Denne byen ønsker å bli verdens beste når det regner

Bilde: Agneta Dellefors.

– Det er helt greit å tenke at regn er piss, sier industridesigner Jens Thoms Ivarsson.

Han har den noe spesielle oppgaven å få innbyggerne i Gøteborg til å glede seg over regnet. Hvis han lykkes, kan det være et stort løft for en by der det regner hver tredje dag. Kun den lille svenske innlandsbyen Borås er våtere.

Og om ikke det var nok: Nedbøren kommer bare til å øke i årene som kommer som følge av klimaendringene.

– Vi ser gjerne på regn som noe vondt, noe dårlig som må gjemmes ned i rør under bakken. Men vi jobber med å få folk til å se at regn ikke bare et problem, men også en mulighet.

Jens Thoms Ivarsson er en av mange dyktige og spennende foredragsholdere på Tekna-konferansen Bærekraft i vannbransjen - overvann i januar. Les mer om konferansen her!

Byene markedsfører seg i solskinn

Thoms Ivarsson har bitt seg merke i at nedbøren gjerne blir kostet under teppet når byer som er kjent for mye regn skal markedsføre seg selv.

– Jeg har besøkt Bergen noen ganger, og det er interessant å se hvordan en slik by selger seg selv til turister. Over 90 prosent av bildene byen bruker er av solskinnsdager. Slik er det i Gøteborg også. Nesten alle bildene de bruker for å promotere seg selv, er i solskinn. Målet vårt er å gjøre Gøteborg til en bedre by, uansett hvilket vær det er, sier han.

Gøteborg står foran et stort jubileum. I 2021 fyller byen 400 år, og får Ivarsson viljen sin, skal byen vise frem mer av regnet.

Men å gjøre folk begeistret for nedbør er ikke gjort i en håndvending. Thoms Ivarsson har jobbet med prosjektet Rain Gothenburg i to år. Det første året ble han ofte møtt med latter, forteller industridesigneren.

– Det er kanskje forståelig, det kan høres litt latterlig ut å skulle være verdens beste sted når det regner. Men nå ser folk at prosjektet vårt er seriøst, og vi opplever at det er et stort engasjement for dette.

En stor del av jobben de siste to årene har handlet om å få de ulike forvaltningene til å jobbe sammen om overvann. Det har vist seg å være en suksess. Nå pitcher til og med de ulike byetatene egne prosjekter som skal gjøre Gøteborg til en bedre regnby.

– Flere prosjekter er i gang og blir fantastiske, men ting tar tid, sier Thoms Ivarsson.

Kaos og milliardregning

Thoms Ivarsson forteller at Rain Gothenburg jobber hardt med å få politikere til å sette av mer ressurser til tiltak mot overvann. Det kan nemlig være dyrt å la være.

I 2011 åpnet himmelen seg over København. Uværet skapte det komplette kaos i gatene til Kongens by. 150 millimeter nedbør ble registrert på bare to timer. Det er dobbelt så mye som det normalt kommer på en hel måned.

Regnet oversvømte kloakkanlegg, gjorde bygatene om til elver og skapte store forsinkelser for jernbane- og metrotrafikken. Skadene ble på over fem milliarder kroner, ifølge Aftenposten.

– I tillegg kommer de emosjonelle kostnadene og affeksjonsverdien til bilder og eiendeler som ble ødelagt i oversvømte kjellere, påpeker Ivarsson.

I etterkant av styrtregnet bestemte kommunen seg for å investere i en massiv plan for å sikre byen mot oversvømmelser de neste 100 årene. Prislappen for planen? Drøyt fem milliarder norske kroner, ifølge Teknisk Ukeblad.

Konkrete trivselstiltak

Thoms Ivarsson forteller at Rain Gothenburg jobber med overvann på to måter. For det første må byen håndtere ekstremvær og minske antallet oversvømminger. Det gjøres ved å finne smarte måter å lede vannet til områder der det gjør minst skade.

For det andre skal byen bli triveligere i regnet.

Her er noen av de foreløpige planene:

Lekeplasser i regnet: Egne lekeplasser som samler opp regnet på ulike måter som barn kan leke seg med, samtidig som det finnes egne tørre plasser for foreldre som ikke vil bli våte. To lekeplasser er allerede bygget.

Regnkunstverk: Et stort utendørs kunstverk som kun vises når det regner.

Poesi på kumlokk: I høst skal byen skifte ut flere av kumlokkene i gatene. Den prisbelønte svenske poeten Lina Ekdahl skal skrive poesi som skal settes på nye kumlokkene. Målet er å trekke oppmerksomheten til kumlokkene og vannet som renner under.

Regnets muligheter

– Regnet fører også med seg flere muligheter hvis vi gjør vannet tilgjengelig. Det kan bidra til vegetasjon og grønne byer med et større mangfold av arter, sier Birgitte Gisvold Johannessen, prosjektleder i kommunalteknikk i Trondheim kommune.

– På 50-, 60- og 70-tallet la vi mange bekker i rør i Trondheim og andre steder i Norge. Nå skal vannet derimot få lov til å renne over bakken.

Johannessen avla nylig en doktorgrad innen overvann og er en del av komiteen som står bak årets program for konferansen Bærekraft i vannbransjen - overvann. Hun forteller at måten vi tenker på og jobber med overvann har endret seg.

– Vi hadde et paradigmeskiftet for en ti års tid siden. Den gang var det stort sett vann og avløp-ingeniører som styrte for seg selv. Nå er det snakk om så enorme mengder vann, at arbeidet må gjøres i samarbeid med flere deler av kommunen, sier hun.

Prosjektlederen forteller at overvann er et problem som er økende, både på grunn av fortetting i byene og at vi får mer regn.

– Vi ser at det kommer skaderegn i flere byer, men dette er ikke noe vi kan løse over natten. Det er tross alt milliarder av kroner som skal investeres. Den største utfordringen er at løsningene skal være praktiske og gjennomførbare, sier Johannessen.

Bærekraft for vannbransjen er en av konferansene på neste års Kursdagene i starten av januar. Konferansen vil ta for seg løsninger for fremtidens klimautfordringer og hvordan håndtere og legge til rette for gode blågrønne løsninger innen overvann. Les hele programmet her!