Alt du lurer på om streik i staten
Streiken 2024
Her forklarer vi hvorfor det ble streik, hva Tekna og Akademikerne mener om streiken, og hva som skjer nå som det er tvungen lønnsnemnd og konsekvensene det har for årets lokale forhandlinger.
Spørsmål og svar om streik
Her finner du svar på alle de vanligste spørsmålene om hva streik er, hvordan du skal oppføre deg ved streik, og hva som er dine rettigheter og plikter ved en streik i statlig sektor.
Det er Tekna i samråd med Akademikerne og lokale tillitsvalgte som bestemmer hvilke grupper som skal omfattes av en streik. Deretter vurderer de lokale streikekomiteene hvilke grupper/personer som skal tas ut.
Dersom du blir tatt ut i streik, får du beskjed sendt direkte til deg på e-post og/eller SMS.
Det følger av lovverket at konkrete navnelister levers arbeidsgiver 4 dager før de navngitte personene kan streike. Dette kalles plassfratredelsen.
En streik består normalt av flere faser. Det betyr at underveis i en streik, trappes det gjerne opp med hvor mange streikende som er ute. En opptrapping varsles også minimum fire dager på forhånd. Medlemmer som tas ut i streik som en del av opptrappingen vil også motta epost fra Tekna minimum fire dager før.
Medlemmer som tas ut i streik, har plikt til å streike. Når du tas ut i streik vil du få informasjon fra lokal streikekomite om hvor du skal møte opp, og hvilke aktiviteter som er planlagt for de streikende.
Hovedregelen er at arbeid som normalt utføres av de som er i streik ikke skal overtas av andre under en konflikt. Streikebryteri er ikke forbudt etter norsk lov, men det forventes at det ikke skjer streikebryteri underveis i en streik.
En som ikke streiker kan ikke pålegges å utføre arbeidet til de som er i streik. Dersom dette skjer, vil det bli oppfattet som streikebryteri. Omplassering av arbeidstakere som ikke er i streik for å fylle plassen til den som er i streik, oppfattes som streikebryteri og kan ikke aksepteres. Det gjelder også omlegging i turnus eller arbeidsplaner og bruk av forskjøvet arbeidstid. I slike tilfeller må arbeidsgiver i stedet søke om dispensasjon fra streiken for enkeltpersoner.
Du blir ikke fritatt fra streiken selv om du sier opp ditt medlemskap i Tekna. Hvis du melder deg ut etter at streiken er varslet, så er du forpliktet til å delta i streiken helt til den er avsluttet.
Du som er i streik, mottar ikke lønn fra arbeidsgiver for streikeperioden.
Du skal likevel ikke bli økonomisk skadelidende. Medlemmer i streik mottar streikebidrag fra Tekna i stedet for lønn fra arbeidsgiver for streikeperioden.
Du behøver ikke levere skattekort til Tekna. Streikebidraget er en nettoutbetaling til medlemmer som har vært i streik. Streikebidraget er ikke innberetningspliktig, og kommer derfor heller ikke på selvangivelsen.
Streikende arbeidstakere er fortsatt ansatt i virksomheten, og medlemskapet i Statens pensjonskasse består også under arbeidskonflikten. Streikende arbeidstakere blir i denne sammenheng betraktet som om de er i permisjon uten lønn. Men for å ta ut AFP må arbeidstakeren være i lønnet arbeid, og dette er ikke oppfylt så lenge arbeidstakeren er i streik.
Dersom du har søkt om AFP, og samtidig fått beskjed om at du skal steike, må du ta kontakt med din lokale streikekomite eller Tekna sentralt, slik at du blir tatt ut av listen. Dersom du har søkt om AFP skal du ikke streike.
Er du tatt ut i streik er du forpliktet til å streike. Streik innebærer at arbeidsforholdet blir midlertidig suspendert. Det betyr at et du som tas ut i streik, ikke har noen arbeidsplikt overfor arbeidsgiver så lenge streiken varer. Du har heller ikke rett til å utføre dine arbeidsoppgaver. Å arbeide for arbeidsgiver under en streik, er streikebryteri. Din kontakt med arbeidsgiver skal opphøre, og du skal i stedet forholde deg til tillitsvalgte eller lokal streikekomité.
Dette innebærer også at alle forpliktelser arbeidsgiveren din har overfor deg opphører i den perioden streiken pågår. Det kan være at lønnsutbetaling stopper og at ferie ikke innvilges. Lønnen utbetales som streikebidrag fra Tekna, basert på innsendt dokumentasjon.
Arbeidsgiver kan kreve at nøkkelkort, PC og lignende skal innleveres.
Under streiken er det Akademikerne eller Tekna som har arbeidsgiveransvaret og forsikringsansvaret for de som tas ut i streik.
Nei, som streikende mister man tilgangen til arbeidsgivers lokaler.
