Derfor bør flere plattformer bli ubemannede

– Ubemannede plattformer har et stort potensial. Vi forventer at teknologisk innovasjon vil gi rom for flere og mer avanserte fjernstyrte plattformer i årene fremover, forteller analytiker Edvard Christoffersen i Rystad Energy, det ledende energianalysehuset for analyser i offshoremarkedet.

Ubemannede brønnhodeinnretninger har vi hatt på norsk sokkel helt siden Hod ble satt i drift i 1990 med fjernstyring fra det nærliggende Valhall-feltet.

– Rundt fem prosent av dagens plattformer på norsk kontinentalsokkel er ubemannede. Totalt er det rundt 100 plattformer.

Og det blir enda flere:

Aker BPs King Lear-felt skal få en ubemannet brønnhodeplattform, mens Krafla utbygges med en ubemannet produksjonsplattform.

Vil du vite mer om hva som foregår innen telekom offshore? Bli med på Tekna-konferansen Telekommunikasjon Offshore 2022!

Færre besøk gir færre kostnader

Ubemannede plattformer kommer i ulike størrelser og kompleksitetsgrader, fra minimalistiske konstruksjoner med ett enkelt brønnhode, til mer avanserte innretninger med prosesseringsanlegg, helikopterdekk og kraner.

Plattformene kan fjernstyres fra en nærliggende vertsplattform eller fra et driftssenter på land.

Hovedfokuset nå er å minimere behovet for vedlikehold. Det reduserer operasjonelle kostnader og behov for besøk. Mindre besøk betyr også lavere driftskostnader og lavere risiko for personell

– På slike plattformer trengs det robuste styrings- og telekommunikasjonssystemer for å sikre effektiv og pålitelig drift over tid, sier Christoffersen.

HOD: Norges første ubemannede brønnhodeplattformen på Hod feltet, i operasjon fra 1990 til 2013.

Siden personell ikke trenger å oppholde seg på en ubemannet plattform over lengre tid, er det også mindre behov for fasiliteter på plattformen. For eksempel trengs det ikke kontorer eller sengeplasser som på en bemannet plattform.

Mer å spare ved å endre reglementet

I tillegg kan arbeidstimer og kostnader relatert til transport reduseres betydelig på grunn av begrenset behov for fysisk besøk og inspeksjon.

– Færre besøk vil også redusere miljøutslipp knyttet til frakt av personell, som ofte er via helikopter. Hyppigheten for besøk vil avhenge av kompleksiteten på plattformen. Større plattformer med prosesseringsutstyr kan som regel operere ubemannet i noen uker av gangen, mens mer minimalistiske varianter kan driftes fjernstyrt i ett til to år uten behov for fysisk vedlikehold. En kontinuerlig utvikling av nytt og bedre utstyr og teknologi gjør at frekvensen for planlagte og uplanlagte besøk minker.

Selv med færre besøk og uten at personell oppholder seg på plattformene over tid, er det likevel strenge krav til utbygging, blant annet med tanke på sikkerhet. Det kan ifølge analytikeren være vanskelig å balansere med kostnadseffektivitet

– Mye av NORSOK-standardene og reglementet som gjelder for utbygginger i Nordsjøen er utviklet med tanke på større tradisjonelle plattformer, og stiller dermed krav til systemer som ikke er nødvendige for ubemannede plattformer. Et mer tilrettelagte reglement vil gi rom for ytterligere besparelser, sier han.

Er du interessert i globale investeringstrender i offshoresektoren eller utsikten til telekom-markedet? Det skal Edvard Christoffersen fortelle mer om under Telekommunikasjon Offshore 2022.