Ukraina-krigen viser sårbarheten til norske fjellanlegg

Mange av Norges kraftanlegg er bygget i fjell. Det finnes det mange gode grunner til. Blant disse er at fjellet beskytter kritisk infrastruktur mot naturkatastrofer eller krig. Slik sikrer vi et operativt strømnett om det verste skulle skje.

En utfordring er at transformatorer, altså apparatet som omgjør strøm fra generatorer til strøm vi kan bruke i nettet, isoleres med olje for at de skal fungere. Disse kalles gjerne for trafoer.

– Dette er det knyttet brannfare til, sier Jon Martin Storm, senioringeniør for beredskap hos vassdrags- og energidirektoratet (NVE).

Han jobber med beredskap og sikkerhet i ekstraordinære situasjoner. Blant annet med å utvikle og oppdatere reguleringer som skal sørge for at det også er strøm i krisesituasjoner.

Dette er forskrifter som inkluderer krav til brannvern som norske kraftprodusenter er pålagt å følge.

Storm er blant de dyktige foredragsholderne under Brannforum, som arrangeres på Clarion Hotel Stavanger fra 7.-8. februar. Les mer om programmet her!

Trafoer blir krigsmål

En brann i et fjellanlegg er svært utfordrende å slukke. I tillegg er det vanskelig å bygge brannsikkert i et så lukket miljø.

Derfor ønsker en å plassere trafoer utendørs. I tilfelle en brann vil kun denne brenne, i stedet for å spre seg til generatorer og resten av anlegget.

Men i en krigssituasjon er ikke dette nødvendigvis en god løsning, forklarer Storm:

– Erfaringen fra krigen i Ukraina er at fysisk infrastruktur bombes i stykker. Kan det nås med en drone eller missil, vil det bli ødelagt.

– Vi ser at Russland målrettet tar ut trafoer for å lamme strømnettet. Konsekvensen av det som egentlig er et brannvernstiltak, gjør disse apparatene til et mål, legger han til.

Sikre seg mot det ekstraordinære

Kraftberedskapsforskriften skal sikre at kraftforsyningen opprettholdes i ekstraordinære situasjoner, inkludert krig. Storm er tydelig på at selv om det er snakk om et ekstremt scenario, må man ta stilling til det: 

– Det er krig i Europa. Og selv om sannsynligheten for krig i Norge er lav, er det en eksisterende risiko vi må håndtere. Vi kan ikke si at en norsk trafo aldri vil bli ødelagt i opptrappingen til eller i full krig.

– Sikrer vi oss mot det ekstraordinære, er vi også sikret mot det normale, sier Storm.

Vrient dilemma

Det er altså en brannrisiko å plassere trafoer i fjellanlegget, men en beredskapstrussel å plassere dem utenfor. Hva er egentlig løsningen på dilemmaet?

– Det korte svaret på det, er at det ikke er helt klart for oss enda, svarer Storm.

Han forklarer at det er mange hensyn som skal tas med. Myndigheter må forholde seg til alle aspekter av trusselbildet, mens kraftselskapene selv også står overfor en utfordrende risikoanalyse.

Dette problemet, og arbeidet med å revidere forskriftene, blir et tema under Storm sitt innlegg «Erfaringer inn i fjellanleggene – skal vi lære av krigen i Ukraina?» under Brannforum 24.

Konferansen avholdes fra 7. - 8. februar, og samler aktører fra ulike bransjer som er opptatt av brannvern og sikkerhet.

Storm mener at Brannforum er gode på å ta vanskelige tema på et praktisk nivå:

– I tillegg er det fint at det er selskapene selv som drar det i gang, som inviterer inn oss, brann- og redningsetaten og flere. De viser at de tar brannvern på alvor.

Brannforum arrangeres i år på Clarion Hotel Stavanger fra 7.-8. februar. Les mer om programmet her!