Waterhouse: – Vi må søke bærekraftige løsninger for bredbåndsutbygging

Det nye 5G-nettet er kommet og er tilgjengelig stadig flere steder. Med 5G kan du oppnå hastigheter som i beste fall kan sammenlignes med hjemmenettet ditt.

Likevel: Selv om trådløs internett-teknologi blir raskere og bedre, vil ikke det bremse utbyggingen av fysiske bredbåndskabler. Tvert imot, ifølge Torgeir Waterhouse, partner i konsulentselskapet Otte. Han forteller at behovet for å bygget ut bredbåndsinfrastrukturen vil øke i årene som kommer.

– Det vil bare bli mer av det. Jeg syns også det er viktig å minne om at det går fibere til hver enkelt basestasjon. I tillegg må mye av det som er bygd erstattes, oppgraderes og videreutvikles. Dette er en kontinuerlig prosess – vi blir aldri ferdig med det, sier Waterhouse.

Han har jobbet med IT og IT-politikk i mer enn 20 år både i Forbrukerrådet og IKT-Norge. Utbyggingen av bredbåndsinfrastrukturen har vært et viktig tema i godt over halvparten av den tiden. Nå ønsker han at norske kommuner skal bli enda mer bevisst ansvaret de har i det nasjonale digitaliseringsarbeidet.

Det innebærer også å legge til rette for at klima- og miljøavtrykket for utbyggingen blir så lavt som mulig.

– På samme måte som at kommunene har en plikt i å legge til rette for veiutbygging, gjelder det samme for bredbånd. Mange er allerede kjempegode på dette, mens andre steder er det helt katastrofe, sier han.

Under InfraPlan 2022 vil Torgeir Waterhouse vise hvordan bærekraftig bredbåndsutbygging kan gi en betydelig miljøgevinst. Meld deg på for faglig påfyll om prosjektløsning både over og under bakken.

Graving har et stort fotavtrykk

Waterhouse er opptatt av at vi må se sammenhengen mellom utbyggingsmetoder og klimafotavtrykket. Her er det to sider som må tas i betraktning, nemlig selve byggingen, samt infrastrukturen og tjenestene vi bruker.

– All internett-infrastruktur og tjenestene vi bruker har et fotavtrykk, og et viktig spørsmål er hvor mye vi kan redusere det. Samtidig er det også viktig å se på hva det erstatter. Hvor mye er det mulig å redusere utslippene fra reiser med videokonferanser og raskere bredbånd? Det er viktig å ta med i regnestykket, sier han.

– Det andre er byggingen, altså det som skjer før vi tar i bruk nettet. Avtrykket fra kablene som allerede finnes er minimalt, og noen steder finnes det spor i bakken som kan brukes til å legge nye kabler, forklarer Waterhouse.

Skal det legges nye kabler, er det flere metoder som kan brukes. Den mest brukte kalles «trenching» som går på at man skjærer et snitt i asfalten med et stort sagblad og slipper fiberen ned i bakken. Det samme gjøres i utmark med en stor plog, og man kan også bruke luftstrekk der fiberkablene går over bakken, slik som strømkabler.

Klimafotavtrykket fra disse metodene er relativt små, forklarer Waterhouse. Det er når du må grave at utslippene kan hope seg opp.

– Da må man ta hensyn til hvor dypt det må graves. Jo dypere, desto bredere må man også grave. Kanskje må du også bytte massen som skal tette igjen og ha asfalt på toppen. Da øker utslippene hele tiden, sier Waterhouse.

Utbyggingen må inn i klimaregnskapet

Det er her Waterhouse ønsker at kommunene skal tenke annerledes enn de har gjort tidligere, ettersom det er de som forvalter ansvaret for utbyggingen. De stiller krav til både fremgangsmåte og spesifikke detaljer som gravedybde.

– Jeg er bekymret for at mange kommuner er litt for tradisjonsbundet og preget av gammel logikk. De må flytte fokuset fra tradisjon, altså hvordan de har løst utbyggingen tidligere, og økonomisk egeninteresse, og over til klimaavtrykk og bærekraftige valg. Det perspektivet må inn i klimaregnskapet og hvordan de jobber og tenker om bredbåndsutbygging, mener Waterhouse.

Han vedkjenner at penger og økonomi er en stor del av løsningen. I en rapport om samfunnsnytten av bredbåndsinfrastruktur og digitalisering ber NHO, KS, Abelia og Nelfo om at statlige bevilgninger til bredbåndsstøtte over statsbudsjettet økes til en milliard årlig mellom 2022-2025. Hensikten er å øke verdiskapingen og sørge for at den viktigste utbyggingen skjer rundt storbyene.

Rapporten poengterer at moderne bredbåndsinfrastruktur kan medføre forbedringer i transport, produksjon og forbruk som vil redusere klima- og miljøavtrykket. Waterhouse er altså opptatt av at vi ikke glemmer å velge de grønneste alternativene også i utbyggingen av infrastrukturen.

– Det er viktig at utbyggerne, fiberaktørene og entreprenørene er gode til å synliggjøre hva det innebærer å prioritere de miljøvennlige alternativene. Kommunene må høre på de som kan dette og søke å forstå det store bildet, sier han, og legger til:

– Hvis det ikke må staten gå inn og bestemme. Da må regjeringen tørre og regjere.

– Søk det minste avtrykket

Det er riktignok ikke alltid det lar seg gjøre, og Waterhouse vedgår at miljømessig bærekraftige valg må gjøre i balanse med øvrige forhold på byggeplassene. Derfor, sier han, er det viktig å ha med det store bildet med CO2-utslipp og de lokale konsekvensene.

– Hvis du skal ha et graveprosjekt i en trafikkert gate i fire uker vil det større konsekvenser enn om gravingen varer i to dager. Det vil føre til redusert fremkommelighet med biler som står på tomgang eller må kjøre omveier. Utbygging har konsekvenser, og man må ta stilling til hva de vil være, sier Waterhouse.

– Man må få oversikt over alternativene og gjøre de riktige valgene når man kan. Det er ikke alltid mulig, men man bør alltid preferere og søke alternativene med minst avtrykk. Når det er sagt, er det sånn at alt peker i den retningen at dette bør gå bedre fremover.

Under InfraPlan 2022 vil Torgeir Waterhouse vise hvordan bærekraftig bredbåndsutbygging kan gi en betydelig miljøgevinst. Meld deg på for faglig påfyll om prosjektløsning både over og under bakken.