Kursinnsikt
Slik skal Telenor Maritime digitalisere den maritime næringen
Med en «smarttelefon til sjøs», og et digitalt økosystem likt det vi har på land, er det klart for å transformere den maritime næringen.
– Kort fortalt skaper vi et digitalt økosystem om bord i skipet som ikke finnes i dag, sier Knut Fjellheim.
Han er leder for forskning og utvikling i Telenor Maritime, som står bak det unike konseptet Unified Hosting Service™ (UHS). Konseptet blir en viktig del av Fjellheims foredrag Leading the digital transformation at sea under årets Telekommunikasjon Offshore 2021 i oktober.
Fjellheim mener det er flere grunner til å satse på UHS, og trekker spesielt frem tre gode poenger verdt å merke seg; man øker sikkerheten, man kan redusere kost og det effektiviserer arbeidsprosesser.
– UHS kan enkelt forklares som en «smarttelefon» eller en slags maritim applikasjonsplattform, med applikasjoner som snakker sammen på tvers av hverandre.
Han sammenligner det med når du på land for eksempel bestiller et hotellrom via en bestillingsside på nett, som igjen er knyttet opp til en betalingsapplikasjon. I bakkant finnes det et helt økosystem av applikasjoner som snakker sammen via åpne API-er, som du som forbruker kanskje ikke legger merke til.
– Slik har man lykkes med digitalisering på land. Vi ønsker å skape et likt digitalt økosystem i den maritime næringen, sier Fjellheim.
Lyst til å lære mer om fremtiden offshore? Meld deg Tekna-konferansen Telekommunikasjon Offshore 2021!
Derfor er UHS fremtiden til sjøs
Med UHS vil Telenor Maritime tilby en mikrosky om bord, en slags lokal vertsplattform, hvor ulike applikasjonsleverandører kan hoste sine applikasjoner, og dele data på tvers av hverandre. Det gjør det også mulig å nyttiggjøre seg av informasjonen som allerede er om bord med en gang, slik at skipene slipper å sende dataene sine til skyløsninger på land.
Det har flere fordeler, ifølge Fjellheim.
– Med UHS kan man lage mer avanserte applikasjoner, som gjør at båten kan velge en bedre rute, bedre fart og optimalisere drivstofforbruket. Det gjør også rapportering av blant annet CO2-utslipp mye mindre tidkrevende, samt at det minsker risikoen for feilrapportering.
Fjellheim trekker også frem fordelen med å prosessere data om bord hvis det først skulle skje noe.
– Ved en ulykke er det for sent å hente ut data fra en sky en uke etterpå. Hvis du skal drive med skadebegrensning bør du kunne analysere dataene direkte. Da slipper man å gå via hver enkelt leverandør sin sky for å samle inn data for å starte eller stoppe en pumpe for eksempel.
Ved å hente ut data direkte fra UHS-plattformen, kan du ikke bare kjøre en risikoanalyse og begrense skader, men også knytte landsorganisasjonene inn i sanntid.
I dag, hvis en båt går på grunn, må informasjonen i verste fall samles og sendes på e-post til et selskap på land, som beregner når båten vil gå ned. Med digitalisering vil responstiden på ulykker ifølge Fjellheim kunne reduseres fra en halvtime ned til minutter før det tas aksjon.
– Det har mye å si. Med UHS kan apparatet reagere med en gang, fra å legge ut lenser til å bestille hotellrom til å vite hvem som trenger syketransport. Alt kan skje raskere og man kan begrense skadene.
– Hele poenget er at vi skal samle så mye data som mulig og bruke dem til noe fornuftig allerede om bord. Det er gunstig for både skipseier og applikasjonsleverandørene, sier Fjellheim.
Skaper også verdier for olje- og gassbransjen
Fjellheims foredrag under Telekommunikasjon Offshore 2021 vil også ta for seg hvordan man kan effektivisere olje- og gassbransjen ved å ta i bruk ny teknologi.
– Vi vil vise hvordan man ved hjelp av standardisert teknologi fra landsiden kan skape verdi innad for olje- og gass-sektoren, ved å sette opp et sekundært måleutstyr til det allerede installerte primære måleutstyret som finnes i dag, forklarer Fjellheim.
I dag går 10-15 prosent av driftskostnadene på en plattform til vedlikehold. Ventiler blir skrudd ned regelmessig uavhengig om det er feil på dem eller ikke. Ved hjelp av trådløs, enkel teknologi kan man forutse om det er feil på ventilen eller ikke, uten å ta den ut av drift.
– Vi kan gå fra det man kaller time-based maintenance, altså faste intervaller, til det vi kaller abnormal condition-based maintenance, som betyr at du ikke gjør noe før det er nødvendig.
Av alle ventilene som blir sendt til land for vedlikehold i dag, er det kun to prosent av dem det er feil på.
– Vi kan altså ved hjelp av moderne sensorikk estimere og kalkulere på helt nye måter om ventilen fungerer eller ikke. Det skaper en ny og bedre måte å drive vedlikehold på, sier Fjellheim.
Og med trådløs, mobil dekning på plass, kommer også de håndholdte enhetene som følger med UHS godt med, som gjør det mulig å gå gjennom sjekklister digitalt.
– I dag får mange slik informasjonen sendt fra sitt system på mail, så gammeldags er det der ute. Ved å knytte inn trådløs, digital teknologi minsker vi ikke bare feilmarginer, men får også mulighet til å frigjøre en oljearbeiders tid og krefter som tidligere gikk til å lese av verdier og sende disse dataene, sier Fjellheim.
Støtter det grønne skiftet
Telenor Maritime kjører allerede flere piloter på markedet i dag, med gode resultater. Nå gjelder det bare å få med ledelsen i selskapene de retter seg mot, som igjen må forklare sine ansatte at dette ikke fører til at de blir overflødige, men heller at det frigjøres kapasitet til å gjøre andre ting.
– Vi har tatt på oss en stor oppgave, men det ser ut til at bransjen ser verdien i det. Flere og flere ser fordelen ved å ha en profesjonell leverandør av en vertsplattform, sier Fjellheim.
– Og kanskje det aller viktigste: Dette er noe av det som muliggjør og understøtter det grønne skiftet.
– Rett og slett, fremtiden til sjøs.
Knut Fjellheim holder foredrag på Telekommunikasjon Offshore 2021, der du kan høre mer om Telenor Maritimes digitalisering av den maritime næringen.