Klimatiltak og fiskevelferd – hvordan endrer norsk oppdrett seg?
Nye klimakrav og høy dødelighet tvinger oppdrettsbransjen til å ta grep.
Lepeophtheirus salmonis, også kjent som lakselus, er en ubuden gjest i merdene.
Kursinnsikt
Hvorfor får vi så store sykdomsutbrudd blant oppdrettslaksen?
Publisert: 22. sep. 2020
Aquacloud skal bruke data til å komme til bunns i hva som står bak høy dødelighet i oppdrettsanleggene. Digitaliseringen av oppdrettsnæringen er som elektrifiseringen av samfunnet, mener Björgolfur Hávardsson i Seafood Innovation.
– Vi skal bruke data til å kunne forutse hva som kommer til å skje i merdene, sier innovasjonsleder Björgolfur Hávardsson i Seafood Innovation.
I prosjektet Aquacloud jobber den islandske fiskeribiologen blant annet med å samle data fra oppdrettsanlegg i en skyløsning.
– Vi bruker data fra hundrevis av merder over hele landet for å forstå det store bildet. Målet er å forutsi utviklingen av lakselus slik at vi kan agere før lakselusa sprer seg. Det som skjer i merden din i dag, skjer hos meg i morgen, forklarer han.
Oppdrettsnæringen henter inn store mengder data fra anleggene. Men mye av dette var ment til å styre enkeltfunksjoner i anlegget, slik som mating, ikke å analyseres for å se større sammenhenger. Potensialet er imidlertid stort.
– Til tider har vi høy dødelighet og store sykdomsutbrudd, men vi vet ikke nok om hvorfor det skjer, sier Hávardsson.
– Et anlegg er som et snapshot av kysten vår. Vi jobber i et uforutsigbart miljø, og vi vet heller ikke nok om fiskens biologi. Den beste måten å forbedre et datasett på, er å bruke det og avdekke feil underveis.
Björgolfur Hávardsson er en av våre dyktige foredragsholdere i Teknas Havbrukskonferanse. Konferansen har sitt hovedfokus på teknologi og biologi.
Digitaliseringen tar tid
Aquacloud er delt inn i to trinn. Første trinn (1.0) samler inn store datasett og bruker kunstig intelligens til å ta knekken på lakselusa. Andre trinn (2.0) er delt inn i tre prosjekter. De skal standardisere både fiskehelsedata og miljødata og gjøre det enklere å knytte ulike tekniske plattformer sammen.
Det handler blant annet om å gjøre det enklere å kommunisere på tvers av fagfelt.
– Det er så mange ulike begreper, registreringer og måter å rapportere på. Det gjør det vanskelig både å se helheten og å kommunisere på tvers av fagfelt. Vi må bli mer presise i diagnosen. For eksempel: Hva var det fisken døde av? Det er en litt stygg spøk som sier at «annet» er en svært dødelig kategori, sier Hávardsson.
– Mye av dette er på plass allerede på en uformell måte, men vi skal jobbe med det mer systematisk og i fellesskap.
Aquacloud samarbeider blant annet med Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Bolaks, Lingalaks, Eide Fjordbruk og Havforskningsinstituttet.
Hávardsson sammenligner digitalisering av oppdrettsnæringen med elektrifiseringen av samfunnet. Det var uvant først, og vi visste ikke alltid hva vi skulle bruke strømmen til. Nå kan vi ikke se for oss hvordan samfunnet vårt ville sett ut uten strøm.
Og på samme måte som elektrifisering, kommer det til å ta tid før vi ser det fulle potensialet til digitaliseringen.
– Når vi slutter å snakke om digitalisering så er vi i mål. I dag snakker ingen om elektrifiseringen av samfunnet.
Næringen samarbeider godt
Hávardsson trekker frem to lærdommer fra prosjektet så langt:
1) Digitalisering er uhyre krevende. Det mangler ikke på vilje i bransjen, men det er mange barrierer som må forseres. Det er som å lage en vei – du må gjennom noen fjell. Det er både krevende og tar tid.
2) Oppdretterne er flinke til å samarbeide og deler allerede mye nyttig informasjon.
Det er mange gevinster å hente ved godt samarbeid. Insentivene er sterke, forteller Hávardsson.
– Lakselus koster oss rundt fem milliarder i året. Hvis vi reduserer kostnaden med 20 prosent, gir det selskapene god inntjening. I tillegg til å gjøre fisken friskere, sier han.
Digitalisering kan også effektivisere deler av driften. Hávardsson nevner rapporteringen bransjen er forpliktet til, og som er svært krevende for særlig små selskaper. Det er et svært omfattende tallmateriale. Med gode digitale løsninger kan mye av denne rapporteringen gå automatisk, og Mattilsynet kan få tilsendte dødelighetsdata i nesten realtid.
Hávardsson startet i oppdrettsbransjen på midten av 80-tallet. Endringene siden den gang har vært formidable, forteller han.
– Nesten månedlig våkner jeg opp til en ny næring. Næringen har ambisjoner og gjennomføringskraft som jeg nesten ikke trodde var mulig. Og vi er fortsatt i en ganske tidlig fase av industrialiseringen.
Havbruksnæringen har til nå hatt lite data og empiri som kan forutse utbrudd av sykdom og lus. Lær mer på Teknas Havbrukskonferanse her!
