Kursinnsikt
Står veibommene for fall? I høst ble geofencing testet i Oslo og Trondheim. Teknologien kan endre kjørevanene våre.
Pilot i Oslo og Trondheim: Skjermen viser at bilen befinner seg i en skolesone. Foto: Terje Moen.
Du kan høre mer om denne spennende teknologien på konferansen Mobilitet 2020 4.-5. februar 2020.
«Norske byers planer for å øke sykling, gåing og kollektivtrafikk er vurdert. Konklusjon: De holder ikke mål.»
Det skrev Aftenposten i fjor etter at en rekke rapporter konkluderte med at byenes planer er utilstrekkelige for å nå sine politiske mål om å redusere biltrafikken.
Det er ingen tvil om at byene sliter med et bilproblem. Kø og kork sinker trafikken, og fossile utslipp er skadelige for både klima og nærmiljø. Hvordan skal byene klare å holde nullvekstmålene sine?
Svaret har så langt stort sett vært å barrikadere byene med bomringer, i tillegg til å legge flere penger på bordet for kollektivtransport. Det kan imidlertid finnes andre alternativer.
– Det er ganske unikt å ha så mange personer til å prøve ut et slikt system over lenger tid, sier Petter Arnesen.
Han har en PhD i statistikk fra NTNU og jobber nå i Sintefs avdeling for mobilitet og samfunnsøkonomi. Her jobber han spesielt med samvirkende intelligente transportsystemer (C-ITS), og i høst har han testet ut «geofencing» i biler i Oslo og Trondheim.
Geofencing er en teknologi som har potensial til å revolusjonere avgiftssystemet i Norge.
Kort fortalt definerer geofencing geografiske soner i digitale kart. Det er en teknologi som er blitt brukt lenge i flere sammenhenger. Den er for eksempel på full vei inn i landbruket ved at bonden lager digital soner som et alternativ til strømgjerder. Når dyret beveger seg utenfor, vil en sensor på dyret gi den beskjed om det, forteller Arnesen.
På veiene kan det brukes for å opplyse om trafikkregler, trafikale forhold og incentiver til å kjøre på en miljøvennlig måte.
Du møter Sintefs Petter Arnesen og mange andre spennende forelesere på konferansen Mobilitet2020.
Det er Statens vegvesen som eier prosjektet, som videre er delfinansiert av Forskningsrådet. I tillegg deltar Sintef, Volvo og Q-Free.
Prosjektet startet i fjor sommer og varer i tre år. Den første piloten gikk av stabelen i midten av oktober i høst. Omkring 80 forsøkspersoner fordelt i Oslo og Trondheim har fått installert små skjermer i bilene sine, og det er bare hybridbileiere som har deltatt i denne omgang.
Ulike soner gir ulik avgift: Skjermbilde hvor bilen beveger seg i en lavutslippssone. Foto: Q-Free.
Brukerne har fått en konto som inneholder tusen kroner. Fra denne kontoen trekkes «avgifter» gjennom testperioden basert på kjøremønsteret til brukeren.
Det er to ting piloten har testet effekten av:
Byene er blitt delt inn i soner – tre i Oslo og to i Trondheim. I grove trekk er det slik at jo nærmere sentrum du kommer, desto mer må du betale i avgift per kilometer du kjører.
Dersom du kjører elektrisk i sentrale strøk, betaler du mindre i avgift.
Forskerne har lagt inn soner rundt alle skolene i de to byene. Når en sjåfør kommer inn i en skolesone, varsles personen på skjermen i bilen.
Har teknologien endret kjørevanene til testpersonene?
Som et referansepunkt fulgte forskerne med på kjøremønsteret til sjåførene før testen startet. Piloten er ennå ikke over, og resultatene er foreløpig ikke klare, men Arnesen i Sintef avslører at hybridsjåførene har totalt kjørt mer elektrisk sammenlignet med referansepunktet. I tillegg har de flyttet mer av de fossile utslippene sine ut av sentrum.
Geofencing har altså hatt en ønsket effekt.
– Det er nok en stund til vi kommer dit at vi kan kaste fra oss bomringene. Men det er ikke det teknologiske som holder oss tilbake. Det går mer på det politiske, organisatoriske og spørsmål om personvern, sier Arnesen.
Nå skal forskerne også finne ut hvordan brukerne har opplevd teknologien.
– Vi er veldig spent på brukeropplevelsen. Hvordan føles det å få slike regler inn på en skjerm i bilen? Vi vil også se på hvordan det oppleves å måtte betale avgift for utkjørt distanse og drivstofftype, sier han.
