– Bedrifter som ikke eksperimenterer, utsetter seg selv for en større risiko

– Den tradisjonelle måten å jobbe på handlet mye om å utvikle et produkt til det var helt ferdig, og så lansere det. Da krysser man bare fingrene, og håper på at det man har laget treffer godt i markedet.

Det forteller Ingunn Aursnes, som er senior manager i Sopra Steria. Hun mener denne tradisjonelle arbeidsmetoden medfører en stor risiko. De siste 14 årene har hun jobbet som konsulent, der hun har bidratt mye inn i forretningsutvikling, ledertrening og ulike innovasjonsprosjekter.

Aursnes mener at vi bør bevege oss mot en mer utforskende måte å jobbe på, der nye løsninger – både store og små – testes flere ganger før de iverksettes.

– De mest innovative selskapene eksperimenterer hele tiden. De som ikke gjør det, vil sakke akterut. Det handler om å posisjonere seg, og å skape konkurransekraft ved å være klar over hvilke problemer kundene ønsker løsninger på, forteller Aursnes.

Ingunn Aursnes er en av mange dyktige og spennende foredragsholdere på Teknas lederkonferanse. Les hele programmet her!

Endringer som krever utforskning

I dag kan det virke som om endring er den eneste faktoren som er konstant. Man kommer ikke utenom at utviklingen i stor grad er drevet av digital transformasjon, men ifølge Aursnes handler det også mye om bransjeglidning, nye forretningsmodeller og samarbeidsformer.

– Det vil alltid være behov for tjenester og produkter. Men hvem brukerne velger til å levere på sine behov vil variere, forteller Aursnes, og utdyper:

– For eksempel har IKEA nå utviklet en rullegardin som øker luftkvaliteten. Dermed dekker de et behov som tidligere ville blitt tatt hånd om av noen andre. Det skjer mye spennende i markedet, og man bør se på hvordan man best kan levere innenfor de endringene som oppstår.

– Lederen bør skape et trygt rom

Ifølge Aursnes vil disse endringene også ha stor påvirkning på lederrollen. Lederen som sitter på toppen av hierarkiet med alle svar tilhører fortiden; dagens lederrolle gir rom for å være mer åpen både om hva man kan, og hva man ikke kan.

Med det vil man som leder også skape et trygt rom, der de ansatte våger å eksperimentere. Det handler om å bygge en kultur hvor man ikke frykter at prestisje står for fall, eller at eksperimentering kan få konsekvenser, mener Aursnes. 

– Det er viktig å legge til rette for god læring, hvor de ansatte har lyst og rom til å lære nye ting. Å sørge for at de ansatte er i konstant læringsmodus, uten at det føles stressende, og at de er komfortable i en verden i endring, sier Aursnes.

3 vanlige misforståelser

Det at enkelte vegrer seg for å eksperimentere, mener Aursnes kan komme av misforståelser rundt hva prosessen faktisk innebærer. Enkelte misforståelser møter hun ofte på:

1. At en prototype er et digitalt og nesten ferdig produkt

Ifølge Aursnes tror mange at ordet «prototype» omhandler et digitalt produkt. Derfor oppfatter de som ikke jobber med digitale tjenester at testing gjennom prototyper ikke er relevant for dem.

– I tillegg tror mange at prototypen er et stort og nesten ferdig prosjekt, som er klart til lansering. Prototype er noe man bruker for å eksperimentere, både i stort og smått. Hvis man misforstår dette, kan man få inntrykk av at eksperimentet alltid krever en veldig stor prosess, forteller Aursnes.

2. At eksperimentering handler om å feile

Dette er en misforståelse som ifølge Aursnes har oppstått i overføringen av engelske uttrykk, slik som «Fail early, fail often, fail forward».

– Disse uttrykkene brukes ofte i forbindelse med eksperiment, men kan gi inntrykk av at eksperimentering kun handler om å feile. Jeg har forståelse for at det ikke er så mange som vil gå inn for å feile, sier Aursnes. 

– Da synes jeg det er viktig å presisere at eksperiment og testing ikke handler om å feile, men om å lære.

3. At eksperiment kun handler om produkter

– Det er mange som tror man kun skal eksperimentere med produkter og tjenester. Men det kan like gjerne handle om å teste ut nye samarbeidsformer, organisasjonsformer eller å utforske hvordan man gjør opplæring i bedriften.

– Eksperimentet kan også foregå på et mer personlig plan, ved å for eksempel teste ut forskjellige lederstiler i ulike settinger og grupper, forteller Aursnes.

– Vi er nysgjerrige av natur

Selv om Aursnes anbefaler en kontinuerlig prosess, advarer hun mot å eksperimentere kun for eksperimenteringens skyld:

– Det er viktig å ha gode mål, og være bevisst på hva man vil måle og oppnå. Du må vite hva du skal ta en beslutning på for å få gode beslutningsgrunnlag når du analyserer.

Gode eksperimenter vil ikke kun føre til at man treffer bedre på brukernes behov. Man vil også kunne skape en bedre kultur internt i bedriften.

– En attraktiv arbeidsplass motiverer til læring, bruk av ny teknologi og til å tørre å stille spørsmål. Vi er nysgjerrige av natur, og det er nettopp dette eksperimentering handler om. Å ha rom for å utforske hvordan man kan gjøre ting annerledes.