Hvordan lager vi gater i Oslo som skal passe for alle?

For hva er egentlig gater?

– Det er der vi går, står og lever, sier Almudena Diaz Camacho over telefon fra Brussel.

Hun jobber som samferdselsplanlegger i Mobilitetsplan- og utredningsseksjonen i Bymiljøetaten i Oslo kommune, og er på hospitering i Brussel for blant annet å se hvordan man ikke skal bygge vegnett.

– Av og til må man se de stedene som ikke har klart å finne de aller beste løsningene for å forstå hvilke konsekvenser det får.

Brussel har i mange, mange år bygd veier som kun skal fungere godt for bil. Punktum. Det har gått på bekostning av kollektivtrafikk og sykkelmuligheter for de som bor og jobber i byen.

– Her kjører absolutt alle bil og det er ofte trafikkaos, forteller Camacho.

Tross enorme motorveier brukte Brussel-beboere i gjennomsnitt 83 timer i kø årlig på vei til jobb i 2013. Til sammenligning brukte man 28 timer i Wien og Barcelona, og rundt 50 timer i Hamburg og Milano.

Brussel har innsett at de må ta grep, og nå lærer vi av deres omstillingsevne, forteller Camacho.

– Vi har vært på Boulevard Adolphe Max, som tidligere var en enorm trafikkmaskin i Brussel. Nå er denne veien bygd om og tilpasset sykkel og fotgjengere og har blitt et vakkert område å ferdes i byen.

Almudena Díaz Camacho skal snakke om planene for en ny gatenormal for Oslo kommune på Infrastrukturdagene 8. og 9. mai.

Mindre bil

I de nye planene for gatenormalen i Oslo, som nå utarbeides av ingeniører som Camacho, skal veiene være til for mer enn bare bil.

– Det handler om hvilken type by vi ønsker oss. I likhet med de fleste byer i Europa har biltrafikk stått sentralt i Oslo, men de siste årene har fokusområdet blitt flyttet over på myke trafikanter som syklister, fotgjengere, barn, unge og eldre, sier hun og fortsetter:

– Å få ned bil-bruken er viktig for klimaet, viktig for helsen og viktig for bybildet. Færre biler gir lavere risiko for alvorlige trafikkulykker. Å sette opp flere benker og offentlige toaletter gjør at flere eldre kan oppholde seg i byen. Å bygge bredere fortau legger til rette for at flere kan ferdes i by.

Oslo-utfordringen

I størrelse og innbyggertall er Oslo sammenlignbar med andre europeiske byer, men vi har en ekstra utfordring på toppen av dette: Den norske vinteren.

– Alt som ellers er utfordrende blir dobbelt så utfordrende med kulde og snø, og her har vi ikke så mange andre byer å sammenligne oss med. Da er nøkkelen å søke gode løsninger i felleskap med andre etater, sier Camacho.  

Hun forklarer videre at de jobber tett i flere arbeidsgrupper i kommunen, med folk fra Mobilitetsplan- og utredningsseksjonen, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Ruter, Sporveien, Klimaetaten og Beredskapsetaten.

– Alle etatene representerer ulike behov som alle har noe med gatene våre å gjøre. Vi trenger alle for å få til gode løsninger som fungerer.

Planter som skal hjelpe mot flom

Å planlegge veier er et langtidsprosjekt. Derfor må de bygges for framtidige utfordringer. Foruten norsk vinter, forbereder man seg på mer skybrudd i Oslo i årene som kommer.

– Med klimaendringene kommer monsterregnet. Vi må planlegge for vanvittige regnskyll som kan bli til flom å gjøre stor skade på hus og veier. Et av tiltakene for å redusere overflatevannet, er å bruke regnbed, som de har gjort mye av i for eksempel Malmø.

Et regnbed er blomsterbed med planter som liker mye vann. En flomtopp kan reduseres med så mye som 50 prosent kun ved hjelp av regnbed.

– Noe av trikset er å lage estetisk vakre strukturer og beplantninger som samtidig har en viktig sikkerhetsfunksjon. Det er ikke åpenbart at blomsterbedene i Deichmans gate er bygget for å hindre oversvømmelse, men det er altså et eksempel på grønne veier, forklarer Camacho.

Regnbed er dessuten effektiv mot eksosforurensing i vassdrag, slik som Akerselva. Å plante riktig type planter gjør at vi bidrar til å holde byen ren, avslutter Camacho.