Om streik i staten 2024

Hvorfor ble det streik i år?

Tekna var i streik fordi Akademikerne, som vi forhandler gjennom i statlig sektor, ikke lyktes å komme til enighet med staten i forhandlingene om ny hovedtariffavtale. Det betyr at alle medlemsforeningene i Akademikerne streiket i staten.

Hvorfor er Tekna en del av Akademikerne?

Akademikerne er en hovedorganisasjon for de med utdanning på mastergradsnivå eller høyere. Tekna var sentral i stiftelsen av Akademikerne i 1997, og er den største foreningen i Akademikerne.

Fellesskapet i Akademikerne gir Tekna større slagkraft på mange områder. I staten er det Akademikerne som er part i avtalene med arbeidsgiver, og som dermed sikrer Tekna forhandlingsrett og streikerett.

Hva handlet streiken om?

Akademikerne streiket for å forsvare tariffavtalen vår. I 2016 oppnådde vi en tariffavtale som gir oss muligheten til å forhandle lønn slik vi mener er best, gjennom lokale kollektive forhandlinger. Staten vil at alle fire arbeidstakerorganisasjonene (Akademikerne, Unio, LO Stat og YS Stat) skal ha lik tariffavtale. Akademikerne er ikke enig i det.

Vi må kjempe for å ikke komme tilbake til en avtale som åpner for sentral fordeling av lønn som aldri har lønt seg for Akademikernes medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid. Akademikerne vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårlige enn avtalen vi har i dag.

Hva er bra med tariffavtalen vår?

Akademikerne har en tariffavtale som sikrer at lønn forhandles ute i den enkelte virksomhet, og at lønn kan brukes som aktivt personalpolitisk virkemiddel. Det bidrar til at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, og at staten kan bruke lønn for å beholde og rekruttere akademisk kompetanse som er nødvendig for samfunnet.

Tariffavtalen gir også statlige virksomheter bedre muligheter til å tilstrebe konkurransedyktig lønn og gi lik lønn for likt arbeid og prestasjoner.

Det er vel verdt å kjempe for!

Kjemper Akademikerne for større lønnsforskjeller?

Akademikerne kjemper for konkurransedyktig lønn for sine langtidsutdannede medlemmer.

Staten er den sektoren som har det mest sammenpressede lønnsbildet og der høyere utdanning lønner seg minst. Mange statlige virksomheter har problemer med å beholde og rekruttere akademisk kompetanse som er nødvendig for samfunnet.

Akademikerne kjemper for at lønnsforskjellene mot andre sektorer som privat sektor skal kunne reduseres slik at staten kan være en mer attraktiv arbeidsgiver.

Derfor kjemper vi for at lønnen skal forhandles ute i den enkelte virksomhet og med det gi lokale parter muligheter til å ivareta virksomhetens og de ansattes behov på en best mulig måte ut fra den tilgjengelige økonomien. Det gir best nytte for pengene og gir arbeidsgiver mulighet til å ivareta de ansatte på en god og rettferdig måte, men også et ansvar for å ivareta alle ansatte.

Når streiket vi sist?

Det er ikke ofte det er nødvendig å ty til streik, dette er et sterkt virkemiddel ved forhandling av tariffavtaler. Den forrige streiken for Akademikerne i statlig sektor var i 2006, på grunn av misnøye med lønnsutvikling og lønnssystemet i staten.

Nå i 2024 streiket vi for å forsvare det vi har oppnådd.

Tvungen lønnsnemnd: Hvilke rettigheter og plikter gjelder nå?

Virkningene av den tidligere tariffavtalen gjeninntrer når lovlig arbeidskamp stanses som følge av vedtak om tvungen lønnsnemnd, frem til ny avtale er etablert.

Det betyr altså at Hovedtariffavtalen (HTA) for perioden 1. mai 2022 – 30. april 2024 fortsatt gjelder på ettervirkning fullt ut som før, inntil Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse.

Hva skal Rikslønnsnemnda avgjøre?

Rikslønnsnemnda skal avgjøre tvisten mellom staten og Akademikerne. Kjernen i konflikten er om Akademikerne fortsatt skal ha egen tariffavtale med staten, noe som innebærer at alle midler skal fordeles gjennom lokale, kollektive lønnsforhandlinger.

Både LO og YS ville tilbake til én felles tariffavtale. Staten som arbeidsgiver ønsker én tariffavtale i staten.

Det er åpent hva Rikslønnsnemndas avgjørelse vil bli, men det vanligste er at Rikslønnsnemnda forlenger tidligere tariffavtaleavtale eller faller ned på riksmeklers skisse. I årets mekling ble det ikke lagt frem en skisse fra riksmekler. Rikslønnsnemndas avgjørelse får virkning som tariffavtale mellom partene. Det kan ta tid før Rikslønnsnemnda treffer et vedtak, trolig tidligst i oktober.

Blir det lokale lønnsforhandlinger i år?

Ja. Det kan ta tid før Rikslønnsnemnda treffer et vedtak, trolig tidligst i oktober. Dessverre betyr det at det vil ta tid før resultatet av årets oppgjør er klart, herunder hvor mye av den disponible økonomiske rammen som vil bli avsatt til lokale lønnsforhandlinger, og hva fristen for sluttføring av forhandlingene blir.

Det skal uansett gjennomføres lokale forhandlinger i 2024. Også dersom Rikslønnsnemda vedtar én felles tariffavtale, innebærer det at 75 % av lønnsmidlene skal fordeles lokalt.

Fra hvilket tidspunkt gjelder ny tariffavtale?

Dette er en del av Rikslønnsnemndas kjennelse. Det er praksis i Rikslønnsnemnda for at virkningstidspunktet for nemndas avgjørelser settes til arbeidets gjenopptakelse/streikens avslutning, det vil si 2. eller 3. juni 2024.

Hvem omfattes av lønnsoppgjøret?

Dette avhenger av hva som blir virkningstidspunktet. Hovedregelen er at alle ansatte med lønn i det statlige tariffområdet på virkningstidspunktet for de årlige lokale forhandlingene, omfattes av forhandlingene. Det kan innebære at medlemmer ansatt per 2./3. juni blir omfattet av lønnsoppgjøret.