Dette karbonfangstanlegget kan bli verdensledende

– Vi har vært optimister siden kvalitetssikringsrapporten ble offentlig rundt sankthans, men vi visste ingenting om at beskjeden skulle komme ut den mandagen, sier Per Brevik.

Direktøren for bærekraft i Heidelberg Cement Northern Europe, Norcems tyske eierselskap, sikter til mandag 21. september 2020. Da la regjeringen frem en melding til Stortinget om å støtte realiseringen av et karbonfangstanlegg ved Norcems sementfabrikk i Brevik.

Hvis politikerne vedtar forslaget i desember, vil anlegget bli det første av sitt slag i verden. Karbonfangst og -lagring (CSS- carbon capture and storage) blir betraktet som en svært viktig løsning for å redusere CO2 -nivået i atmosfæren. For å nå klimatiltakene på lang sikt må vi gå over til fornybar energi, men før den tid kan fangst og lagring av CO2 være løsningen for å hindre at planeten blir varmere.

Store utslipp

Det er ikke uten grunn at en sementfabrikk er først ute med å fange og lagre karbondioksid. For å produsere sement trengs det mye energi. Kull og olje som ble brukt tidligere, er erstattet med avfallsbasert brensel. Men to tredjedeler av utslippene kommer fra den kjemiske prosessen hvor kalksteinen spaltes. Det har man ikke funnet en bedre og mer miljøvennlig løsning for.

– For å produsere ett tonn sement, trenger man halvannet tonn kalkstein. Et halvt tonn slippes ut som CO2. Samlet sett slipper sementindustrien ut seks til åtte prosent av CO2-utslippet på verdensbasis. Sånn sett har vi et ansvar, sier Brevik.

Karbonlagring vil – i tillegg til å ha en stor miljøgevinst – åpne opp for nye forretningsmuligheter, en ny industri og ikke minst nye arbeidsplasser. Lær mer på Teknas CO2-konferanse i januar.

Fra skrivebordet til testing

Veien til det som nå kan bli virkelighet, har vært lang og kostbar. Etter det Brevik omtaler som «skrivebordsstudier­» fra 2000, startet arbeidet med å få gjort en større utredning i 2010.

Med støttehjelp fra European Cement Research Academy i Düsseldorf, ble testprosjektet satt i gang. Fra høsten 2013 ble testprosjektet gjennomført med midler fra Gassnova.

– Da testet vi fire ulike teknologier på reell røykgass og fant ut at Akers aminteknologi var det mest modne, sier Brevik.

Prosjektet kostet 100 millioner kroner, og Heidelberg Cement brukte selv 25 millioner kroner.

– Vi sa til oss selv at hvis ikke dette blir noe mer av, er det i hvert fall ingen som kan si at vi ikke har prøvd, forteller Brevik.

Det første testprosjektet var vellykket.

– Fra 2013 til 2017 lærte vi utrolig mye, og det var i den fasen myndighetene kom på banen med sitt store demonstrasjonsprosjekt. Myndighetene tok initiativet til å etablere en

kjede fra fangst til lagring og Northern Lights ble etablert. Hele tiden jobbet vi uten å vite om vi ville klare komme helt til realisering. Usikkerheten har holdt oss skjerpet gjennom «hele løpet», forklarer han.

Trygg på teknologien

Direktøren føler seg trygg på at grunnlaget for å bygge karbonfangstanlegget i Brevik er godt, og at teknologien vil fungere.

Men store utfordringer gjenstår. Hvis politikerne sier ja, er målet at verdens første karbonfangstanlegg skal stå klart forsommeren 2024.

– Den største utfordringen vil være å bygge fangstanlegget samtidig som vi skal drive sementfabrikk for fullt. Å få det bygget, installert og få det til å virke. Integrasjon blir en utfordring, understreker han.

– Hvor viktig er dette for Norge?

– Det er veldig viktig for oss som sementprodusent, men jeg pleier å si at det aller viktigste er å etablere en infrastruktur. Det vil si transport, mellomlager på Vestlandet og lager i Nordsjøen. Da kan man presentere en trygg og fin løsning for CO2. Norge og Equinor har 24 års erfaring med lagring av karbon, så der føler vi oss veldig trygge. Vi har allerede et lager i sandstein på 2800 meters dyp.

Fange 400 000 tonn årlig

Når anlegget ved Norcem Brevik står klart, forhåpentligvis i 2024, antar Brevik at det vil ha kostet i overkant av tre milliarder kroner. Anlegget vil fange 400 000 tonn CO2 i året. Det tilsvarer utslippene fra rundt 200 000 biler.

Det vil ikke nødvendigvis komme til å koste like mye for et karbonfangstanlegg fremover. Bærekraftdirektøren spår at prisen på å bygge slike anlegg vil gå vesentlig ned, samtidig som karbonprisen kommer til å øke. Inntil da vil man være avhengig av offentlig støtte.

Han håper at anlegget kan være til inspirasjon for andre.

– Vi skal vise at dette får man til på en sementfabrikk. Utslippene fra sementproduksjon utgjør en stor del av verdens CO2-utslipp. Det er viktig både for Norge og industrien. Jeg håper det kan være til inspirasjon og at andre ser at det går an å gjøre det. Vi kommer til å dele erfaringene med sementfabrikker både i og utenfor konsernet, lover Per Brevik.

Interessert i karbonfangst?

Programmet for Teknas CO2-konferanse, som finner sted i januar 2021, er satt sammen av sentrale aktører innen forsking og industri – som til daglig jobber med CCS og hvordan det kan bidra til et grønnere samfunn.

Hovedtemaene til programmet er:

• Forretningsmodeller for CCS.
• Status fullskala CCS
• Potensialet i negative utslipp i forbindelse med avfallshåndtering
• CO_2-transport og lager,
• Nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter
• Potensialet for hydrogen til Europa

Flere av temaene vil debatteres under konferansen. Debattledere er Nils A. Røkke i Sintef og Olav Øye i Bellona. Moderator for konferansen er Ruth Astrid Sæter, Sæter AS

Les mer om Teknas årlige CO2-konferanse her!