Kursinnsikt
Slik leder du fra sidelinjen
Slipper ledere med personalansvar lettere unna med dårlig ledelse, enn de som leder uten formell makt og personalansvar?
– Å skulle lede og motivere andre mot et felles mål, er ikke nødvendigvis lett. Særlig hvis du ikke har personalansvar.
– Du blir raskt gjennomskuet dersom du ikke kan sakene dine. Medarbeiderne dine trenger ikke følge deg på samme måten som de må med sin formelle leder, sier Sverre Gjestrum.
Gjestrum har mer enn tyve års erfaring med leder- og teamutvikling. Det gir han et unikt innblikk i hvordan kolleger samarbeider på norske arbeidsplasser. En av tingene han har oppdaget, er at ledere med personalansvar slipper lettere unna med dårlig ledelse, enn ansatte som leder andre uten å ha en formell lederposisjon.
Hvordan får vi egentlig våre kolleger til å jobbe for oss, når vi ikke er den formelle lederen deres?
– Jo tydeligere folk kan koble arbeidet eller oppdraget mot virksomhetens mål, strategi og prioriteringer desto lettere blir det. Har du et klart og tydelig mandat og en toppledelse som åpent står frem og støtter deg og påpeker viktigheten av at folk stiller opp så har du et godt utgangspunkt, sier Gjestrum.
I Tekna leder Sverre Gjestrum kurset Hvordan lede uten formelt personalansvar og er kursholder i tre av modulene i Teknas prosjektskole.
Du er avhengig av velvilje
Men hva gjør du hvis samarbeidet ikke går knirkefritt? Når du skal lede andre uten å ha et formelt lederansvar, blir «myke» teknikker helt avgjørende, forklarer Gjestrum. Du har få, om noen, sanksjonsmuligheter, og du er avhengig av velvilje fra enkeltpersoner og grupper.
– Du står i fare for å bli nedprioritert – folk kan si at dette har de ikke tid til. Eller kanskje får du et «ja», men så setter de allikevel ikke av tid til jobben.
Heldigvis er det mulig å lære seg hvordan man inspirerer andre og skaper samklang, forteller den rutinerte lederen og coachen.
– Det mange ikke tenker på, er at dette ofte handler om å få folk til å trives sammen med deg. Man sender kanskje ut en e-post, så tror man at det er nok. Men ved å lære deg noen enkle verktøy, får du en helt annen gjennomslagskraft.
Du må være nysgjerrig
Gjestrum deler gjerne av verktøykassen, som er full av strategier for god kommunikasjon og ledelse. Han forklarer i hvilke situasjoner du bør bruke list og lempe, og når du bør være mer tydelig og markerende. Deretter ramser han opp ulike teknikker for hvordan du kan samhandle med andre.
Kurslederen pleier å påpeke at «alle kommer hjemmefra».
– Det betyr at du må være nysgjerrig på personer, vi er alle mer enn det du umiddelbart ser. Det at du er faglig trygg, har et mandat og vet hva du ønsker – det er en ting. Men når du møter andre, så holder det ikke å tenke kun på deg selv og oppgavene som du ønsker løst, sier Gjestrum.
– Du må finne de andres ståsted. Hvordan kan vi hjelpe dem, slik at dem kan hjelpe oss. Det er en mykere tilnærming. Du må berede grunnen først.
3 tips: Slik engasjerer du medarbeidere
Gjestrum pleier å gi deltagerne tre kjappe tips i starten av kursene sine. For å få kolleger til å være på lag med deg, er du avhengig av samarbeidsvilje, forteller han. Det kommer ikke nødvendigvis av seg selv.
En måte å sikre dette på, er å lade opp det Gjestrum kaller «relasjonsbatteriet». Her er tre måter du kan gjøre det på:
1. Finn likheter
Let etter det du og din kollega har til felles. Det bør ikke være for vanskelig. Vi er tross alt alle mennesker, og vi har alle mye til felles, forklarer Gjestrum.
– For eksempel har vi alle opplevd stress på jobben. Det er noe du kan snakke med din kollega om. Du ser at de er stresset, også forteller du om gangen du var stresset selv. Du viser støtte og kanskje finner du en måte å hjelpe på?
– Eller kanskje heier dere begge på Liverpool, eller deler en sterk kjærlighet for sjokolade. Å trekke på disse likhetene, er vesentlig for å bygge relasjoner. Det gjelder å finne fellesnevnerne mellom dere. Aller best er det hvis dere har noe unikt som knytter dere sammen og som skiller dere litt fra mange av de andre.
2. Gi komplimenter
Et velrettet kompliment er en veldig sterk driver for velvilje, ifølge Gjestrum. De fleste av oss liker å bli sett og verdsatt etter å ha gjort en god jobb.
– Du gir anerkjennelse. Med et kompliment forteller du at «jeg ser deg, jeg ser hva som er bra med deg, og jeg sier det også».
– Jeg har blant annet testet det på ledere. Jeg prøver meg frem på hvor mange komplimenter jeg kan gi dem i en samtale før de sier «stopp», men det har jeg ennå ikke hørt, ler Gjestrum.
En forutsetning for å gi gode komplimenter, er å følge med på det som skjer rundt deg og arbeidet som gjøres. Den minste formen for dette er et enkelt nikk og et hei når du møter på dem. Det er naturlig for oss mennesker å se det som er annerledes eller feil, men ved trening kan du bli kjempegod til også å se det som er bra. Det er så enkelt som å si «tusen takk for en godt utført jobb», «godt sagt», «modig gjort», «bra avgjørelse» eller «den er innafor», forklarer Gjestrum.
Bare det å spørre noen om noe, kan også gjøres om til et kompliment.
– Du sier at du ønsker at vedkommende gjør en oppgave fordi du synes han eller hun er mest kvalifisert, eller at du stoler på at da blir det levert til rett tid. Du sier: «Jeg går til deg fordi da vet jeg at jeg får det jeg spør etter til rett tid.» Det er en sterk motivasjon for den som blir spurt. De blir beæret.
3. Vis at du er samarbeidsvillig
Noen kurs handler om «å si nei» på forespørsler, men det fraråder Gjestrum.
– Jeg sier «svar alltid ja». Jeg mener ikke med det at du skal påta deg all mulig jobb, men du
bør se på det å bli spurt som et kompliment. Det viser at du er ettertraktet!
– Da er det greit å svare «tusen takk for at du spør meg, jeg skal se hva jeg kan gjøre». Så kan du finne noen andre du kan lede denne personen til. I stedet for å si «nei», så bruker du fem minutter og hjelper de et skritt videre. Slik lader du opp relasjonsbatteriet til neste gang du trenger hjelp. Det er ofte smart å tenke: Først dine behov og ønsker, så mine.