Slik skal Tidewave-madrassene løse et stort, smertefullt helseproblem

– Hvis vi ikke finner løsninger som automatiserer deler av helsetjenesten, vil en tredjedel av befolkningen måtte jobbe innen helsesektoren i fremtiden, sier Elen Haugs Langvik, og erkjenner samtidig:

– En tredjedel av oss vil ikke jobbe innen helse. Det vil være ugunstig både for de som må gi pleie, og ikke minst for de som må få pleie.

Elen Haugs Langvik er en del av teamet bak utviklingsselskapet Tidewave. Deres bidrag til å løse fremtidens pleiebehov er en smart vendemadrass, som gir trykkavlastning og bevegelsesstimuli til mennesker som ikke klarer å bevege seg på egenhånd.

Bruker romteknologi fra ESA

Tidewave har seks ulike luftkamre som går på langs av madrassen, med vendeputer under hver side. Med styringsenheten kan man stille inn hvor mange grader madrassen skal vende brukeren, og hvor lang vendingssyklusen skal være.

Gründerne mottok et stipend fra Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA), som ga dem tilgang til romfartsteknologi fra EFTA Surveillance Authority. Dermed kunne de ta i bruk et piezoelektrisk element og en forsterker som har blitt brukt til å måle lavfrekvente vibrasjoner i verdensrommet. Dette elementet brukes nå i krummecellene i madrassen.

– Sensoren gjør krummingen mer nøyaktig. Nå har den vært med ut på et sykehjem for å testes i en reell setting, forteller Haugs Langvik.

– Det har vært veldig interessant å se hvordan sensoren har fungert i vårt system. Den er veldig sensitiv, og vi må nok jobbe mer med å spisse teknologien for at den skal kunne passe i madrassen.

– En tredjegenerasjons oppfinnelse

Ideen bak smartmadrassen stammer fra Haugs Langviks morfar, Audun Haugs. Han var en «typisk oppfinner» som bygde alt fra datamaskiner til orgel, ved siden av jobben som dataingeniør.

I forbindelse med jobben skulle han utvikle en klype som kunne løfte sensitive objekter innen olje- og gassnæringen. Audun Haugs tok i bruk luftmuskler; luftteknologi, som kunne løfte objektene skånsomt og lett.

Underveis i arbeidet møtte han en lege ved Haukeland universitetssykehus, og det ble klart at teknologien også kunne gjøre nytte for seg i en seng.

– Jeg husker at prototypen av madrassen ofte lå på teakbordet hjemme hos morfar. Hver gang noen kom på besøk, ble fremvisningen av madrassen en obligatorisk del av besøket, forteller Haugs Langvik.

Men morfaren døde plutselig, og prosjektet fikk en brå stans. Flere år senere, da barnebarnet skulle gå i gang med entreprenørskap og innovasjon under endringsledelsesstudiet ved Universitetet i Stavanger, kom hun i tanke om madrassen som nå lå i kjelleren hjemme hos mor.

– Det er altså en tredjegenerasjons oppfinnelse, sier Haugs Langvik.

– Men jeg tror og håper at den stopper med oss. At vi skal klare å få den ut i livet.

Forhindrer og behandler liggesår

Hvis gjengen bak Tidewave lykkes i å bringe smartmadrassen ut på markedet, vil de bidra til å bedre et bredt spekter av diagnoser og behov.

– Det finnes tusenvis av grunner til at mennesker behøver bevegelsesstimuli. En av de største mulighetene vi ser for madrassen er forhindring og behandling av liggesår, forteller Haugs Langvik.

I Norge og i Europa er liggesår et stort helseproblem, der én av fem pasienter får den smertefulle plagen. I dag prøver man å hindre utviklingen av liggesår ved manuelt å løfte og vende pasientene.

– Madrassen er sterkt ønsket av helsepersonellet. Det å løfte på pasientene daglig er fysisk tungt, og en stor grunn til sykemeldinger i helsetjenesten.

– I tillegg oppgir mange at de opplever arbeidsoppgaven som svært ubehagelig, fordi de føler seg som et forstyrrende element for pasienter som sover, eller som av andre grunner stritter imot, sier Haugs Langvik. 

– Brukerne kan bidra mer aktivt i egne liv

Høsten 2018 ble det gjort en pilottest av madrassen. Nå jobber Tidewave med manglene som kom frem der, fra forskjellige brukere og fra helsepersonell.

Samtidig tar de med seg gode tilbakemeldinger videre i utviklingen av madrassen som etter planen skal være på markedet i januar 2020.

– Flere av brukerne sier at de har fått økt søvnkvalitet, noe som gir dem mer energi til å være sosial og delta på ulike aktiviteter. Når brukerne blir mindre stive kan de også i større grad bidra aktivt i egne liv, for eksempel ved å spise på egen hånd, forteller Haugs Langvik. 

I tillegg opplever helsepersonell at de har bedre tid, og at de slipper situasjoner som har vært ubehagelige tidligere. Dette er en fordel som er svært kjærkomment i en helsesektor som stadig trenger større kapasitet.

– Helseteknologi kan bidra til å løse store utfordringer fremover, både for helsesektorens kapasitet og når det kommer til menneskers velferd.