Bærum kommune forbereder seg på kommende styrtregn

6. august 2016: Himmelen åpner seg over Østlandet. Styrtregnet som treffer Bærum kommune oversvømmer kjelleren til 200 hus og gjør store skader på veier og infrastruktur. Prislappen på skadene er estimert til flere titalls millioner kroner.

– Vi så at styrtregnet ikke var noe forbigående fenomen, men et tydelig resultat av klimaendringene, forteller spesialrådgiver Therese Holm Thorvaldsen i Vann og avløp i Bærum kommune.

Med stadig tettere flater, og store deler av kommunen med gamle fellesledninger som fort går fulle med mye overvann, måtte noe gjøres.

Kommunen måtte finne svar på mange spørsmål. Hvordan gjøre plass til vannet? Hvor samler vannet seg? Og hva er gode veier for vannet?

På konferansen Bærekraft i vannbransjen – overvann blir du oppdatert på det siste arbeidet innen overvannshåndtering. Sjekk programmet her!

Glemmer vannet

For å finne svar startet kommunen InnoVann. Målet til prosjektet, ledet av ingeniørselskapet Envidan, er å utvikle et verktøy som gir kommunen oversikt over risikoen ved styrtregn og effekten av ulike flomtiltak i et spesifikt område.  

– Vi har tidligere basert utbyggingen av byene våre på at ledningsnettet skal ta unna nedbøren. Stadig kraftigere og mer intenst regn gjør at vannet også trenger plass over bakken. For å unngå problemer må vi jobbe langsiktig med å tilrettelegge for dette, ellers leder vi bare vannet ned i neste problem et annet sted, forklarer fagleder Torbjørn Friborg i Envidan.

Han mener kommuner og utbyggere er flinke til å håndtere de små regnbygene innenfor tomtegrensene. Problemet er at når det regner kraftigere så respekterer ikke vannet eiendomsgrensene.

– Skader i byene oppstår ofte fordi vi ikke har latt det være alternative veier for vannet, hvor vannet kan renne trygt, uten å skade infrastruktur og bygninger, sier Friborg.

Bærums helhetlige skybruddsplan

I Bærum kommune er de nå i gang med en kartlegging av de ulike områdene i kommunen. Til sammen skal det hele munne ut i en helhetlig skybruddsplan.

Bærum er delt inn i ni nedbørfelt, og kommunen skal lage en plan for hver av dem.

– I planen er det veldig visuelt hvor vannet kommer til å gå, hvor det samler seg, hvor det er et problem og hvilke skader det kan forårsake. Det er et viktig beslutningsunderlag, som gjør at vi kan jobbe bedre og mer treffsikkert, oppsummerer Thorvaldsen.

Samarbeider om overvann

Arbeidet med InnoVann og skybruddsplanene har også gjort mye med kulturen i kommunen.

I løpet av prosjektet har hun merket stor endring i hvordan vannet får oppmerksomhet. Vann og avløp har sektoransvar for overvann, men vannet renner på tvers av ansvarsområder, og det har det blitt større bevissthet rundt.

– Vi har gjort det enklere å jobbe tverrfaglig med vannet. Med stadig flere skybruddsplaner på plass får vi nye rutiner for å bruke dette underlaget på best mulig måte, sier Thorvaldsen.

– Rutinene skal inn i alle kommunale prosjekter som medfører endring av areal, som arbeid med sykkelveier eller opprustning av skolegårder. Skal en fartsdump plasseres skal det være bevissthet om at det ikke bare betyr noe for trafikksikkerheten, men også hvor vannet i en flomsituasjon vil renne.

Lyst til å høre mer om InnoVann og hvordan Bærum kommune jobber med overvannshåndtering? Les mer om Tekna-konferansen Bærekraft i vannbransjen – overvann her!