Ord og uttrykk om streik

Arbeidstvistloven 

Arbeidstvistloven (Lov om arbeidstvister) regulerer mange viktige deler av det kollektive arbeidslivet. Blant annet finner du regler om tvungen mekling, streik og lockout i denne loven. Den gjelder i privat og kommunal sektor, og i Spekter-området. I staten er det tjenestetvistloven som gjelder. 

Dispensasjonssøknad 

Arbeidsgiver kan søke om unntak fra streik for ansatte som må være på jobb for å hindre at liv, helse og eiendom går tapt. Det er ikke lokale tillitsvalgte som skal behandle disse dispensasjonssøknadene, de behandles av sentrale parter. Arbeidsgiver må begrunne hver søknad konkret for personen de søker unntak for. Dispensasjonssøknader blir først behandlet etter at navnelister er levert (se plassfratredelse). 

Fredsplikt 

Det er ikke tillatt å streike for å oppnå endringer i en tariffavtale i den perioden tariffavtalen gjelder for. Dette kaller vi fredsplikt. Dette er regulert både i hovedavtalene og i arbeidstvistloven/tjenestetvistloven. Det finnes to situasjoner hvor det er lovlig å streike for å endre tariffavtaler:  

1. I forbindelse med tariffoppgjør, forutsatt at gammel tariffavtale har løpt ut og at mekling har vært forsøkt.  
2. I forbindelse med opprettelse av ny tariffavtale, men ikke før mekling har vært forsøkt.  

Konfliktberedskap 

Før hvert tariffoppgjør forbereder hver sektor seg for mulig konflikt. Det er egne, sentrale konfliktberedskapsutvalg som gjennomfører beredskapen. De arbeider gjennom hele året, og lager forslag til streikeuttak i god tid før oppgjørene. Det er forhandlingsutvalget som vedtar det endelige streikeuttaket på grunnlag av forslagene.  

På hvert uttakssted blir det opprettet lokale konfliktberedskapsutvalg. Det lokale utvalget hjelper til med at navnelister for deres virksomhet blir riktig.  Blir det konflikt, blir disse til lokale streikekomiteer som skal organisere streiken i virksomheten.  

Konfliktberedskap gjennomføres av alle organisasjoner i forkant av alle oppgjør. Det betyr ikke at det blir streik, bare at vi er forberedt hvis det skulle bli nødvendig. 

Lockout 

Lockout er arbeidsgiversidens kampmiddel. Det betyr at arbeiderne blir stengt ute fra arbeidsplassen sin. Det gjelder de samme reglene for varsling og iverksetting som det gjør for streik.  

Mekling 

Når partene ikke klarer å bli enige i forhandlinger, må de be om mekling. Det er ikke tillatt å gå til streik eller lockout før mekling har vært forsøkt. Dette er regulert i arbeidstvistloven/tjenestetvistloven. Lovene har også frister og prosedyrer for når partene kan kreve at meklingen avsluttes. 

Meklingsforslag («skisse») 

Hvis avstanden mellom partene ikke er for stor, legger mekleren frem et forslag til løsning (skisse) når meklingsfristen nærmer seg. Mekleren krever vanligvis at partene sier ja eller nei til forslaget. Partene kan velge å akseptere eller forkaste forslaget umiddelbart, eller de kan sende en anbefaling til uravstemning. Hvis forslaget blir forkastet kan de gå til streik/lockout.  

Permittering 

De arbeidstakerne som ikke blir tatt ut i streik eller lockout kan bli permittert. Det kan skje våre medlemmer også der Tekna ikke er i konflikt. Vanligvis må permittering varsles 14 dager før iverksetting. Arbeidsgiver kan varsle betinget permittering samtidig som organisasjonene varsler plassoppsigelse.  

Plassoppsigelse 

Plassoppsigelse er et varsel om at det kan bli streik hvis partene ikke blir enige i meklingen. Den må leveres til partene og til Riksmekler senest 14 dager før iverksetting av streiken. Plassoppsigelsen kan være for hele eller deler av sektoren. For eksempel leverer ofte Akademikerne plassoppsigelse for bestemte departementsområder i staten. Da omfatter varselet alle medlemmer i departementet og de underliggende etatene.  

