Roboter for alle penga

Fremtiden er her: Mens roboter kan lære mennesker med nevrologiske skader å bruke fingrene og armene igjen, kan virtual reality (VR) hjelpe pasienter med å håndtere smerte. På Sunnaas har de virkelig fått øynene opp for robotikk og ny teknologi i behandling av pasienter.

– Vi ser at behandlingen vi tilbyr gir stor forbedring hos mange av pasientene våre, og håper at flere i Norge etter hvert vil tilby den samme behandlingen, sier Linda Sørensen.

Hun er leder for Teknologisk intervensjon i rehabilitering på Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo. Hun er ansvarlig for å kartlegge og utvikle den teknologiske rehabiliteringen på sykehuset.

Linda Sørensen er en av flere flinke foredragsholdere som skal på Helseteknologikonferansen 31. mars.

Hentet inspirasjon fra Europa

Linda Sørensen er utdannet ergoterapeut og har jobbet på Sunnaas i 14 år. For henne er ikke spilltrening noe nytt.

– Vi ergoterapeuter er kjent for å være tidlig ute med å ta i bruk nye behandlinger, og allerede i 2007 testet vi spilltrening med Playstation og Nintendo Wii. Vi så en god effekt av det da, men nå viser også forskning at denne typen trening fungerer, sier hun.

I 2018 ble Sørensen leder for et prosjekt som skulle utvikle de rehabiliteringsteknologiske behandlingene på Sunnaas. Sammen med prosjektgruppen reiste hun på studietur til flere europeiske behandlingsinstitusjoner. Det fikk henne til å innse at sykehuset måtte omorganisere behandlingstilbudet. Maskinene måtte samles på ett område, og terapeuter måtte spesialiseres og få grundig opplæring i denne treningen.

– Den nye teknologien er så avansert at du må ha mye erfaring for å bli ordentlig god på det, forklarer hun.

– Vi fikk økonomisk støtte av sykehuset og Sunnaasstiftelsen, og laget en lignende setting som vi hadde sett i blant annet Tyskland og Sveits. Vi etablerte «Robotlab for finger- og armtrening» i mars 2019 – en milepæl i dette prosjektet.

I robotlaben finnes det apparater som trener skulder, arm, fingre og sittebalanse hos pasienter med nevrologiske skader.

Robotene sørger for mer trening

På Sunnaas er spill- og robottreningen like viktig som annen behandling, og den er i mange tilfeller mer effektiv.

– Vi vet nå at nervesystemet og hjernen kan reparere seg selv, og for at det skal skje må pasienten gjøre den samme bevegelsen igjen og igjen til den læres, sier hun og fortsetter:

– Med tradisjonell behandling klarer pasienten kanskje å gjøre 50 repetisjoner før både han og terapeuten blir sliten. En robot blir derimot aldri sliten, og fordi den hjelper til i bevegelsen kan pasienten klare ti ganger så mange repetisjoner.

Dette gjør at for eksempel slagpasienter har god nytte av robottrening, samme med pasienter med ALS, CP eller ryggmargskade.

– I tillegg kan en terapeut nå behandle så mye som tre pasienter samtidig. Det betyr mindre belastning på den som behandler, og at pasientene kan få behandling oftere enn før, sier hun.

På Helseteknologikonferansen 31. mars skal Linda Sørensen fortelle om utfordringene med å implementere teknologi i helsetjenesten, og om behandlingene de tilbyr på Sunnaas – med et ønske om å engasjere andre til å gå samme vei.

Treningen blir lystbetont

Den nye behandlingen har også vist seg mer motiverende for pasientene.

– Mange av pasientene er hos oss lenge og trenger å holde motet oppe. Når treningen handler om å få poeng og konkurrere mot sine egne resultater, glemmer de ofte at de trener. Noen ganger må vi til og med dempe dem litt, så de ikke trener så hardt, sier Sørensen.

Og spilltrening er absolutt ikke bare for unge og barn.

– Ofte sier de voksne i 50-60 årsalderen at de ikke liker sånne spill. Men i realiteten er det gjerne de som blir helt oppslukt og vil trene hver dag.

Det er den beste tilbakemeldingen hun kan få og rettferdiggjør at robotene er dyre.

– Det beste med jobben min er hver gang pasientene får til noe nytt. At de blir mer selvstendige og klarer å gjøre noe på egenhånd.

Ønsker at flere tilbyr behandlinger

Sørensen synes det er trist at Sunnaas er alene om å tilby et så stort spekter av teknologisk rehabilitering, fordi det er så mange flere som kunne hatt nytte av det andre steder i landet.

– Vi håper på sikt at maskinene er å finne i andre rehabiliteringsstasjoner på kommunenivå. Spesielt pasienter med hjerneslag som får rehabilitering i kommunen, kan ha stor nytte av dette.

Hun tror etter hvert at pasientene vil etterspørre behandlingene i større grad.

– I dag er pasientene mye mer opplyst enn før. De bruker internett til å søke seg frem til nye behandlinger, og etterspør disse. De ønsker å prøve den nye teknologien.

Ønsker seg flere roboter

På spørsmålet om hvilken robot hun ønsker seg nå, svarer hun den norske roboten Eve, som lages av Halodi Robotics.

– Det er en humanoid robot. Den skal både løse praktiske oppgaver og hjelpe pasienter hjemme. Funksjonshemmede kan styre den med VR, eller man kan lære den oppgaver med kunstig intelligens. Roboter som denne tror jeg vi kunne hatt god nytte av på sykehuset, sier hun.

Hun ønsker også å lage et enda større området på Sunnaas med VR, dataspill, hånd-robotikk og gang-robotikk. Mest av alt ønsker hun at flere vil investere i teknologien.

– Jeg ønsker å samle næringslivet, ha felles testlabber og samarbeide rundt pasientene med denne avanserte teknologien. Jeg håper at denne kompetansen kan spres litt rundt i Norge.

– Og i tillegg ønsker jeg at utstyret blir litt billigere, avslutter hun.