Bærum kommune forbereder seg på kommende styrtregn
Hva kan gjøres for å få bukt med styrtregnet? I Bærum kommune har de en plan.
STYRTREGN: Nedbørmengden har økt kraftig i Norge de siste hundre årene, og trenden kommer bare til å fortsette, ifølge meteorologer. Alt regnet vil føre til stadig flere oversvømmelser i byene våre – hvis vi ikke tar grep.
Kursinnsikt
Styrtregnet blir mer voldsomt. Det får konsekvenser for byene våre
Publisert: 10. nov. 2020
I fremtiden vil det bli oftere og mer styrtregn. Det kan koste samfunnet mye.
– Hvis man ikke tar hensyn til vannet under planlegging, vil det føre til store økonomiske tap hvert år på grunn av oversvømmelser. Totalt koster det samfunnet mer med oversvømmelser i tettbygde strøk enn store flommer gjør, sier Anita Verpe Dyrrdal.
Hun er forsker ved Meteorologisk institutt og leder for Norsk klimaservicesenter, og ser tendensen til hva vi har vi vente.
Bare i løpet av de siste 120 årene har den årlige nedbøren økt med ca 20 prosent, hvis man ser Norge under ett. Og det er de korte, men intense regnbygene som øker aller mest.
– På Blindern målestasjon, i hagen til Meteorologisk institutt, har det vært en økning i hyppighet og intensitet av kraftige styrtregn. Vi forventer en tilsvarende økning frem mot slutten av århundret, hvis vi ser landet under ett.
Naturlig drenering forsvinner
Årsaken til den økende graden av styrtregn, er at temperaturen øker.
– Varmere vær gir økt fuktighet, og det fører til oftere og intense byger. Det igjen kan resultere i oversvømmelser og jordskred, forteller forskeren.
Samtidig som nedbøren øker, urbaniseres hele samfunnet. Det blir tettere bebyggelse og flere tildekte flater, noe som fører til at den naturlige dreneringen forsvinner.
– Vi må ha nok grønne arealer til å infiltrere og holde tilbake vannet. Samtidig må vi skape trygge flomveier som fører vannet dit vi vil ha det når det regner veldig mye. Eksempelvis ser Oslo kommune på muligheten til å bruke bilveier som flomveier for å lede vannet trygt ned til Oslofjorden, sier Verpe Dyrrdal.
Anita Verpe Dyrrdal er en av mange dyktige og spennende foredragsholdere på Tekna-konferansen Bærekraft i vannbransjen - overvann 13. og 14. januar.
Måler hvert minutt
Under planlegging og dimensjonering av ulike typer infrastruktur, brukes dimensjonerende nedbør, eller såkalte IVF-verdier. IVF står for intensitet, varighet og frekvens.
– Det beregnes fra nedbørmålere som måler hvert minutt rundt omkring i landet, og gir statistikk for varigheter fra ett minutt og opp til 24 timer. Dimensjonerende nedbør eller IVF forteller oss hvor ofte man i gjennomsnitt kan forvente en viss nedbørmengde et visst sted, for eksempel hvert 20. eller 200. år. Det kalles en returperiode eller gjentaksintervall, forklarer Verpe Dyrrdal, som har forsket på ekstremnedbør og dimensjonerende nedbør i Norge. Nå jobber hun mest med å omforme forskning på klimaendringer til kunnskap og anbefalinger for klimatilpasning.
IVF-verdier brukes blant annet i dimensjoneringen av infrastruktur som stikkrenner og overvannshåndtering i urbane strøk.
Må tåle mer
Med økende grad av nedbør i vente, endres også statistikken. Det er blant annet anbefalt å legge til et klimapåslag på dagens dimensjonerende nedbør, som er hentet fra IVF-verdiene.
– Infrastruktur bør tåle opp mot 50 prosent mer regn enn det dagens IVF-statistikk tilsier. Det er basert på et høyt utslippsscenario, og for infrastruktur som skal stå mer enn 10-20 år, forklarer Verpe Dyrrdal.
I 2023 skal nye klimafremskrivninger for Norge stå ferdig. De vil vise beregninger av hvordan klimaet kommer til å se ut frem i tid, og vil gi bedre beskrivelse av styrtregn enn dagens fremskrivninger presentert på Norsk klimaservicesenters nettsider.
– Bygenedbør er en rask prosess som gir mye regn på kort tid, og da må man ha modeller på en så fin skala at disse prosessene beskrives riktig, sier Anita Verpe Dyrrdal.
