2016^[1] . Ansatte i bedrifter med tariffavtale som utløser AFP kan kvalifisere for pensjon dersom gitte vilkår er oppfylt. Ansatte i offentlig sektor med offentlig tjenestepensjon (ansatte i staten, kommuner og helseforetak mv.) født før 1963 har kun tilgang på AFP som tidligpensjonsordning. For offentlig ansatte født etter 1962 er det ikke på plass regelverk, men det er avtalt en AFP etter mønster av privat sektors AFP.

Bytte av jobb kan påvirke om du kan få AFP eller ikke, og hvilken AFP du får. Det er viktig å tenke på når du vurderer ny jobb. Og selv om du ikke bytter jobb kan bedriften gå inn eller ut av AFP-ordningen dersom tariffavtaledekningen endres.

I privat sektor utøser Hovedavtalen mellom Tekna og NHO, AFP i virksomheten. Dersom bedriften har tariffavtale med AFP, er alle ansatte i bedriften omfattet. Det er imidlertid viktig å merke seg at tariffavtale må være gjort gjeldende på alle arbeidssteder i et foretak for at alle arbeidssteder skal være omfattet.

[1] Beregninger foretatt av NAV og referert i Evaluering av AFP i privat sektor, 7. desember 2017

Hvis du kvalifiserer til AFP, blir ytelsen beregnet med utgangspunkt i pensjonsgivende inntektshistorikk i folketrygden. Inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløp (G) fram til 62 år teller med. Grunnbeløpet justeres årlig med virkning fra 1. mai og skal over tid følge lønnsveksten i samfunnet. Med grunnbeløpet fra 1. mai i 2021 på 106 399 kroner, utgjør opptjeningstaket om lag 755 000 kroner.

La oss se på et illustrerende eksempel. Et Tekna-medlem i privat sektor født 1955 fyller 67 år 2022 og kvalifiserer til og tar ut AFP fra 67 år. Med utgangspunkt i Teknas lønnsstatistikk antar vi litt enkelt at lønna i de 30 årene fra 32 til 61 år var minst lik 7,1 G. Før det antar vi at det var 6 år med lønn lik 5,5 G (6 år med om lag begynnerlønn for nyutdannet master). I så fall består opptjeningsgrunnlaget av 246 G (30 x 7,1 + 6 x 5,5).

Med opptjeningsprosenten som er 3,14 og dagens grunnbeløp, blir dette en årlig pensjon på 76 954 kroner etter levealdersjustering (246 x 0,00314 x 106399 / 1,068^[2] ). I tillegg kommer det et såkalt kompensasjonstillegg på 16 211 kroner, slik at AFP totalt utgjør 93 165 kroner hvert år livet ut ved uttak fra 67 år.

Kompensasjonstillegg til AFP fases gradvis ut fram mot 1963-kullet som ikke får noe kompensasjonstillegg. Det vil redusere ytelsen sammenliknet med dagens pensjonsnivå. AFP kan tas ut fra 62 år, men den årlige pensjonen blir høyere ved utsatt uttak fram til 70 år. Hvor mye AFP utgjør hvis du kvalifiserer avhenger derfor av opptjening, uttaksalder og når du er født.

Hvis du lurer på hva AFP vil utgjøre for deg etter gjeldende regler, er det ikke nødvendig å beregne dette manuelt. NAV har en tjeneste «Din pensjon» som gir deg oversikt over pensjonsopptjeningen i folketrygden fram til nå. Der kan du få beregnet framtidig alderspensjon i folketrygden, gitt faktisk opptjening og forutsetninger om videre opptjening. Du kan også få beregnet hva AFP vil utgjøre med de samme forutsetningene.

NAV pensjon

[2] AFP levealdersjusteres med forholdstall. Forholdstallet er 1,068 for 1955-kullet ved 67 år.

AFP har vilkår som gjør at en del har mistet AFP på oppløpssiden. Det er to sett med vilkår, ett sett knyttet til dagen du fyller 62 år og ett sett knyttet til uttakstidspunktet. Dersom vilkårene knyttet til 62-årsdagen ikke er oppfylt, får du aldri AFP gitt dagens regler. Dersom vilkår knyttet til uttakstidspunktet ikke er oppfylt må du utsette uttaket til vilkårene eventuelt er oppfylt senere.

