Disse fem megatrendene vil påvirke fremtidens gater og bymiljøer

Megatrendene som vil påvirke fremtidens byer

I 2016 ga Ståhle ut boken Alla behöver närhet. Den tar for seg hvordan fremtidens byer og gater kommer til å se ut, og legger frem en unik fremtidsstudie og trendanalyse fra 400 eksperter og forskere.

Som en forlengelse av boken tok forskeren initiativet til Smarta Gator – et forskningsprosjekt som skal resultere i en designguide for nye gatemodeller tilpasset fremtidens behov.

Fremtidsstudiene som kommer frem i Alla behöver närhet identifiserer fem megatrender som kommer til å påvirke hvordan fremtidens byer og transport vil forandres. Trendene omhandler urbanisering, digitalisering, elektrifisering av husholdninger og kjøretøy, klimautfordringer og segregering.

– Alle disse trendene leder til konklusjonen om at dagens gater og designpraksis ikke er fremtidssikret og tilpasset trendene vi ser, forteller Ståhle.

Han forklarer de fem megatrendene nærmere:

Urbaniseringen går ut på at menneskene i bymiljøene stiller høyere krav til miljø, livskvalitet, nærhet, sikkerhet og mangefunksjonalitet.

– Vi må bygge om gater og bymiljøer for å gi mer plass til boende og syklister, og da må bilen og biltrafikken flyttes, minskes og begrenses.

Digitaliseringen skaper muligheter for selvstyrende og elektrifisert transport av gods og mennesker samt nye mobilitetstjenester. Vi ser en økning i e-handel som krever levering, el-sparkesykler, taxi-tjenester som Uber og Lyft, bilkollektiver og smarte apper som skal gjøre det lettere å bruke kollektivtrafikk.

– Alt dette, og fremfor alt selvkjørende biler, er en trend dagens gater ikke er bygd for og kan håndtere. Vi må ha mer plass. Digitaliseringen kommer til å gjøre livene våre enklere, men den stiller også andre krav til gater i fremtiden.

Elektrifisering av husholdninger og kjøretøy stiller nye krav til strømnettets kapasitet og infrastruktur, så vel som gatemiljø med ladestasjoner og vedlikehold. Elektrifiseringen innebærer stillere, roligere og grønnere kjøretøy, men det skal ikke være ladestasjoner i gatene. Ladning av biler må skje på privat område.

Klimaforandringene innebærer at gater må tilpasses varierende og uforventede mengder vann, snø, is og varmeforhold samt bidra med økosystemtjenester.

– Vi kan forvente et mer ekstremt vær i fremtiden. Klimaendringene, som større regnmengder, fører til at gatene må tilpasses for å kunne håndtere det.

Segregeringen må minske. Gjør man gatene om til offentlige rom og forbedrer forbindelsene i og mellom byene, kan det bidra til å integrere og koble folk mer sammen og skape mindre sosial segregering.

– Visse bymiljøer er mer utrygge enn andre, og en endring i gatemiljøene vil gjøre det tryggere og enklere for barn å røre på seg i bymiljøene.

Konferansene Plan + Infrastrukturdagene = InfraPlan! Her får du med deg det beste fra fagmiljøene som er involvert i det som skjer over og under bakken!

Må å sette ned trafikkhastigheten

Ståhle mener den gjennomgående trenden, og endringen, i fremtidens bymiljøer og gater vil være at bilene forsvinner fra bysentrumet for å gi mer plass til mennesker. For selv om økt biltrafikk fører til mer ventetid og køer og mer utslipp, tror han ikke grunnen til at vi må minske biltrafikken nødvendigvis handler om miljøet.

– Jeg er overbevist om at det handler om sosiale og økonomiske drivkrefter som går på livskvalitet. Med det mener jeg at det beste bomiljøet er et miljø hvor du kan røre deg fritt uten å være redd for å bli påkjørt av en bil.

For å lykkes med å få flere biler ut av sentrum må blant annet fartsgrensene senkes. På den måten kan gateformene endres på en grunnleggende måte.

– En lavere trafikkhastighet vil øke trafikksikkerheten, minske utslipp og skape et bedre samspill mellom trafikanter, øke fremkommeligheten og i prinsipp svare på alle trendene jeg har nevnt.

Ståhle tror trenden hvor fremtidens bymiljøer og gater har færre biler og er mer tilpasset menneskene har sin helt naturlige forklaring.

– Du kan spørre hvem som helst om de ønsker mer biltrafikk der de bor, og ingen vil jo det. Selv ikke bilentusiaster.

Håper på en ny nasjonal gatestandard

Målet med Smarta Gator-prosjektet og den nye designguiden er å legge frem modeller for multifunksjonelle gater som kan brukes ved ombygging og nybygging, og som møter utfordringene knyttet til fremtidens urbanisering, digitalisering, elektrifisering, segregering og klimaforandringer.

– Allerede nå planlegges det flere store trafikk- og urbane byggeprosjekter i svenske byer hvor det skal bygges nye gater.

I prosjektet samarbeider forskerteamet tett med kommuner i Sverige, og interessen for å teste ut de nye gatetypene er stor. I høst skal forskerteamet bygge tre eksperimentgater som er knyttet til tre ulike skoler.

– I arbeidet er vi mye i dialog med elevene og de som bor langs gatene – informasjon som vi skal bruke i forskningsarbeidet. Målet er å gi rom for barns lek og rekreasjon.

Når prosjektet er ferdig mot slutten av 2021 håper forskerne at designguiden kan brukes av kommuner umiddelbart. Den største hensikten med prosjektet er å erstatte de nåværende, umoderne nasjonale gatedesignguidene i Sverige.

– Trafikverket og Sveriges kommuner og regioner jobber fortsatt etter den eldre versjonen. Med hjelp av vår guide håper vi å gjøre om på de nasjonale guidene, men det er veldig gamle normer som sitter hardt i. Det kreves overgripende politiske beslutninger for å gjøre om på dem, men ellers blir det ingen radikal forandring, forteller Ståhle.