– Vi er inne i livsvitenskapens tidsalder

– InLifeScience er en konferanse for alle som jobber i livsvitenskapsindustrien, forklarer daglig leder Hanne Mette Dyrlie Kristensen i The Life Science Cluster.

Livsvitenskap er et område hvor selskaper utvikler løsninger basert på bioteknologi. The Life Science Cluster er initiativtager til InLifeScience, som har blitt arrangert fem år i egen regi. I år arrangeres den for første gang i samarbeid med Tekna.

Årets konferanse holdes 16. februar online og blir heldigital. Der skal både gründere, forskere og etablerte selskaper dele sine erfaringer om hvordan livsvitenskap kan bidra til økt næringsutvikling og innovasjon, utvikling av nye legemidler, hvordan man kan nå klimamål og samtidig skape nye forretningsmuligheter.

– Vi håper dette kan bli en årlig begivenhet, sier Dyrlie Kristensen.

Vil du vite mer om hva som skjer innen livsvitenskap her til lands? Bli med på In Life Science! Les mer om programmet her!

Starter med 150 arter

En av dem som skal dele av sin kunnskap og innsikt, er professor Kjetill S. Jakobsen ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Med utfordringene vi har i forhold til klimaendringer, bærekraftig matproduksjon, tap av biomangfold og utvikling av nye medisiner, er livsvitenskap etter min mening den viktigste av alle vitenskaper innen realfagene, og ikke minst tvingende nødvendig for det grønne skiftet. Vi er nå i livsvitenskapens eller biologiens tidsalder, som jeg liker å kalle det, forteller Jakobsen.

Han leder det norske initiativet av Earth Biogenome Project (EBP): et paraply-prosjekt for alle initiativ som går ut på å katalogisere genomene, det vil si arvematerialet, til alle organismer på jorden med cellekjerne.

Det norske initiativet har fått navnet EBP-Nor, og ble nylig tildelt 30 millioner kroner i finansiering fra Forskningsrådet.

Støtten gjelder for den første fasen, det vil si de tre første årene, der det skal etableres metoder, rutiner, innsamling av materiale og datahåndtering, samt deling av kunnskap mellom institusjonene i Norge. Alle de store universitetene er med i tillegg til REV Ocean, Arctic Zymes og The Life Science Cluster.

– Vi tar sikte på å sekvensere rundt 150 arter nå i den første fasen. Fokuset vil være marine og arktiske arter, arter med et bioteknologisk og bioproduksjons-potensiale, i tillegg til arter som er truet og som er viktige for det biologiske mangfoldet. I de neste fasene kommer vi til å skalere opp slik at alle artene i Norge blir sekvensert, forklarer Jakobsen.

Verdensledende innen marin genomikk

Målet med prosjektet er å få kunnskap om artene og deres biologi, for å sørge for en bærekraftig forvaltning og hindre at arter forsvinner. Kunnskapen vil også gjøre det mulig å fremstille nye medisiner, forbedre produksjonen av biomaterialer og legge grunnlaget for fremtidig forskning og innovasjon.

Det sterke marine forskningsmiljøet i Norge, med en industri innen fiskeri og akvakultur, gjør ifølge Jakobsen oss verdensledende innen marin genomikk.

– EBP-Nor vil kunne ha en enorm betydning for forskning og innovasjon, sier han.

– Genomet inneholder oppskriften til alle proteiner, og dermed alle biokjemiske prosesser. Det er nøkkelen til å forstå organismene og deres biologi. Samtidig vil det være en gullgruve for bioteknologisk og medisinsk anvendelse av genom-informasjonen for å utvikle nye naturprodukter, fornybar energi, nye medisiner – innenfor vaksiner, antibiotika, kreftbehandling og mye annet. Vi bør jo ha i friskt minne at mRNA-vaksinene mot covid var basert på spike-protein-sekvensen fra hel-genomsekvensering av viruset.

Savner en nasjonal strategi

Ifølge klyngeleder Hanne Mette Dyrlie Kristensen er Norge godt posisjonert innenfor noen områder i livsvitenskap, som helse og forskning. I egenskap av å være en liten nasjon er vi i stand til å sette sammen gode team som kan utvikle nye produkter.

– Livsvitenskap har hatt høy vekst det siste året. Den veksten ser ut til å fortsette, slik trenden har vært en del år. Men vi ser at potensialet er mye større. Vi liker å sammenligne oss med Danmark og Sverige. I begge land har de en nasjonal livsvitenskapsstrategi, som er definert som et av de høyeste satsningsområdene. Vi ønsker oss det samme i Norge.

Vil du vite mer om livsvitenskap? Bli med på årets viktigste konferanse! Les mer om programmet og med deg på her!