Kursinnsikt
Bioplastgründer: Bioplast er ikke nødvendigvis bærekraftig
95 prosent av plasten vår lages av petroleum. Vi må tenke grundig gjennom hvilket råstoff som skal ta over for oljen, mener gründeren Guy Maurice, som vil lage plast av tang og tare.
Plast er en av byggeklossene til det moderne samfunnet. Verden produserer 275 millioner tonn plastavfall hvert bidige år, og mye av denne plasten velter ut i naturen vår.
Vannprøver viser at selv regnet inneholder plastfibre.
Det vil gründeren Guy Maurice gjøre noe med. Ingeniøren er spesialisert innen miljøteknikk og har sin bakgrunn fra avfallsbransjen. Han grunnla selskapet B’zeos for å bidra til å løse plastproblemet.
Det er mye som ikke fungerer med det internasjonale systemet for resirkulering, forteller han.
– Mange land utenfor EU resirkulerer ikke plast, og mye havner i store søppelfyllinger. Noen av fyllingene har lite vakthold, og jeg har flere ganger sett folk sette fyr på disse for å plukke med seg metaller, sier han.
Europeiske land er dessverre ikke så mye bedre, og har i mange år sendt plastavfallet sitt til land som Kina og Tyrkia. EU eksporter nå 173 ganger mer plastavfall til Tyrkia sammenlignet med 2004. Vi har rett og slett ikke kapasitet til å ta oss av all plasten selv.
Og hva skjer med plasten i Tyrkia? Ifølge 2015-tall fra OECD, resirkulerer landet kun én prosent av eget avfall. Resten blir sendt til enorme søppeldynger.
– Når selv ikke vestlige, utviklede land klarer å få en god løsning på dette, hvilken sjanse har da fattige utviklingsland?
Guy Maurice er en av våre dyktige foredragsholdere på konferansen Avfallsteknologi. Les mer om programmet her!
Problematisk bioplast
For å unngå forsøpling, har en rekke «grønne» og nedbrytbare plastalternativer blitt lansert og tatt i bruk de siste årene. Maurice mener flere av disse alternativene er langt fra bærekraftige når vi ser på hele livsløpet fra vugge til grav.
– Vi må ikke se oss blinde på hvor miljøvennlig produktet i seg selv er. Vi må også se på produksjonen. Mange av de plantebaserte plasttypene trenger mye ferskvann og store landområder for å gro, noe som går på bekostning av annen viktig matproduksjon. Vi må legge alt inn i regnestykket, sier han.
Hvis bioplast skal ta over for konvensjonell plast, som i dag utgjør 95 prosent, må enorme jordområder settes av til plastproduksjon, påpeker han.
Det mener Maurice er lite bærekraftig. Han utvikler derfor plast laget av tare gjennom sitt selskap B’zeos. Selskapet har kontorer i Forskningsparken i Oslo, og har allerede inngått en avtale med matvaregiganten Nestlé. Tareplasten kan du finne i Nestlés europeiske testbutikker allerede til neste år – hvis alt går etter planen.
5 fordeler med tareplast
Tare har en rekke fordeler, forklarer Maurice:
1) Tareskog gror raskere enn de fleste landbaserte planter. På bare tre måneder kan tare vokse fra én centimeter til to meter, helt uten gjødsel og plantevernmidler.
2) Tare er også positivt for klimagassregnskapet. Det bruker nemlig mer karbondioksid enn andre planter for å gro.
3) Tare renser også vannet i lokalmiljøet der det gror og skaper økosystemer for livet under vann.
4) Tare vokser i havet og trenger ikke å legge beslag på rent vann og landområder.
5) Sist, men ikke minst, er tare nedbrytbart. Det trenger ikke å resirkuleres, og kan kastes rett i komposten.
Som et ekstra pluss kan noen typer tareplast også spises, forteller Maurice.
Tekna-konferansen Avfallsteknologi setter fokus på de gode teknologiske løsningene for å håndtere fremtidens avfallsproblemer.
Kundene legger press på bransjen
Håpet er at tare på lang sikt skal ta over en femtedel av plastproduksjonen. Det kommer riktignok til å ta tid, erkjenner ingeniøren.
– Det er viktig med en god produksjonsmodell. Hver gang noen lanserer en «bærekraftig» løsning, som egentlig ikke er bærekraftig, setter det oss tilbake. Folk må kunne stole på at produktene våre er bærekraftige, sier Maurice.
Foreløpig gror ikke B’zeos sin egen tare, men kjøper det av en produsent. Tare begynner å bli svært populært også i andre bransjer som kosmetikk og mat. Maurice forklarer at selskapet ønsker å bruke restdeler av taren for å lage plast.
– Målet vårt er å bare benytte oss av taredelene som ikke har så mye verdi ellers, sier han.
Gründeren tror tareplast kan ta opp kampen mot papp og andre bioplasttyper. Kundene krever stadig mer miljøvennlig emballasje og setter industrien under press, forteller han.
Det er nok heller ikke så mange veier utenom å gjøre plasten mer bærekraftig.
– Engangsemballasje er nok kommet hit for å bli, sier Maurice.