Lønnsoppgjøret i staten
Årets lønnsoppgjør ble vanskelig. Tekna mener at kunnskap skal lønne seg, og at staten må kunne konkurrere om den beste kompetansen.
Må kunne konkurrere om de beste hodene
Staten må bli enda tøffere til å gi rett lønn til nødvendig kompetanse. Skal vi oppfylle folks forventninger om en statlig sektor i toppklasse, må etatene kunne konkurrere om de beste hodene. Det mener forhandlingsleder Linn Guste-Pedersen i Tekna Stat.
Må kunne konkurrere om de beste hodene
Staten må bli enda tøffere til å gi rett lønn til nødvendig kompetanse. Skal vi oppfylle folks forventninger om en statlig sektor i toppklasse, må etatene kunne konkurrere om de beste hodene. Det mener forhandlingsleder Linn Guste-Pedersen i Tekna Stat.
Gjennomslag og innflytelse gjennom Akademikerne
Akademikerne er en hovedorganisasjon for personer med utdannelse på mastergradsnivå eller mer.
Ord og utrykk i lønnsforhandlinger
Høres gresk ut når man snakker om lønnsforhandlinger og lønnsoppgjøret? Slapp av du er ikke den eneste som er usikker på hva glidning og overheng egentlig betyr.
Tariffoppgjøret i staten
De sentrale forhandlingene foregår mellom Staten og hovedsammenslutningene. Tekna er representert gjennom sin hovedsammenslutning, Akademikerne stat.
Avtaleverket og den økonomiske rammen for oppgjøret forhandles sentralt. Fordelingen av lønn skjer i lokale forhandlinger i virksomhetene.
Det er forhandlingsutvalget i Akademikerne stat som vedtar om man aksepterer et oppgjør, og evt vedtar om man går til streik. Dersom det blir streik i statlig sektor for Tekna, vil det alltid være en streik i regi av Akademikerne, som Tekna er en del av.
Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten, og Tekna er den største foreningen i Akademikerne stat.
Annet hvert år har partene i tariffavtalene såkalte hovedoppgjør og mellomoppgjør. I hovedoppgjøret er hele avtalen oppe til forhandling i tillegg til lønn. Det er i disse årene man ser på innholdet i tariffavtalene.
I mellomoppgjørene er det kun lønn man forhandler om. I forbindelse med forhandling av tariffavtaler har arbeidstakersiden mulighet til å gå ut i streik.
Før hvert tariffoppgjør forbereder forhandlingsutvalgene på en mulig streik. Det er egne, sentrale konfliktberedskapsutvalg som gjennomfører forberedelsene og beredskap for forhandlingsutvalgene. De arbeider gjennom hele året, og lager forslag til streikeuttak i god tid før oppgjørene. Det er forhandlingsutvalget som vedtar det endelige streikeuttaket.
På hvert uttakssted blir det opprettet lokale konfliktberedskapsutvalg. Det lokale utvalget hjelper til med at navnelister for deres virksomhet blir riktig. Blir det streik, blir disse til lokale streikekomiteer som skal organisere det praktiske rundt streik i sin virksomhet.
