Kursinnsikt
Er det mulig med klimanøytrale byer?
Våre største byer skal bli klimanøytrale innen 2030. Men hvordan skal vi få til det?
Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer, og de neste tiårene anslås det at to av tre kommer til å bo urbant. Byene er derfor sentrale i å nå de globale klimamålene.
Utfordringene står derimot i kø. Byene må komme med drastiske utslippskutt fra blant annet transport, anlegg og forbruk.
− Vi må eksperimentere og bruke kreativiteten til alle de lokale innbyggerne, som kjenner byen best og vet hvordan ting kan forbedres. De kan bidra til å forme gode, lokale løsninger som gjør det mulig å bli klimanøytrale i 2030, sier professor Annemie Wyckmans ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU.
Hun er prosjektleder for CrAFt (Creating Actionable Futures). Det er et helt ferskt EU-prosjekt som skal støtte under EUs mål om at 112 europeiske byer, og gjerne flere, skal bli klimanøytrale allerede innen 2030. Blant dem er Stavanger, Trondheim og Oslo.
Byene skal utvikle en «klimaby-kontrakt» med innbyggerne og andre samarbeidspartnere, som frivillige organisasjoner og næringsliv. I tillegg får de støtte fra EU til å utvikle realistiske gjennomførings- og finansieringsplaner, prototyper og ikke minst løsninger som skal hjelpe byene til å bli klimanøytrale.
− Klimanøytrale byer er byer som ikke bidrar til høyere klimautslipp, og som selv bidrar til å redusere klimagassutslipp i samfunnet, forklarer professoren.
Lyst å vite mer? Annemie Wyckman skal fortelle mer om arbeidet på frokostmøtet Klimanøytrale byer - hvordan løse dette lokalt?
Grønt skifte kan bedre livene våre
Arbeidet er viktig – og det haster. En ny FN-rapport viser at klimaet ligger an til å bli 2,5 grader varmere innen 2100, selv om landene reduserer utslippene som lovet.
Men istedenfor å tenke på alle de negative sidene ved klimaendringene, ønsker Wyckmans og CrAFt å fokusere på de positive sidene av det grønne skiftet. Hvordan blir livene våre bedre å kutte utslippene våre? Hva skal til for å øke livskvaliteten, gi oss mer tid og overskudd?
− Vi må finne løsninger som er attraktive og hever livskvaliteten, slik at vi kan ta flere miljøvennlige valg. Hva får vi igjen når vi åpner opp for mindre energibruk? En konsekvens kan være å bruke mindre tid på å reise til jobb, finne løsninger som gjør oss mer komfortable, hever livskvaliteten og gir oss mer tid til de tingene vi har lyst til, utdyper Wyckmans.
Miljøriktig materialvalg
Visste du?
- Bygg- og eiendomssektoren står for ca. 25 prosent av avfallet i Norge.
- Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) har utarbeidet en egen veileder for ombruk av byggevarer.
- Vi tilbringer i snitt 90 prosent av livene våre innendørs.
Prosjektering av brannsikre bygg
Visste du?
- I de siste ti årene (2012-2021) har til sammen 422 personer mistet livet i branner i Norge.
- Det er utviklet en ny norsk standard for «Brannsikkerhet - Kontroll av produksjonsunderlag og utførelse».
- Royalimpregnert trevirke er trevirke som er behandlet med en kombinasjon av trykkimpregnering med vannløste midler, vanligvis kobbersalter, og en etterfølgende oljebehandling der trelasten kokes i olje under vakuum.
Moderne trekonstruksjoner
Visste du?
- Belastningen på byggets fundament reduseres med ca. 30 prosent ved bruk av massivtre. Massivtre lar seg prefabrikkere, og det er enkelt å sette sammen og å lage detaljer.
- KLT står for krysslaminert trefiber.
- Mange studier viser at bruk av tre innendørs har positiv innvirkning på helsa. Noen av årsakene er at tre, som er et naturlig og levende materiale, bidrar positivt til innemiljøet når det gjelder temperatur, luft og lyd.
Betong i praksis
Visste du?
- De tre kløfters demning i Kina er verdens største betongkonstruksjon og består av 27,2 million kubikk betong. I Norge produseres det ca. fire millioner kubikk betong årlig.
- Klimaet i Norge blir varmere og våtere. Hus i betong råtner ikke og holder seg svalt om sommeren. Kanskje vi burde bygge flere hus i betong?
- Det eldste sementstykket som er funnet er 12 millioner år gammelt. Den naturlige forekomsten ble dannet da et lag oljeskifer eksploderte nærheten av kalkstein og dannet et lag med sement.
Dette var bare noen av de mange kursene du kan delta på under Kursdagene. Sjekk hele utvalget her!
Nye og overraskende løsninger
60 europeiske byer og klynger av byer er med i CrAFT, deriblant Stavanger, Trondheim, Ålesund og Larvik og Bø.
− Vi skal gjøre endringer på en måte slik at det blir vakkert, og at vi tar vare på identitet og kultur. Vi vil oppnå gode naturbaserte opplevelser, god livskvalitet og en mulighet for at alle kan delta.
Istedenfor å gå via politikere og kompliserte byråkratiske prosesser, skal CrAFt starte med de som bruker byen, nemlig innbyggerne selv.
Kreativitet og nytenkning er stikkordene som skal føre til gode og miljøvennlige løsninger, som å bruke bilen mindre, eller ikke i det hele tatt, og dyrke mer mat lokalt.
− Det er mye som skjer, men hva kan virkelig føre til endringer? Vi er ikke opptatte av fasiten, men av prosessen. Flere byer har tatt i bruk kunst og kultur som prosess for å kunne stille spørsmål på en annen måte, engasjere folk og overraske, og skape lokale samarbeid mellom folk og grupper som vanligvis ikke møtes.
Årets viktigste møteplass
Annemie Wyckmans er blant arkitektene, ingeniørene og miljørådgiverne som skal snakke mer om temaet under arrangementet Klimanøytrale byer – hvordan løse dette lokalt? i løpet av Kursdagene i Trondheim i januar. Men dette er bare ett av mange spennende arrangementer.
Kursdagene er nemlig Teknas største og viktigste møteplass for deg som arbeider innen bygg, anlegg og eiendom. Her blir det 15 ulike kurs og konferanser samlet under samme tak, og en unik mulighet til faglig påfyll og nettverksbygging.
Bli med på årets høydepunkt! Se alle kurs og konferanser her og sikre deg plass!