Helt sentralt er kravet om at hovedarbeidsforholdet må være i en AFP-bedrift i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. Det betyr at kvalifikasjonsperioden starter ved 53 år og at siste frist for å kunne bli omfattet er ved 55 år. Videre kan du som utgangspunkt ikke motta ytelser fra arbeidsforhold uten en tilsvarende arbeidsplikt, de siste tre årene før fylte 62 år. Det er imidlertid noen unntak, f.eks. kan en sluttpakke være innenfor regelverket dersom årlig verdi er mindre enn 1,5 G.

På uttakstidspunktet må du være ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift. Det er også krav om at du har vært sammenhengende omfattet av ordningen de tre siste årene før uttak.

Det er også regler opp mot andre ytelser. De som mottar uføretrygd etter fylte 62 år får ikke AFP.

Dette er bare noen av vilkårene. Du kan lese mer om vilkår på fellesordningens sider.

Vilkårene gjør at AFP ikke kan sammenliknes med hverken pensjon fra folketrygden eller tjenestepensjon. Tjenestepensjon er pensjonsordningen du har gjennom arbeidsgiver. Den er sikret og du beholder rettighetene dine om du slutter.

Vilkårene gjør at det også er en risiko for å tape AFP etter 62 år dersom en ikke følger med og søker AFP i tide. Mange har nok av denne grunn startet uttak av AFP så tidlig som mulig. Merk at det ikke er mulig å søke uttak av AFP i privat sektor uten samtidig å søke uttak av alderspensjon i folketrygden. Det er imidlertid mulig å stoppe utbetaling av alderspensjon fra folketrygden etter uttak, ved at uttaksgraden settes lik null.

Det er først og fremst LO og NHO som avgjør eventuelle endringer i ordningen. Det foreligger en utredning om en mulig reformert AFP i privat sektor. Dersom ordningen blir lagt om som skissert i rapporten, vil det relativt raskt kunne få betydning, både for hvem som kvalifiserer for AFP og hvor stor pensjonen blir.

Tapt AFP på grunn av at kvalifikasjonsreglene ikke er oppfylt er en viktig årsak til at AFP i privat sektor nå vurderes endret. Mange har mistet AFP på oppløpssiden, f.eks. som konsekvens av nedbemanning og/eller for stor sluttpakke. De endringene utredningen peker på innebærer at dagens kvalifikasjonsregler i hovedsak vil erstattes med at ytelsen gjøres avhengig av hvor lang tid en har vært omfattet av AFP. I så fall vil langt flere kvalifisere samtidig som ytelsesnivået vil kunne variere mye mer fra person til person.

Mer konkret er det forslag om en lang overgangsperiode der dagens beregningsregler fases ut samtidig med at nye beregningsregler fases inn. Det er uenighet om nivået på opptjeningssatsene. Omlegging av AFP vil trolig bli tema i lønnsoppgjøret mellom NHO og LO i 2022.

Etter forslaget i utredningen vil det kreves arbeid i en AFP-bedrift fra 2015 og sammenhengende fram til 62 år, for å få full uttelling for inntekt fra perioden før 2015. Opptjening etter 2015 vil baseres på lønn i arbeidsforholdet.

Her kan du finne rapporten om omlegging av AFP i privat sektor.

Eksistensen av kvalifikasjonsvilkår i privat sektor var trolig utløsende for at det er avtalt en ny AFP i offentlig sektor etter mønster av privat sektors AFP. Felles kvalifikasjonsregelverk og om lag likt pensjonsnivå i AFP-ordningene, skulle bidra til å fjerne mobilitetshindre mellom offentlig og privat sektor med AFP.

At avtalen ikke er fulgt opp i form av konkrete regler må ses i sammenheng med at det kan bli endringer i privat sektors ordning. Dersom privat sektor går bort fra kvalifikasjonsreglene som gjelder i dag og over til en beregning basert på tid i AFP-bedrift(er), faller argumentet om felles kvalifikasjonsregler bort. Det er imidlertid avtalt hva økonomien i ny AFP i offentlig sektor skal være, og det bidrar til usikkerhet når avtalen ikke er fulgt opp. De som er født 1963 fyller 62 år i 2025 og skal da kunne ta ut livsvarig AFP i offentlig sektor.