– Tenker man ikke på bærekraft, så henger man ikke med

– Bølgen som er nå, er mye sterkere og større enn noensinne, sier Hege Sletnes Koffeld.

Hun er sivilingeniør, med spesialisering i industriell økologi og bærekraft, og daglig leder av Leanspire, der hun hjelper bedrifter med å bli mer bærekraftige.

Koffeld tror vi er i en brytningstid når det gjelder bærekraft og business, og sammenligner det med den digitale revolusjonen for kameraprodusenter for noen år tilbake.

– Det er litt sånn at hvis du ikke er med på bølgen, faller du utenfor. Slik Kodak gjorde. De ville holde på det analoge kameraet, og så forsvant de nesten helt, forklarer hun.

Lavere fremtidsrisiko

Å drive bærekraftig er ikke bare trendy, men også bra for lønnsomheten. Det gir bedriften flere verktøy til å bli økonomisk robust. Det tvinger deg også til å tenke langsiktig og hele tiden søke etter nye svar.

– Det regnes i dag som de viktigste egenskapene for å henge med på det som skjer innen bærekraft. For vi har ikke alle løsningene i dag. De må vi finne sammen ved å kontinuerlig søke etter bedre måter å drive business på, sier Koffeld.

– I tillegg er de store investeringsselskapene tydelige på sin satsing innen bærekraft fremover. Det gir derfor bedrifter en lavere fremtidsrisiko å drive bærekraftig. Da får man ressurser som varer, og en business som ikke går tom for råvarer. Det er er lønnsomt, utdyper hun.

Hege Sletnes Koffeld holder nettkurs om hvorfor bærekraft er god business. Der får du en innføring i grønn forretningsdrift og lærer hvordan FNs bærekraftsmål er til god hjelp.

Fordele overskuddet

Når man hører ordet bærekraft, er det lett å tenke på miljø. Men bærekraft handler også om sosiale forhold og økonomi.

I Norge er vi ifølge Koffeld ganske gode på sosiale forhold, selv om det fremdeles er et fokus, spesielt for bransjer som opererer i andre land.

Den økonomiske pilaren av bærekraftsbegrepet handler om en rettferdig fordeling av

ressursene våre, og å fordele overskuddet slik at flere kan nyte godt av det.

– Økonomien har som mål å være i evig vekst. Om denne veksten skal forsyne seg av

ikke-fornybare råvarer, er det selvfølgelig ikke bærekraftig i lengden. Økonomien må over i en annen form, og der kommer sirkulær økonomi inn, hvor vi i større grad klarer å gjenbruke produkter før vi kaster dem, og bruke gjenvinnende råvarer i produksjon, sier Koffeld.

Vi er miljøverstinger

FNs bærekraftsmål består av 17 hovedmål og 169 delmål, og handler om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringen. Alt innen 2030.

Vi har fortsatt en lang vei å gå for å være i nærheten av bærekraftsmålene. Koffeld peker på utfordringer når det gjelder infrastruktur, avfallshåndtering og utslipp. Her finnes det mange lukrative forretningsmuligheter.

– Vi mangler gode systemer for avfallshåndtering, særlig for plast. Hvis vi ikke skal bruke plast, trenger vi flere alternativer. Vi er gode på å sortere, men gjenvinningen står det dårligere til med. I tillegg er det fortsatt mange industrier som slipper ut mye. Teknologisk er det mye på energifronten og transportsektoren, med elkraft og batteristasjoner. Bedrifter som er miljøtårnsertifiserte gjør en del, men det er mye igjen. Det er ikke mange som klarer å være hundre prosent bærekraftige, utdyper hun.

Det første en bedrift, eller enkeltperson, kan gjøre for å bli mer bærekraftig, er å finne sitt eget CO2-avtrykk.

– Å jobbe med miljø er det enkleste for mange bedrifter. Totalt sett bruker vi 3,5 jordkloder for å produsere til vårt forbruk i Norge, sammenlignet med 1,77 jordkloder på verdensbasis for å produsere alt verden forbruker i løpet av ett år, forteller Koffeld.

Tenke på de etter oss

Begrepet bærekraft stammer fra Gro Harlem Brundtlands tid og Brundtlandkommisjonens rapport «Vår felles fremtid» fra 1987. Der ble bærekraft definert som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

– Det handlet om at vi skal leve sånn i dag at fremtidige generasjoner kan leve på samme måte som oss. Vi kan ikke bare tenke på oss selv. De som kommer etter oss må kunne nyte av jorden like godt som det vi gjør, forklarer Koffeld.

Også i naturen er det en form for bærekraft. Der sørger økosystemene for at alt holdes i sjakk.

– Der har alle arter en bæreevne som det er viktig at ikke overskrides. I naturen stopper dette stort sett av seg selv, fordi alle arter krever sin plass. Vi har gått langt over vår bæreevne og kommet skeivt ut, og nå er det på tide at vi henter oss inn igjen, oppsummerer Hege Sletnes Koffeld.

Visste du at bærekraft kan bli ditt viktigste konkurransefortrinn? Få en innføring i grønn forretningsdrift og lær hvordan FNs bærekraftsmål er til god hjelp. Klikk her for mer!