Kan vi gjøre karbonfangst og -lagring økonomisk bærekraftig?
Forretningsmuligheter er avgjørende for at vi skal lykkes med CCS.
Kursinnsikt
Visste du at produksjonen av algefôr kan gi reduksjoner i CO2-utslipp?
Publisert: 21. apr. 2020
UiT-forskere og Finnfjord AS samarbeider om å lage verdens første CO2-nøytrale smelteverk.
Foto: Tommy Hansen.
Spørsmål: Hva har Finnfjord AS, et av verdens største og mest energieffektive smelteverk for produksjon av ferrosilisium, til felles med produksjonen av algefôr å gjøre?
Svar: De er begge avhengige av CO2 – bare på litt ulike måter.
For en del år siden fant en gjeng forskere ved Universitetet i Tromsø (UiT) en metode for å produsere enkelte mikroalger ganske effektivt. Algen kan deretter brukes til blant annet fôr som kanskje kan redusere mengden lakselus hos oppdrettslaks.
Ideen slår to fluer i en smekk. Den kan kutte i klimagassutslippene til smelteverket, samtidig som karbondioksidet, som tidligere ble sendt ut i atmosfæren, blir brukt i produksjonen av algefôr, som nærmest er helsekost for fisk.
– Da UiT kontaktet Finnfjord AS for å foreslå et samarbeid ble bedriften mildt sagt overrasket. Da min gamle sjef, professor Hans Christian Eilertsen, presenterte prosjektet ble de enda mer overrasket. Men de var vant til rare ideer og prosjekter, så de slapp oss til, forteller Richard André Ingebrigtsen, forsker ved fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
Det var imidlertid ikke så enkelt å få finansiering til et slikt prosjekt, men det løste seg på en noe uventet måte ved at Troms Fylkeskommune bevilget penger til prosjektet. – Dette prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten bevilgningen vi har fått fra Troms Fylkeskommune.
Et viktig ledd for å bli et CO2-fritt smelteverk
Det hele startet egentlig i forbindelse med et helt annet prosjekt for flere år siden, der forskerne lette etter potensielle medisiner fra marine kilder. Da jobbet Mikroalgegruppen ved UiT i første omgang med dyrking av kiselalger, små marine alger, før de prøvde å dyrke og høste flere andre algearter.
De erfarte etter hvert at det slett ikke var enkelt å lykkes med å lage både rene kulturer med bare én art, holde disse små algene i live over tid, samt å dyrke de opp i store volum. Til slutt viste det seg at noen arter og stammer var ganske vanskelig å høste. Heldigvis var noen av disse algene stikk motsatte og veldig enkle å få til. Det var da de så muligheten for å starte et spin-off-prosjekt som tok sikte på å bare dyrke algefôr.
– Eilertsen og et par andre forskere skrev en søknad om prosjektet for massedyrking, og i den sammenheng måtte de finne en plass der de kunne få tak i mengder av billig CO2. I Nord-Norge slipper Finnfjord AS ut store mengder CO2, forteller Ingebrigtsen.
Ferrosilisium, som Finnfjord AS produserer, er et kritisk råmateriale i stålindustrien. Produktet øker styrken, hardheten og korrosjonsmotstanden i stålet, og inngår i en rekke hverdagslige produkter, som biler, båter og vindmøller.
– I produksjonen av ferrosilisium slippes det ut store mengder CO2, så da Finnfjord AS skjønte at dette prosjektet kunne bidra til å redusere utslippene deres, valgte de etter hvert å samarbeide med oss. Samarbeidet er et viktig ledd i Finnfjord AS sin visjon om å bli verdens første CO2 -frie smelteverk.
Vil du høre mer om samarbeidet mellom UiT og Finnfjord AS? Få med deg Norsk algekonferanse 26. august 2020 på Vega Scene i Oslo.
Slik kan alger brukes til å kutte CO2
For å vokse, må alger ha CO2. Får algene mer CO2 enn det som er i luften eller vannet til vanlig, vokser de enda mer. Denne CO2-en lagres i algene, og hvor den blir av til slutt avhenger av hva vi velger å bruke det til.
– Graves det ned blir det borte, men om man velger å bruke det til for eksempel laksefôr, så blir en del av det sluppet ut til atmosfæren gjennom respirasjon. Jeg tror at denne måten å håndtere CO2 på, det vi kaller CCU (carbon capture utilization), kan bli stort.
Algebiomasse, produktet du får av å lagre CO2 i algene, er et veldig anvendelig råstoff som ikke er ønskelig å grave ned, forteller Ingebrigtsen. Å drive karbonfangst og bruk i motsetning til lagring, er en måte å redusere CO2-utslipp samtidig som man produserer noe nyttig, slik som laksefôr. Men man kan også tenke seg en rekke andre produkter der alger kan inngå, alt fra helsekost til batterideler.
– Hvis vi lykkes, vil det gjøre det mulig å produsere marin oppdrettsfisk på en mer bærekraftig måte – trolig med bedre helse som gevinst, både for fisk og de som spiser den. Man vil kunne øke mengden oppdrettsfisk uten å kraftig øke forbruket av fôringredienser fra andre land. Vi ønsker ikke at fisken kun skal gjenspeile næringsinnholdet til soya eller mais, for eksempel, sier Ingebrigtsen.
Treffer på FN sine bærekraftsmål
Nå, og i årene fremover, er det viktig å få på plass en mer sirkulær økonomi. Algeprosjektet er helt i tråd med dette, og treffer også på mange av FN sine bærekraftsmål som omhandler matsikkerhet og bærekraftig produksjon, ifølge Ingebrigtsen.
– Mange kritiserer smelteverkene på grunn av store CO2-utslipp, men uten råstoffene de produserer kan vi ikke bygge vindmøller, solcellepaneler, høye bygninger, broer, jernbaner og så videre. Vi må heller fokusere på å finne løsninger for å gjøre produksjonen renere.
Selv om CO2 er en farlig klimagass, er den for Ingebrigtsen og forskerkollegene en helt essensiell ressurs som de ellers hadde måtte brukt mye tid, energi og penger på for å få nok av.
– Uten en billig karbonkilde som vi har tilgang på nå, hadde ikke dette prosjektet vært mulig. Siden det ikke er så mange tungindustribedrifter som Finnfjord her i Troms og Finnmark, har samarbeidet med dem vært helt essensielt. Vi hadde ikke klart oss uten dem, sier Ingebrigtsen.
Daglig jobber UiT-forskerne sammen med dyktige NTH-ingeniører som har jobbet med smelteverk i mange år. Ofte har de helt andre vinklinger og løsninger enn forskerne.
– Det er veldig artig å jobbe sammen med dem. Det er et veldig fruktbart samarbeid, og vi er veldig glade for å få jobbe på et slikt prosjekt.
Fremover er målet å lage et enda større anlegg hvor de kan teste ut produksjonen av mikroalger i industriell skala.
– Det tar tid, og det er ikke alt som er like lett. Vi kan ikke ta utgangspunkt i et lite rør på laben og tro at det lar seg skalere. Vi må bruke helt andre løsninger når vi skal gjøre ting i større volum. Nå jobber vi med å finne ut hvordan vi skal ta neste steg, og forhåpentligvis er vi i gang så snart som mulig, forteller Ingebrigtsen.
