Hvordan bor vi best når vi blir eldre?

Det er kanskje ikke noe vi liker å tenke på, men alderdom har en tendens til å vende opp ned på livene våre. Over tid blir det vanskeligere å gjøre dagligdagse ting som å besøke venner, holde hjemmet i stand og gå på butikken for å kjøpe seg middag.

Plutselig virker et liv på farten ikke særlig realistisk lenger.

Anne Sofie Handal Bjelland er høyskolelektor på Institutt for byggfag ved Høgskolen på Vestlandet. Da hun jobbet med et forskningsprosjekt om effekten av fysiske omgivelser på helse og velvære, fikk hun en øyeåpner.

– De fysiske forholdene har utrolig mye å si, spesielt i et aldrende samfunn som vårt, sier hun.

Bjelland skal foredra om hvordan vi bør planlegge boliger for et aldrende samfunn på konferansen Plan 2019. Sjekk programmet her!

Brukket lårhals

Andelen nordmenn over 80 år kommer til å doble seg de neste 20 årene. Bjelland forteller at utformingen av hjemmet vårt kan være helt avgjørende for om vi kan leve slik vi ønsker. Selv små detaljer som et håndtak eller et godt rekkverk kan ha store følger.

– Dette er kjempeviktig. Vi bør tenke mer gjennom hvordan vår egen bolig er tilrettelagt, og vi bør tenke på dette tidligere enn vi gjør i dag. Hvis vi venter, blir det vanskeligere og mer kostnadskrevende å gjøre tilpasninger, sier hun.

– Bare et håndtak på badet kan utgjøre forskjellen på en brukket lårhals eller ikke.

Eldre som bor i eneboliger kan bli fanget i sin egen bolig. Begrenset mobilitet gjør det vanskelig å møte venner og familie ute, noe som øker sjansen for å bli sosialt isolert. Om lag halvparten av nordmenn over 80 år bor alene. Det er en stor helserisiko. Befolkningsstudier viser at ensomhet er like risikabelt som å røyke 15 sigaretter hver eneste dag.

Heldigvis gjør ny velferdsteknologi det enklere å gjøre daglige gjøremål. Bjelland mener vi likevel må fokusere mer på hjemmene våre.

– Den nye teknologien pynter på situasjonen, men det fysiske miljøet er det aller viktigste.

Eldreghettoer

Sosial isolasjon øker ikke bare belastningen for den eldre – familie og pårørende blir berørt også. Det kan skape mer stress for pårørende å være den eneste sosiale kontakten med den eldre. Dessuten koster det mer penger og tid for hjemmetjenesten å reise fra enebolig til enebolig, heller enn at brukerne er samlet på ett sted.

Løsningen kan da være å bo slik at man har enkel tilgang til butikker og sosiale arrangementer.

– En del eldre ønsker å bo mer sentralt der de har nærhet til kulturtilbud og alt annet. Det har noen utbyggere fått med seg og lager interessante boligprosjekter for eldre med sosialt tilbud og servicetjenester, sier forskeren.

En problemstilling er hvorvidt det skaper «eldreghettoer» å samle mange eldre på ett sted. Bjelland forteller at det ikke er tegn på segregering av de eldre i Norge, og hun er ikke særlig bekymret for at det vil skje med et første.

– Begrepet «eldreghetto» er blitt brukt i mange land. I Florida, for eksempel, er det i dag store boligområder med tilknyttede golfbaner der det bare bor eldre. De eneste unge i området er der er på jobb. Det er ikke sunt. Det beste er tverrgenerasjonelle nabolag der

man får gode synergieffekter mellom generasjoner gjennom samvær og interaksjon, sier hun.