Du som er tatt ut i streik, skal ikke utføre arbeid for arbeidsgiver. Det vil være streikebryteri. Unntaket er hvis arbeidsgiver har søkt om dispensasjon, og Akademikerne/Tekna har innvilget søknaden.
Det følger av reglene om streikebryteri at arbeidsgiver ikke har adgang til å omdisponere de arbeidstakere som ikke er i streik, til å utføre de streikenes arbeid.
Har du mistanke om at det skjer omdisponering av arbeidsoppgaver som kan være streikebryteri, må du melde fra til din lokale streikekomite.
Du kan kun streike 50% siden det er stillingsbrøken du er i jobb i. Ta kontakt med lokal streikekomite dersom du har spørsmål.
På samme måte som Tekna forventer at andre organisasjoner viser respekt for konflikter vi er involverte i, må våre medlemmer vise respekt for en eventuell streik som gjelder andre parter.
Selv om du ikke er tatt ut i en streik Tekna er en del av, er det viktig at Tekna-medlemmer respekterer og støtter oppunder streiken. Du skal utføre ditt arbeid som normalt.
Du som ikke står på listen over de som er tatt ut i streik har rett og plikt til å fortsette ditt vanlige arbeid. Hovedregelen er at streiken verken innskrenker eller utvider arbeidsplikten til arbeidstakere som ikke omfattes av streiken. Altså skal du gjøre jobben din som vanlig, verken mer eller mindre.
Du som ikke streiker kan ikke pålegges å utføre arbeidet til de som er i streik. Dersom dette skjer, vil det bli oppfattet som streikebryteri. Ta kontakt med Tekna dersom du opplever dette.
Du som ikke er i streik, skal utføre arbeidet ditt, som vanlig.
- Du har plikt og rett til å utføre ditt vanlige arbeid, – verken mer eller mindre enn du vanligvis gjør.
- Du skal kun utføre de arbeidsoppgaver som normalt hører til stillingen. Du skal altså ikke utføre arbeidsoppgaver som er tillagt arbeidstakere som er i streik.
- Arbeidsplaner skal følges.
- Du skal ikke jobbe overtid fordi andre streiker, eller utføre flere oppgaver enn det du gjør ved normal drift. Dette kan være naturlig å gjøre i forbindelse med sykdom eller annet ordinært fravær på din arbeidsplass, men ikke under en streik.
- Det er kun øverste leder av virksomheten og øverste leder av personalfunksjonen som kan utføre de streikenes oppgaver.
Hvis du er i tvil, så da kontakt med oss i Tekna
Du som ikke er i streik, må støtte opp om de medlemmer som er tatt ut i streik. Skal Tekna som organisasjon lykkes med en streik, er vi avhengig av at alle i Tekna og Akademikerne stiller seg bak budskapet og de medlemmene som er i streik. Dette kan gjøres ved eksempelvis:
- Deltakelse ved appeller og andre markeringer
- Deltakelse på stands
- Deltakelse på kulturelle markeringer og streikekafeer
- Bruk av t-skjorter/buttons osv..
Ferie som er fastsatt før plassfratredelsen (navnelistene) er overlevert, gjennomføres slik det var avtalt. Det samme gjelder de arbeidstakere som er på ferie når streiken iverksettes. Når ferien er avviklet, går disse arbeidstakerne ut i streik, dersom denne fremdeles pågår. Ferie skal normalt ikke fastsettes mens streiken pågår.
Arbeidsgiver kan ikke endre tidspunkt for ferie på grunn av streiken. Dette gjelder også for arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik.
Arbeidstakere som har planlagt å ta ut ferie under en streik, må melde fra til sin lokale streikekomite.
De som er tatt ut i streik kan ikke ta avspaserings-/fleksidager i den tid streiken varer, selv om dette er avtalt på forhånd. Du kan avtale med din lokale streikekomite dersom det er noen behov.
Permisjoner med eller uten lønn, for eksempel utdanningspermisjon, som på forhånd er skriftlig avtalt med arbeidsgiver, gjennomføres som planlagt.
Dersom du er i foreldrepermisjon, eller skal ha foreldrepermisjon, og er tatt ut i streik, gjennomfører du foreldrepermisjonen som planlagt. Du kan eventuelt tas ut i streik fra det tidspunktet du skulle vært tilbake på jobb etter endt permisjon.
Blir du syk mens du streiker, har du ikke rett til sykepenger, men får utbetalt streikebidrag fra Tekna. Si fra til streikekomitéen hvis du blir syk.
Er man sykmeldt med egenmelding når streiken starter, har man ikke krav på sykepenger. Det samme gjelder om man blir sykmeldt av lege etter at streiken har startet.
Er man fortsatt sykmeldt når streiken avsluttes, har man krav på sykepenger fra arbeidsgiveren eller det offentlige fra den dagen arbeidet tas opp igjen.
