Slik forbereder Kristiansand seg på stadig mer ekstremvær

Hus som står under vann, hele nabolag som blir isolert fra omverdenen og uhorvelig mange kroner tapt. Global oppvarming gjør Norge varmere, våtere og villere. Det har sørlendinger fått kjenne på kroppen de siste årene.

Terje Lilletvedt er teknisk direktør i Kristiansand kommune, og har den tøffe oppgaven å forberede sørlendinger på mer av det samme ekstremværet som har herjet de siste årene. Været har allerede satt sine spor.

– Store trær knakk som fyrstikker mens vi så på dem, sier han om orkanen «Knud» som traff store deler av Norge i fjor høst.

Flom etter flom

Direktøren forteller at det har vært tøffe tak de siste par årene. Det startet høsten 2017. Himmelen åpnet seg og det startet å bøtte ned i dagevis. Flom fulgte. Enorme vannmengder la seg i boligstrøk, på veier og i kulturlandskap. I noen av vassdragene i området var den observerte vannstanden på det høyeste nivået siden målingene startet rundt 1900. Flommen gjorde skader for over 250 millioner kroner, ifølge NTB.

Etter å ha slikket sårene i et års tid, kom regnet kraftig tilbake i 2018. Da satte Kristiansand fire offisielle norske nedbørsrekorder – på én dag. En privat måler i Hannevikåsen målte 132 mm nedbør på tre timer. Til sammenligning er den norske rekorden fra 1940 på 229 mm på et helt døgn.

«Folk rakk knapt å hente paraply før de stod til livet i vann. Over 70 kjellere ble oversvømt,» skrev NRK, som rapporterte at timene med regn gjorde skade for titalls millioner kroner.

Men ikke nok med det. Forskere estimerer at det blir 20 prosent mer regn i Kristiansand fra 2050.

Terje Lilletvedt skal snakke om hvilken betydning ekstremværet har for fremtidens planlegging på PLAN 2019. Konferansen, som går 28. og 29. august, retter seg mot by- og arealplanleggere, arkitekter, ingeniører, prosjektledere og andre som arbeider med by og tettstedsutvikling.

Mindre inngrep

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre med store mengder vann i urbane strøk. Et av problemene er at det ofte er vanskelig å vite hvor uværet treffer. De lokale forskjellene er store. Tynne belter av skyer kan slippe voldsomme mengder regn på et lite, avgrenset område.

– Jeg har stått på hytta mi i sola og sett tornado på andre siden av vannet, mindre enn en mil i unna, forteller Lilletvedt.

Ekstremvær som tidligere skjedde én gang i perioder på noen hundre år, skjer nå med få års mellomrom, ifølge direktøren. Det får betydning for hvordan Kristiansand bedriver byplanlegging. Hvordan forbereder man seg egentlig på å takle de voldsomme naturkreftene?

– Det er ikke alltid så mye skal til. Ofte er det nok med mindre inngrep, sier Lilletvedt.

Fotballbaner og skateparker

Det er særlig to måter å forebygge skader som følge av massivt regn og flom. Den ene er regulering, som betyr at du ikke får bygge huset ditt i flomutsatte strøk, den andre er å lede flommen bort fra bygninger som ikke tåler store mengder vann.

– Vi bør vite hvor vannet tar veien når elver og vassdrag flommer over sine bredder. Når vi tar ekstremvær og flomfare med i betraktning, bygger vi ikke hus og boligblokker på tvers i dalsøkk. I etterpåklokskapens lys er det nok noen boligfelt som ikke burde ha blitt utbygd på den måten som der er blitt gjort, sier direktøren.

Fortetting i byene er et problem. Lilletvedt forteller at det er viktig å ha noen steder som kommunen kan lede vannet til og som tåler bedre å bli oversvømt, steder slik som fotballbaner og skateparker.

Nye flomveier

I tillegg til reguleringer må kommunen lage alternative veier der vannet kan strømme mot et området der det gjør minst mulig skade.

For eksempel: Si at vi har en bekk som renner inn i et rør. Hvis røret blir tett, eller det ikke klarer å ta unna alt vannet, finner strømmen en annen rute. I dette tilfelle er terrenget høyere på høyre side av bekken. Da renner vannet til venstre – og rett inn i et boligstrøk, der det kan skylle inn i folks kjellere.

På høyre side derimot ligger det en gressbane, som tåler mye vann. Da er det hensiktsmessig å bygge opp bakken på boligsiden, slik at vannet heller ledes mot gressflaten.

– Vi må både bygge voller og åpne opp bekker for bedre kapasitet.

Ved hjelp av flyfotodata har kommunen allerede kartlagt hvor flomveiene går i terrenget i deler av kommunen. Nå handler det om å bruke kunnskapen kommunen allerede har, samtidig som man må skaffe ende mer og bedre informasjon for god planlegging

– Vann renner nedover, det er det eneste som er sikkert. Derfor må vi unngå og bygge konstruksjoner som står i veien for flomveier. Det er den langsiktige løsningen, sier han.

Å planlegge for gode bærekraftige løsninger krever fagfolk med høy grad av kunnskap om temaene. Årets plankonferanse samler bransjen og tar for seg dagsaktuelle temaer som må belyses i fremtidens planlegging av byer og tettsteder.