Slik hjelper Tekna deg med lønnsforhandlinger

Våre medlemmer skal belønnes når det går bra, og så viser vi ansvarlighet i tyngre tider

Teknas lønnspolitikk handler om at medlemmene skal ha fri forhandlingsrett, og at lønnen best forhandles og fordeles lokalt, gjennom lokale kollektive forhandlinger. 

- Vi er opptatt av at virksomhetene deler overskuddet når det går godt. Våre medlemmer skal belønnes når det går bra, og så viser vi ansvarlighet i tyngre tider, sier forhandlingssjef i Tekna Privat, Anders Kvam.  

Det mest effektive

Han mener den mest effektive måten å forhandle lønn på er at Tekna-medlemmer forhandler samlet om en lokal ramme i virksomheten. Denne potten fordeles så av ledelsen basert på kriterier som kompetanse, utdanning, ansvar og innsats. 

Anders Kvam er forhandlingssjef for privat sektor i Tekna

- Vi mener en slik måte å organisere forhandlingene på, der Teknas medlemmer forhandler samlet om en lokal ramme, er en effektiv måte å forhandle på som bidrar til god drift. God drift gir igjen uttelling for våre medlemmer, sier Kvam.  

Han mener det er gunstig at ledelsen kan forhandle lønnsrammer og arbeidsvilkår med tillitsvalgte og Tekna-grupper, i stedet for å måtte forhandle med hver enkelt ansatt. 

Les: Det kan være ekstra viktig å be om lønnssamtale nå
Les: Gruer du deg til lønnssamtalen – vær åpen om at det er vanskelig

Tillitsvalgte sikrer god dialog 

- Våre tillitsvalgte er godt skolerte medarbeidere som sikrer god dialog og effektive forhandlinger, og dette bidrar med å dra virksomheten i en positiv retning. Beslutninger blir forankret hos de ansatte, og sikrer medbestemmelse og enighet, sier han.  

Kvam mener de individuelle hensynet er ivaretatt, ved at ledelsen fordeler potten mellom medlemmene i gruppa.  

- Vi anbefaler uansett våre medlemmer å ha lønnssamtaler årlig, slik at det individuelle hensynet blir ivaretatt, sier han. 

Lokal lønnsdannelse motvirker kompetanseflukt

Skal staten klare å rekruttere og beholde god og riktig kompetanse, må de kunne bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel

I statlig sektor har medlemmene siden 2016 også fått gjennomslag for at lønnsdannelsen skjer lokalt, etter at Akademikerne og Tekna hadde kjempet for dette i en årrekke. Dette har medført en betydelig effektivisering, forenkling og modernisering av måten lønnen fastsettes. 

- Staten har i mange år slitt med stort gjennomtrekk. Unge medarbeidere bruker staten som springbrett inn i privat sektor og konsulentselskaper. Skal staten klare å rekruttere og beholde god og riktig kompetanse, må de statlige virksomhetene kunne bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel, sier forhandlingssjef i Tekna Stat Linn Guste-Pedersen.

Forhandlingssjef i Tekna Stat Linn Guste-Pedersen

Guste-Pedersen viser til IKT og geologi som eksempler på nøkkelkompetanse staten sliter med å beholde.  

- Det er et problem når Riksrevisjonen roper varsku på grunn av manglende IKT-kompetanse i politiet. Digital kriminalitet må jo møtes med topp kompetanse i politiet. Det samme gjelder naturkatastrofer og ras. Hvem er det vi forventer at sitter med kompetansen når raset skjer i Gjerdrum? Jo, det er NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat). Men da må vi sørge for å bevare de viktige kompetansemiljøene i staten, og her er lønn det viktigste virkemiddelet, sier hun.  

Forhandler lokalt 

Guste-Pedersen forteller at medlemmene i staten nå forhandler lønn på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale, kollektive forhandlinger, men at den økonomiske rammen er fastsatt sentralt.  

- Det at rammen er sentralt fastsatt, gjør at tillitsvalgte ikke har fullt de samme mulighetene som i privat og kommunal sektor til å påvirke størrelsen på potten. Men det er andre virkemidler i avtalen, som tilskudd til potten, eller forhandlinger på særlig grunnlag, som gir mulighet til å påvirke totalrammen. De lokale tillitsvalgte forhandler om hvordan potten skal brukes, om det skal avtales lokale generelle tillegg, gruppetillegg eller individuelle tillegg. Vanligvis avtales en kombinasjon av disse, sier hun.  

Skoleverket og Oslo kommune er sinkene 

- I kommunene har Tekna-medlemmene og Akademikerne hatt lokal kollektiv lønnsdannelse siden 2004. Dette har gjort kommunene bedre stand i til å bruke lønn som virkemiddel for å tiltrekke seg og konkurrere om nøkkelkompetanse, sier forhandlingssjef i Tekna Kommune Sonia Monfort Roedelé.

Forhandlingsleder i Tekna Kommune Sonia Monfort Roedelè

Erfaringene med lokal lønnsdannelse har vært positiv for Teknas medlemmer. Det er likevel to grupper som fortsatt henger igjen med sentral lønnsfastsettelse i kommune-Norge. Dette er lektorene i skolen og ansatte i Oslo kommune. 

- Vi sliter fortsatt med å få gjennomslag for lokal lønnsdannelse i Oslo og for våre lektorer. Dette er tariffområder som henger igjen i et gammeldags og utdatert lønnssystem. Skal vi rekruttere og beholde gode realfagslektorer, som er en mangelvare, må kommunene kunne konkurrere bedre på lønn med andre deler av arbeidslivet. Skal Oslo kommune nå sine ambisjoner om å være i verdenstoppen på digitalisering og bærekraft, må lønn brukes som virkemiddel for å beholde høyt utdannede og kutte i unødvendig høy konsulentbruk, sier hun.