Det samme gjelder ved egenmelding, barns sykdom, legebesøk og lignende. Gi beskjed til lokal streikekomité.
Arbeidstakere som er 100 % sykemeldt på det tidspunkt streiken starter, skal ikke tas ut i streik. Arbeidstakere som blir helt eller delvis friskmeldt mens streiken pågår, går ut i streik dersom vedkommende er oppført på navnelistene.
Er du sykemeldt av lege før streiken iverksettes skal du ikke tas ut i streik før friskmelding foreligger. Arbeidsgiver utbetaler lønn så lenge du er sykemeldt.
Arbeidstaker som er sykemeldt før streik er startet har krav på sykepenger fra NAV under streiken.
Medlemmer som er 100 % sykemeldte skal ikke tas ut i streik.
Arbeidstaker som er tatt ut i streik, men som er på tjenestereise når streiken iverksettes, kan fullføre oppdraget, og reise hjem når oppdraget er fullført.
Arbeidstaker som er tatt ut i streik, men som er på oppdrag i utlandet når streiken iverksettes, kan fullføre oppdraget, og reise hjem når oppdraget er fullført. Normalt dekker arbeidsgiver hjemreisen. Ta kontakt med din lokale streikekomite dersom det oppstår spørsmål.
Arbeidstaker som har permisjon med lønn for å delta på langvarige kurs, skal ikke omfattes av streiken. Hvis kurset slutter mens streiken pågår, skal de som omfattes av plassoppsigelsene gå ut i streik. Ta kontakt med din lokale streikekomite dersom du er på kurs.
En streik avsluttes på en av følgende måter:
- Arbeidsgiver kommer de ansattes krav i møte.
- Tekna/Akademikerne velger å avslutte streiken.
- Partene møtes til forhandlingsbordet igjen og blir enige.
- Dersom det er fare for liv, helse, sikkerhet eller andre alvorlige samfunnskonsekvenser, kan det bli tvungen lønnsnemnd. Da griper Regjeringen inn og krever streiken avsluttet.
- Partene kan også bli enige om frivillig lønnsnemnd. Dette skjer typisk hvis partene ser at de ikke klarer å komme fram til noen løsning selv. Da er det Rikslønnsnemnda som finner en løsning på konflikten.
Alle som er tatt ut i streik får melding om at streiken er avsluttet via e-post og sms.
De streikende må være forberedt på å gå raskt tilbake til jobb ved avslutning av en streik, normalt neste morgen. Du gjenopptar nå ordinær kontakt med arbeidsgiver.
Dette er arbeidsgivers ansvar. Du skal ikke ta igjen arbeid du opprinnelig skulle ha gjort mens du var i streik. Dersom du blir pålagt å jobbe ut over alminnelig arbeidstid, skal det anses som overtid, som gir rett til overtidstillegg.
Arbeidskamp er et lovlig og legitimt virkemiddel for partene i arbeidslivet, og samfunnet må i utgangspunktet tåle de ulempene en arbeidskonflikt kan medføre.
Tvungen lønnsnemnd er når regjeringen griper inn i retten til å streike, hvis arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Terskelen for at regjeringen griper inn i en streik er høy.
Hvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer at det er nødvendig å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, kaller Arbeids- og inkluderingsministeren partene inn til et møte. I møtet varsler statsråden om at det er nødvendig å gripe inn, og statsråden ber partene vurdere om konflikten kan stoppes ved at de selv finner en løsning. Hvis det ikke er mulig, ber statsråden partene akseptere at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemd med umiddelbar virkning, og at de streikende går tilbake til arbeid straks det praktisk lar seg gjøre.
Inngrep i arbeidskonflikter vedtas av Stortinget, etter ordinære prosedyrer for lovvedtak. Regjeringen fremmer så raskt som mulig en lovproposisjon for Stortinget, med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp.
Når Stortinget har vedtatt tvungen lønnsnemnd, går saken videre til Rikslønnsnemnda, som skal behandle den.
Partene i konflikten får anledning til å inngi skriftlige innlegg og nedlegge sine påstander om hva avgjørelsen skal gå ut på før det gjennomføres muntlige forhandlinger.
Etter dette utarbeider Rikslønnsnemnda sin avgjørelse. Denne avgjørelsen får samme virkning som tariffavtale mellom partene
Rikslønnsnemnda oppnevnes av Regjeringen for tre år om gangen. Den behandler tvister om tariffavtaler mellom tariffparter. Tvisten kan bringes inn frivillig, hvis partene ønsker det, men det vanligste er at tvisten kommer inn etter at myndighetene har stanset en streik med tvungen lønnsnemnd.
Rikslønnsnemnda består av:
- Tre faste, nøytrale medlemmer med stemmerett
- To faste medlemmer fra partene i arbeidslivet, uten stemmerett
- Ett medlem fra hver av partene i den aktuelle saken
