Tre budsjettsprekker i milliardklassen – og verdien av god prosjektledelse

I løpet av det siste tiåret har såkalte skandaleprosjekter vært hyppige gjester blant norske avisforsider.

Enten det gjelder et byggeprosjekt som det nye Nasjonalmuseet, et stupetårn i Hamar eller moderniseringen av samfunnskritiske IT-system, så har det norske folk blitt relativt vant til å høre om utsettelser, milliardsprekker og at ting ikke går som planlagt.

Og dette er absolutt ikke noe som bare skjer i Norge.

I 2015 publiserte nemlig det globale rådgivningsselskapet KPMG en undersøkelse som viste at kun 25 prosent av byggeprosjekter på verdensbasis leverte i tide. Og kun 31 prosent av byggeprosjektene leverte innenfor budsjettet.

Her er noen av de største norske budsjettsprekkene fra de siste årene:

Drikkevann i milliardklassen: Oslos nye vannforsyning

Hovedstadens plan for å sikre en ny kilde for drikkevann høstet mye kritikk i løpet av 2021.

Det storslåtte prosjektet om å finne et alternativ til Maridalsvannet ble rammet av skjulte kostnader og ekstra regninger som førte til at den originale kostnadsrammen på 12,5 milliarder økte til 17,7 milliarder kroner.

Deretter kom ytterligere kostnader knyttet til et nødvendig sideprosjekt som skulle sikre Oslo ny vannforsyning, som økte kostnadene med nye 9 milliarder kroner. 

De økte kostnadene førte til en rekke presseoppslag og et mistillitsforslag mot daværende byråd Lan Marie Berg (MDG).

Utfasing av 70-tallsteknologi: Moderniseringen av NAVs IKT-system

Over store deler av 2010-årene ble det jobbet iherdig med å utføre en modernisering av IKT-systemene som ble brukt innad i NAV.

Etaten var i stor grad avhengig av Infotrygd, en gammel arbeidshest av et system som ble utviklet på slutten av 70-tallet. Det var stor enighet om at systemet trengte en oppfriskning for å tåle dagens lys, men dette kom ikke til en billig penge.

Mens kostnaden for hele IT-moderniseringen i utgangspunktet ble anslått til å være på 3,3 milliarder kroner i 2011, røpte daværende arbeids- og velferdsdirektør i NAV Joakim Lystad i 2015 at totalsummen kom til å være 1,5 milliarder kroner høyere.

Årsaken som ble oppgitt var at det første delprosjektet av den tredelte planen ikke gikk som de hadde håpet. Saken førte til at Lystad måtte tre av fra stillingen sin.

Lyst til å unngå sprekk i budsjettet ditt og få bedre kontroll? Sjekk ut Teknas prosjektskole!

Fra 70 millioner til 2,1 milliarder: Oppussing av Prinsens gate 26

Et prosjekt som opprinnelig gikk ut på å pusse opp kontorene i Prinsens gate 26 for rundt 70 millioner endte opp med store forsinkelser, en avtroppende stortingspresident og en sluttsum på over omtrent to milliarder kroner.

Planen om å renovere kontorene i bygget, slik at det var klart til bruk av landets folkevalgte etter stortingsvalget i 2017, ble fort utvidet.

Et nytt post- og varemottak og en ny innkjøringstunnel førte til at tids- og kostnadsrammene måtte utvides flere ganger, til den grad at mediene fort stemplet Prinsens gate 26 som et «skandaleprosjekt».

Prosjektet sto endelig ferdig i 2020 til den nette sum av 2,1 milliarder kroner. Saken førte til at daværende stortingspresident Olemic Thommesen (H) og stortingsdirektør Ida Børresen måtte gå av.

Grundig forarbeid tilrettelegger for suksess

Team- og lederutvikler Sverre Gjestrum er kursholder ved Teknas prosjektskole, hvor han lærer bort essensielle metoder for å lede prosjekter på en effektiv måte.

Han mener, på et generelt grunnlag, at god prosjektledelse kan utgjøre forskjellen mellom å møte kontraktskravene og en mangelfull levering.

Blant det viktigste arbeidet man gjør som prosjektleder, er å sørge for et grundig forarbeid.

– Veldig ofte kan man spore prosjektsuksess tilbake til at man har gjort en god start på prosjektet. De har klart å få inn kompetente folk, og de har jobbet med at samspillet skal fungere godt, og de har blitt enige om hvilke metoder som passer for akkurat dette prosjektet, sier Gjestrum.

– Da løper prosjektet godt.

Budsjettsprekker, forsinkelser og «katastrofe»-stempler kommer gjerne av at man ikke har involvert nok kompetanse til å begynne med slik at grunnarbeidet for prosjektet blir gjort riktig, forklarer Gjestrum.

Grunnarbeidet innebærer å gjøre prosjektet enkelt og tydelig for alle involverte og å ha et klart budskap på plass.

Viktigheten av folkene du velger

– Det å skjønne verdien av å få med de riktige folkene i prosjektet er viktig. Det er en av de tingene du lærer i prosjektskolen, sier Gjestrum.

Han understreker at «de riktige folkene» ikke nødvendigvis betyr de som sitter på høyest kompetanse, da disse ofte er involvert i mange prosjekt av gangen og gjerne har begrenset med tid.

Selv ser han stor verdi i å ha en god blanding av kompetansenivå blant arbeiderne.

– Det å ha en slags kombinasjon av noen som har spisskompetanse og noen som er litt mer uerfarne som kan få hjelp av de som har mer erfaring, er ofte et godt grunnlag for et sammensatt team, sier Gjestrum.

– Og har du satt sammen et riktig team, vil de velge de riktige metodene og teknikkene, og sørge for at jobben blir gjort på en profesjonell og forutsigbar måte.

Det finnes en rekke gode verktøy som hjelper deg å skape suksess i prosjektet ditt. Les mer om Teknas prosjektskole her!