Plassfratredelse 

Plassfratredelse er en mer detaljert oversikt over uttaket enn plassoppsigelsen. Den skal inneholde en liste over alle som blir tatt ut i streik når streiken starter. Varsel om plassfratredelse må gis til arbeidsgiver med minst fire dagers frist, og ikke senere enn når meklingen kreves avsluttet. Dette er det siste formelle skrittet organisasjonene må ta før de kan gå til streik. Hvis organisasjonene ønsker å trappe opp streiken, må de levere nytt varsel om plassfratredelse med nye navnelister.  

Hvis du står på en navneliste som leveres i forbindelse med plassfratredelse, blir du kontaktet og fulgt opp av både Teknas ansatte og den lokale streikekomiteen.  

Riksmekleren 

Riksmekleren er en uavhengig institusjon som skal mekle mellom partene i arbeidslivet. Meklerens oppgave er å sørge for at uenigheter i tariffoppgjør ikke skal ende i streik eller lockout.  

Streik/konflikt 

Streik er når arbeidstakerne legger ned arbeidet for å få gjennomslag for kravene sine. Det kan bare brukes når vilkårene i arbeidstvistloven/tjenestetvistloven er oppfylt. Partene må ha forsøkt mekling, og det må være levert plassoppsigelse og plassfratredelse.  

Ingen kan streike for bedre lønns- og arbeidsvilkår i perioder det er fredsplikt, men det kan noen ganger være tillatt med kortvarige politiske demonstrasjoner uten at det bryter med fredsplikten (politisk streik).  

Streikebryteri 

Hvis du blir tatt ut i streik, skal du umiddelbart legge ned arbeidet og forlate arbeidsplassen. Det er ikke adgang til å avslutte arbeidsoppgaver, gjøre vanlige arbeidsoppgaver hjemmefra eller å utføre oppgavene til noen som er i streik. Det er streikebryteri.  

Er du ikke tatt ut i streik, skal du møte på jobb som vanlig. Ingen kan bli pålagt å gjøre oppgavene til de som streiker. Det er heller ikke adgang til å endre arbeidsplaner etter at en eller flere organisasjoner har levert plassfratredelse. Hvis du gjør oppgavene til noen som streiker, er det streikebryteri.  

Streikebidrag 

Når du streiker, er arbeidsforholdet ditt suspendert. Du mottar derfor ikke lønn fra arbeidsgiver. Istedenfor lønn, får du streikebidrag fra Tekna.

Tariffavtale

En tariffavtale er en kollektiv avtale mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden som regulerer medlemmenes arbeidsvilkår. 

Tariffoppgjør 

Tariffavtalene revideres en gang i året. Det kalles tariffoppgjør. Vi skiller gjerne mellom hovedoppgjør og mellomoppgjør.  

I hovedoppgjør er hele avtalen oppe til forhandling. Det vil si at både økonomisk elementer og andre bestemmelser i avtalen, som for eksempel forhandlingsbestemmelsene eller sosiale bestemmelser, kan revideres. Det er hovedoppgjør i partallsår. I oddetallsår er det mellomoppgjør. Da er det bare forhandlinger om lønn, hvis ikke partene er enige om noe annet.  

Tjenestetvistloven 

Tjenestetvistloven (Lov om tjenestetvister) regulerer mange viktige deler av det kollektive arbeidslivet i statlig sektor. Blant annet finner du regler om tvungen mekling, streik og lockout i denne loven. I andre sektorer er det arbeidstvistloven som gjelder.  

Tvungen lønnsnemnd 

Myndighetene kan avslutte en konflikt ved å bruke tvungen lønnsnemnd. Streikeretten er vernet av både norsk lov og internasjonale konvensjoner. Tvungen lønnsnemnd kan derfor bare brukes når konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).  Det er Stortinget som vedtar at tvungen lønnsnemnd skal brukes, gjennom et eget lovvedtak.  

Når Stortinget har vedtatt tvungen lønnsnemnd, er det Rikslønnsnemnda som behandler saken. Deres vedtak er bindende for partene.