– Det krever opplæring og er en omfattende prosess

– Det er mange enkle ting som kan gjøres via teknologi. Ved å øke kvaliteten for brukerne via velferdsteknologi vil helsetjenesten spare tid og ressurser, som kan gi de ansatte mer kvalitetstid med brukerne, kanskje redusere vikarbruken og ruste tjenesten for fremtiden. 

Det sier Elin Breivik, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Hun er samfunnsøkonom med mange års erfaring med utvikling, implementering og evaluering av e-helsetjenester.

Enklest i store kommuner

Eldrebølgen setter våre offentlig finansierte helsetjenester under press. Det er lite tilgang på ressurser og kompetanse – ting som velferdsteknologien kan avlaste.

I 2013 ble Nasjonalt program for velferdsteknologi lansert. Programmet er et samarbeid mellom KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020 – altså i år. 

I fjor fikk Nasjonalt senter for e-helseforsikring og SINTEF Digital i oppdrag å evaluere programmets virkemidler. Målet med evalueringen er at programmet skal kunne justere og tilpasse virkemidlene de tilbyr, etter hva kommunene har behov for.

340 kommuner hadde fått støtte til å innføre velferdsteknologiske løsninger i perioden 2013-2019.

– Evalueringen gir innsikt i hvordan kommunene jobber med å implementere dem, hvor langt de har kommet og hvilke utfordringer de står overfor, sier Breivik.

Konklusjonen er at det tar lang tid å implementere ny teknologi.

– Undersøkelsen vi gjorde som en del av evalueringen, viser at størrelsen på kommunene har mye å si. Det er enklest for de store kommunene å implementere teknologien, fordi de har større tilgang på ressurser og kompetanse. Det tar lang tid for de små og mellomstore kommunene, forteller seniorrådgiveren.

Under Helseteknologikonferanse 31. mars på Scandic Fornebu Hotel kan du høre Elin A. Breivik og SINTEF-forsker Elin Sundby Boysen sitt innlegg «Velferdsteknologi i norske kommuner: Hva er status».

Status på velferdsteknologien

Undersøkelser Breivik og kolleger har gjort viser at å implementere velferdsteknologi i norske kommuner er en omfattende prosess som krever mye opplæring.

– Å innføre teknologien i eksisterende organisasjoner er krevende, men mange kommuner strever med å få teknologien til å fungere tilfredsstillende også. Teknologien er noe som må forankres hos alle – helt fra øverste hold og ut til alle ansatte, sier Breivik.

En av konklusjonene av evalueringen er at programmet er utrolig viktig for satsingen. Det er kunnskapen og drivkraften som hjelper kommunene fremover, og som får dem til å velge velferdsteknologi. 

– Selv om det går tregt hos flere kommuner, og spesielt i de små og mellomstore, ser vi også at nettverket som skapes gjennom programmet er viktig. Det er helt uvurderlig at kommunene får kontakt med hverandre regionalt og nasjonalt. Kommunene besøker hverandre, deler erfaringer, spør hverandre, jobber sammen og går sammen i anskaffelsesprosesser. De møtes også på regionale samlinger, forteller Breivik.

Selv om undersøkelsen viser at det er mange kommuner som strever, er det også mange som er på god vei. Teknologien de fleste kommunene har implementert hittil, og som mange kommuner jobber med i dag, er elektronisk medisindispenser for brukere som trenger hjelp og støtte til medisinering. Dispenseren gir beskjed til brukerne når de skal ta medisin og sørger for rett dosering. 

– Det betyr for eksempel at hjemmetjenesten slipper å dra på besøk, noe som sparer tid og ressurser. Dersom medisinen ikke tas av brukeren, sender den alarm til ansatte i hjemmetjenesten.

292 kommuner ble spurt i undersøkelsen, og av de 211 som svarte, kom det frem at hele 73 kommuner har elektronisk medisindispenser i tjenestetilbudet sitt, mens 71 kommuner jobber med det.

– Det er også mange som har implementert eller jobber med varslingsteknologi, som GPS-klokke. Den kan varsle pårørende og hjemmetjenesten til mennesker med demens, forteller Breivik.

Setter velferdsteknologien på dagsorden

Bruk av velferdsteknologiske løsninger kan bidra til økt trygghet og bedre tjenester for både brukere og pårørende. Noen av gevinstene man får ut av teknologien er for eksempel at brukerne føler seg tryggere hjemme med digital trygghetsalarm og elektronisk dørlås. 

– Med GPS-klokke kan de gå ut alene – noe som gir mestringsfølelse. Velferdsteknologien gjør også at mange kan bo lenger hjemme, sier Breivik. 

Programmet varer ut 2020, men Breivik tror det er veldig viktig med en overbygging videre.

– Om programmet slutter og støtten forsvinner, vil utviklingen av velferdsteknologien gå veldig tregt. I dag jobbes det med hvordan vi kan få en videreføring. Undersøkelsene våre viser hvor viktig det er at det finnes et rammeverk for kommunene, sier hun. 

Her kan du melde deg på Helseteknologikonferansen 2020 for å få med deg Elin Breiviks innlegg «Velferdsteknologi i norske kommuner: Hva er status?» under sesjonen «Oppskalering og volum i velferdsteknologiprosjektene: Hva er nøkkelen?».