– Simulering er som en verktøykasse, men noen bruker kun sagen

 – Vi ser en stor vekst i bruken. Stadig flere bedrifter i stadig flere bransjer bruker nå simulering.

Håkon Bull Hove er konsulent for IT-bedriften EDR Medeso og leder Tekna-kurset Simulering. Han jobber tett med flere norske bedrifter og forteller at det nå er blitt vanlig å bruke simuleringsteknologi.

Å simulere noe betyr «å etterligne eller gjenskape en situasjon, en prosess eller et hendelsesforløp», ifølge Store norske leksikon. Du kan lage modeller som imiterer en liten del av virkeligheten eller større sammenhengende prosesser.

– Simulering handler om å finne ut om noe fungerer før vi bygger det, sier Hove.

Det er likevel store forskjeller i hvordan det brukes – og hvor mye hver bedrift får ut av teknologien. Noen bedrifter simulerer hele produktet sitt og oppnår en veldig god forståelse for hvordan produktet og produksjonen kan optimaliseres. Andre simulerer bare en del av produktet, og henger derfor litt etter i utviklingen, forteller Hove.

I Tekna-kurset Simulering går vi gjennom hele den digitale verktøykassen, og ser på styrker og svakheter med hver enkelt metode. Les mer her!

– Simulering er en verktøykasse, men noen bruker kun sagen. Mange bedrifter får derfor ikke full utnyttelse av simuleringen de bruker. I kurset skal vi blant annet se på hvilke muligheter simulering gir oss og hvordan du kan bruke teknologien i bedriften din. Vi kommer til å se på de forskjellige verktøyene og hva de kan brukes til, sier ingeniøren.

Hva brukes simulering til?

Teknologien brukes blant annet til planlegging, design og testing. Kurslederen trekker frem testing av bildesign som et eksempel. Hvis vi skal teste sikkerheten til en bil i en kollisjon, kan vi lage en digital kopi av bilen og simulere at den kræsjer inn i en vegg.

– De fysiske prosessene er 100 prosent deterministiske. Hvis vi lager en digital kopi der hver fysisk detalj er nøyaktig beskrevet, får vi vite nøyaktig hva som skjer med bilen hvis den krasjer i virkeligheten også. Simuleringen viser oss en realistisk film av det som kommer til å skje, forklarer Hove.

Som regel er det imidlertid ikke nødvendig å plassere hvert molekyl på riktig sted. Simuleringer kan variere ut ifra hvor mange detaljer som er nødvendige å ha med.

Mer kunnskap, mer effektivt

Simuleringsteknologien kan teste produkter svært effektivt.

– Alternativet er å lage fysiske produkter og sette i gang med testingen. Lager du noe veldig billig, som pappesker for eksempel, kan du selvfølgelig ha mange tester. Men koster produktet ditt 100 000 kroner å lage, er det begrenset hvor mange kopier du kan produsere i denne fasen, sier Hove.

Med simulering kan du derimot kjøre et ubegrenset antall tester. Flere tester betyr mer innsikt i produktet.

– Det er liksom hele greia med simulering. Du skal finne ut om noe fungerer før du bygger det. Testingen er en læringsprosess. Kanskje viser det seg at sikkerhetsmarginen du har lagt inn er for liten, men den kan også være for stor. Det handler om å forstå produktet ditt bedre og hvordan det reagerer i forskjellige situasjoner. Når du vet det, kan du tweake produktet ditt til det bedre, sier han.

Noen ting er det heller ikke praktisk å teste i virkeligheten. Da er simulering det beste verktøyet.

– Hvis du planlegger å legge en ny vei inn i en grønn del av byen, ønsker du å vite hvordan dette påvirker forurensing og luftkvalitet lokalt. Da er det ikke praktisk å teste dette fysisk, fordi du ønsker å vite dette før veien bygges. Men du kan finne ut dette ve hjelp av simulering, sier Hove.

Simulering har lenge vært en av hjørnestenene i designprosesser, og de siste årene har flere nye og kraftige metoder blitt tilgjengelige. I Tekna-kurset Simulering får du innsikt i hvordan bedriften din kan benytte deg av teknologien. Lær mer her!