Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
SAMTALEN er sentral i Lerchendalkonferansen. Det understrekes av at alle deltagerne blir plassert rundt runde bord, akkurat som kong Arthur og hans riddere.

Kursinnsikt

Fire grunner til å delta på Lerchendalkonferansen

Publisert: 9. jan. 2025

Bli med på den tradisjonsrike konferansen der noen av våre største utfordringer blir diskutert.

Henger vi med både teknologisk og politisk? Det er det overordnede spørsmålet for Lerchendalkonferansen i februar. 

Konferansen samler hvert år rundt 200 beslutningstagere innen blant annet næringsliv, politikk og forskning. 

Her diskuteres utfordringer som gjelder oss alle. Målet er at konferansen skal bidra til å hjelpe beslutningstakere med å løse viktige problemstillinger vi står overfor. 

–Samtaler på Lerchendal har resultert i alt fra fabrikketableringer til nye laboratorier som skal skape norsk konkurransefortrinn innen kritiske teknologier som kunstig intelligens. Årets tema er en alvorlig ramme rundt samtalene, men også på høy tid at vi kommer sammen og finner gode løsninger for, sier Stein Mortensholm kommunikasjonssjef i SINTEF Industri.  

Mortenshold er årets konfransier og skal lede konferansen gjennom årets tema som er geopolitikk og teknologikappløp, og hvordan Norge skal holde tritt med resten av verden. 
 
– Det pågår et teknologisk kappløp og Norge må øke innsatsen for å opprettholde konkurransekraften, ta nye posisjoner og skape vekst i alle sektorer fra investeringene i forsvar og sikkerhet. Vi får mest igjen for innsatsen når vi finner sammen, slik vi alltid har gjort når landet skal rigges for en ny æra. Lerchendalkonferansen er en svært egnet arena for samtaler som setter slike spor. 

Høres dette interessant ut? Her er fire grunner til å delta på den ærverdige Lerchendalkonferansen: 

1. Løs fremtidens utfordringer

Med et bredt spekter av beslutningstagere, kunnskapsarbeidere, forskere og nytt og veletablert næringsliv, ligger alt til rette for å ta fatt på de store spørsmålene i fellesskap. 

Den norske metoden for å løse samfunnsutfordringer, er å komme sammen, understreker Mortensholm. 

Årets tema er komplekst, og ingen av oss greier å løse disse utfordringene hver for oss. Det krever samarbeid, også på tvers av landegrenser.  

2. Kom i prat med beslutningstagere

Lerchendalkonferansen er en såkalt rundebordskonferanse. Det betyr at en miks av ulike aktører blir plassert rundt hvert bord. Det setter rammen for diskusjoner på tvers av fagfelt, og sørger for at du kommer i kontakt med noen du ikke nødvendigvis kjenner godt fra før. 

Her kan du kommentere direkte det som skjer på scenen, og gjennom oppsummeringer i plenum får du med deg høydepunkter fra ulike diskusjoner fra de andre bordene også. 

I løpet av de to dagene konferansen varer, er det to forskjellige bordplasseringer. 

Du kan være helt sikker på å havne med noen innen forskning, nytt eller etablert næringsliv, myndigheter og virkemiddelapparat, samt partene i arbeidslivet. Alle grupper er representert på hvert bord, forteller Mortensholm. 

3. Bygg nettverk

Utenom programmet som danner rammene, får Mortensholm ofte tilbakemelding fra deltagerne om at det beste med konferansen er nettverksutbyttet. 

For å legge til rette for samtaler og nye bekjentskaper, tviholder Lerchendalkonferansen på å være en fysisk arena, selv om det har blitt arrangert to digitale konferanser under pandemien. 

Konferanseformatet er garantert å gi deg et høyt nettverksutbytte, men det jeg liker best med denne konferansen er at samtalene fører til noe. Dette er ikke et, men en arena som faktisk dyrker fram løsninger, sier Stein Mortensholm 

4. Ta din plass i historien

Lerchendalkonferansen har blitt arrangert siden 1979. I løpet av de 44 årene har en rekke utfordringer blitt løst som følge av møtene under konferansen. 

Et eksempel er foreningen Pådriv, som ble til etter oppfordringen fra gründeren Eirik Næss Ulseth om å «tørre å ta action» under konferansen i 2015. 

Mortensholm har selv vært delaktig i konferansen siden 2015, og husker spesielt godt da temaet var digitalisering og videreføring av kunstig intelligens. Da var spørsmålet om det var verdt å satse på AI og i så fall hvordan en skulle gjøre det. 

Telenorsjefen deltok på et møte, og det endte med at Telenor investerte i Norwegian Open AI Lab, en lab for kunstig intelligens ved NTNU. Laben har nå en rekke andre industriaktører og SINTEF med som samarbeidspartnere. Den sørger for at vi har en offentlig, fri og uavhengig arena for forskning og innovasjon hvor du kan ta de positive egenskapene til kunstig intelligens og omsette dem til nytte. 

Vil du vite mer om konferansen? Se hvem som kommer og les programmet her!. 

 

Les også