– Hendelsen har hatt mye å si i ettertid

Knut Vågsæther, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, har forsket i en årrekke på eksplosjoner og sikkerhet.

– Først og fremst vil vi forsøke å unngå eksplosjoner, og dernest redusere konsekvensene dersom en slik hendelse skulle oppstå, sier han.

Hendelsen på Herøya skjedde på en av ammoniakkfabrikkene på øya. For å lage ammoniakk trenger man hydrogen, og det var etter hydrogenproduksjonen, da man skulle fjerne CO2 fra prosessen, at ulykken inntraff.

ERFAREN: Knut Vågsæther, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Et rørbrudd sendte flere titalls kilo hydrogen ut i kompressorsalen. Det lette hydrogenet samlet seg i taket – og så tok det fyr:

– Dette førte til en stor og konsentrert eksplosjon, som totalskadet fabrikken og førte til at to av arbeiderne på fabrikken mistet livet. Flere andre ble også skadet, forteller Vågsæther.

Norsk Hydro, som eide fabrikken, satte ifølge forskeren ettertid i gang et arbeid for å forhindre lignende hendelser i fremtiden.

Bli med på den viktigste sikkerhetskonferansen for alle som jobber med energibærere og hydrogen. Meld deg på og se programmet her!

– Det har i etterkant blitt mye fokus på vedlikeholdsarbeid, og hvordan man tenker sikkerhet i fabrikker, sier Vågsæther.

– Det er viktig at man har sikkerhet i høysetet når man utformer anleggene, at man setter opp sikkerhetsbarrierer som kan stanse slike hendelser og også designer anleggene for å redusere konsekvensene av en hendelse.

DRAMATISK: Ødeleggelsene på fabrikken var svært store etter eksplosjonen.

– Ved en hydrogenlekkasje er det klart best om hydrogenet bare kan forsvinne opp i lufta, og altså ikke ansamle seg. Ventilering og mekanismer for å oppdage lekkasjer tidlig er derfor viktige.

Vågsæther skal holde foredraget «Hydrogeneksplosjon på Herøya – hendelsesbeskrivelse – hva skjer når hydrogen virker på egen hånd» 20. september.

Da går nemlig Tekna konferanse Risikoforståelse ved lekkasjer, brann og eksplosjon av stabelen, og samler alle som jobber innen petroleumsindustrien eller innen bransjer for nye energibærere.

Konferansen er en viktig arena for sikkerhet, og er utviklet over 35 år i tett samarbeid med sentrale aktører fra næringen, myndigheter og forskning – akkurat som Vågsæther. Og gjennom ham vil du få se nye og sikkerhetskritiske perspektiver og lærdom hentet fra Herøya-hendelsen.

Viktig å spre kunnskap i bransjen

Selv om hendelsen på Herøya har ført til positive ringvirkninger i bransjen, har flere lignende hendelser skjedd i etterkant – og noen av disse vil det også bli snakket om på konferansen. Vågsæther sier at selv om Norsk Hydro tok til seg lærdom fra hendelsen, ble ikke kunnskapen nødvendigvis spredd godt nok i bransjen som helhet:

– Hydro lærte nok sitt her, men det kom mange nye selskaper til, og vi har sett at nye hendelser har oppstått. Det er derfor helt kritisk at vi sprer kunnskap i bransjen og mellom selskapene. Spesielt nå som hydrogen har blitt veldig aktuelt for mange som energibærer, for energilagring og som drivstoff.

Som eksempler på helt konkrete sikkerhetsmekanismer selskapene nå benytter for å unngå hydrogen-hendelser, peker Vågsæther blant annet på rør av mindre størrelse, lavere trykk og fokus på å spre hydrogenet i systemet slik at det ikke hoper seg opp.

– På konferansen skal vi prøve å beskrive ulike scenarioer ganske strukturert. Det er kritisk at man forstår hva som kan skje dersom slike hendelser oppstår, og handle deretter, sier han.

– Det er det som er jobben vår; å tallfeste hva det er som faktisk skjer, og kan skje.

Lyst til høre mer om lignende hendelser og møte andre fra bransjen? Meld deg på Teknas konferanse for petroleumsbransjen og nye energibærere her!