– Vi kan unngå konflikter ved å samarbeide bedre
Hvordan lykkes vi med infrastrukturprosjekter? Nøkkelen ligger i bedre samarbeid og nye metoder, mener Tom Baade-Mathiesen.
UTSATT: Norske veier er fortsatt utsatt for skred. Her fra et snøskred i Napefonn i Stryn. Foto: Krister Kristensen, NGI.
Kursinnsikt
– Vi slipper aldri unna skred
Publisert: 5. mars 2021
Norske veier har fortsatt strekninger som er utsatt for skred. AI- og sensor-teknologi er imidlertid med på å gjøre veiene våre sikrere.
Stengte veier, ulykker, tettsteder og områder som blir isolerte; snø- jord- og steinskred er blant de mest disruptive hendelsene i landet. Og det vil alltid være noe vi må forholde oss til.
– Vi er godt rustet mot skred. Men det vil alltid være en risiko, uansett hvor mye vi sikrer. En nullvisjon er utopi. Med mindre man legger alle veier i tunnel, sier Anders Solheim, seniorgeolog i Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Det siste, om tuneller, er naturligvis en spøk.
For åtte år siden var Solheim en av forfatterne bak en rapport som var den første samlede gjennomgangen av konsekvensene ekstremvær har på norsk infrastruktur. Den gang konkluderte rapporten med at minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet var utsatt for snøskred og steinsprang.
I rapporten, som var sluttrapporten for forskningsprosjektet InfraRisk, kom det også frem at skred mot norske veier koster samfunnet minst 100 millioner kroner årlig, som følge av økt reisetid og skader på vei. Skredstengte veier i det som da var Hordaland fylke sto for en fjerdedel av alle kostnadene.
– Er disse veiene like utsatte nå?
– Svært mye av veinettet som vi skrev om den gangen, eksisterer fortsatt. Det er foretatt en god del utbedringer, men det er fremdeles utsatte strekninger, sier Solheim, som legger til at kostnadsestimatet den gang trolig var i det laveste laget, men var basert på data man hadde da.
Han trekker frem at det gjøres mye på varslingssiden, i tråd med at AI- og sensor-teknologi blir stadig bedre.
Automatisk stenging av vei – når for eksempel et snøskred har løsnet – er blant resultatene av dette. Her kan kunstig intelligens brukes til å filtrere ut støy som ikke betyr noe i forhold til skred, for å unngå falske alarmer – og altfor hyppige nedstengninger.
Lav sannsynlighet for treff
Norges varierte topografi gjør at veinettet er utsatt for ulike typer skredfarer og andre potensielle naturødeleggelser. Steinskred oppe i dalsiden og flom nede i dalen. Snøskred på fjellet og vind langs kysten og på fjellet.
Men vi er altså godt rustet.
– Sannsynligheten for direkte treff på kjøretøy er lav, sier Solheim, men legger til at det selvsagt forekommer, og at det er ille når det skjer.
Han påpeker at den største faren er å kjøre inn i noe som har ramlet ned på veien, for eksempel rundt en sving.
Dette gjelder også jernbane, og Solheim mener at samarbeidet mellom vei og bane har blitt bedre.
– Tidligere var det ofte hver for seg. Veiene kunne skape problemer for banen – eller omvendt, men nå samarbeider man mer både i planlegging og prosjektering og med sikringstiltak sier Solheim.
Må ferdes trygt
Samtidig som man naturlig nok ønsker å minimere risikoen for ulykker, er det også et kost/nytte-aspekt som må tas hensyn til. Like fullt mener Solheim at det har blitt større fokus på nytten de siste årene. Enkelthendelser, som det fatale skredet i Gjerdrum og steinskredet på E18 ved Larvik, er med på å rette fokus mot viktigheten av skredsikring.
– I et såpass langstrakt og topografisk variert land som Norge må vi være sikret en grunnleggende transportinfrastruktur. Hvis ikke vi sørger for å minske risiko knyttet til flom og skred, kan det føre til store og unødvendige kostnader.
VANLIG: Skred er den hyppigste årsaken til stengte veier i Norge. Her fra et flomskred i Odda. Foto: Ingar Haug Steinholt, NGI.
Skred er den hyppigste årsaken til stengte veier i Norge.
– Én ting er kostnadene ved å ikke ha et fungerende transportnettverk. Men folk skal føle at de kan ferdes trygt i Norge, sier Solheim.
700 kilometer risikovurdering
De siste årene har Solheim vært NGIs prosjektleder for et prosjekt for Nye Veier: en kartlegging av Nye Veiers portefølje på rundt 700 kilometer vei.
NGI og samarbeidspartnerne PWC, Meteorologisk Institutt, Kjeller Vindteknikk og HydraTeam gjorde en risikovurdering langs alle planlagte traseer i «tidlig planfase» for å indikere hva som må sees nærmere på knyttet til sikring mot naturfare, og hvor man eventuelt bør legge om traseen. Hvor lett det er for nødetater å komme frem, og hva konsekvensene av stengt vei og eventuelle omkjøringer vil bli, er faktorer som spiller inn.
Teamet kjørte beregningsmodeller for snøskred og steinsprang langs veiene, og delte dette inn i tre farenivåer (lav-middels-høy). Dette ble fulgt opp av feltarbeid, hvor man blant annet så på årlig sannsynlighet for uønskede hendelser.
Foredraget på Tekna-konferansen vil se nærmere på metodikken bak prosjektet, og Solheim er fornøyd med at Nye Veier har vært så tett involvert i prosessen.
– De har tatt dette alvorlig helt fra tidlig planfase, og har fått et kartverktøy de kan bruke for nye prosjekter. Det er det prosjektet i bunn og grunn handler om; å gi et mer detaljert grunnlag for sikrere veier, sier Solheim.
Lyst til å lære mer? Meld deg på konferansen Fremtidens vegforvaltning og klimatilpasning her!
