– Anskaffelsesregelverket er et ekstremt godt verktøy

– Det utgjør faktisk en viktig del av velferdsstaten, når mer enn 500 milliarder kroner benyttes årlig på offentlige anskaffelser.

Kursholder og senioradvokat Kaj Marsh Duesund jobber i advokatfirmaet Grette, og er spesialist innen offentlige anskaffelser.

Mange selskaper lever utelukkende av å yte tjenester til det offentlige, og mange har det offentlige som sin viktigste kunde. 

Likevel er det flere misforståelser om anskaffelsesregelverket som Duesund vil rydde opp i.

– Når regelverket er forstått, er det et ekstremt godt verktøy for gode innkjøp. Mulighetsrommet er større enn mange tror, sier advokaten.

Kanskje er ikke akkurat det så rart. Ifølge Duesund er offentlige anskaffelser et av regelverkene som daglig håndteres av flest ikke-jurister. På Tekna-kurset Offentlige anskaffelser: Fra A til Å lærer han deltagerne å benytte seg av mulighetene som ligger i regelverket.

Både oppdragsgivere og leverandører deltar på kurset, som tar for seg en rekke viktige spørsmål: 

• Hvilke rettigheter og plikter har partene?
• Når bør man forhandle og ikke?
• Hva bør en oppdragsgiver gjøre for at konkurransen skal være så god og effektiv som mulig?

Millionsmellen

Men hvor galt kan det egentlig gå i anbudsprosesser?

Duesund trekker frem den oppsiktsvekkende saken mellom Bane NOR og Skanska. Bane Nor ble i fjor dømt av lagmannsretten til å betale entreprenøren Skanska over 270 millioner kroner i erstatninger.

Bakgrunnen for millionsmellen var en feil i anbudsprosessen om å bygge Follobanen mellom Ekebergåsen og Oslo S. Bane NOR godtok nemlig tilbudet til italienske Condotte, som lagmannsretten ikke anså å oppfylle minimumskravene Bane NOR hadde stilt.

– Måten du forstår regelverket og formulerer deg på, kan i verste fall få veldig store konsekvenser, sier Duesund.

– Hvis du setter et minstekrav, må du følge det. Dette er blant de viktigste vurderingene du som oppdragsgiver må gjøre i forkant, legger han til.

De færreste blir likevel stilt til ansvar for en så anselig sum, men ifølge Duesund kjenner mange på frustrasjonen av at begåtte feil stopper opp prosessen og utsetter den i lang tid.

– For eksempel hvis en kommune skal kjøpe nye datamaskiner, men stiller et krav som er ulovlig. Da opplever mange å måtte rykke tilbake til start for å gjennomføre konkurransen på nytt, forklarer Duesund.

Duesunds kjepphest

I grove trekk fungerer anskaffelsesregelverket slik: Det legger forholdene til rette for at det offentlige sikrer en mest mulig effektiv og hensiktsmessig bruk av skattebetalernes penger, samtidig som det legger forholdene til rette for at leverandøren kan gjøre god butikk med det offentlige som kunde. 

Enkelt nok, men Duesund forteller at mange kun ser begrensningene som ligger i regelverket. Det har blitt hans kjepphest.

– Ser du på mulighetene i stedet for begrensningene blir det trolig mye morsommere å jobbe med anbudsprosessen. Slik er det med det meste: Det blir artigere når du er forstår det – ja, kanskje også risikerer du å bli flink til det! Jeg kan ikke golf selv, men det er klart at golfspillere trives bedre på banen når de vet hva de gjør, sier han.

Gjennom å ha jobbet med offentlige anskaffelser i mange år, opplever han at mange er kritiske til regelverket.

– Regelverket har sine kritikere, og noe er helt rettmessig. Men mye av kritikken bygger også på en streng forståelse og dels misforståelse av reglene. Det handler for eksempel om oppdragsgivere som er redde for å gjøre feil og som har mer fokus på formaliteter enn hensiktsmessighet. Jeg tror det kommer av manglende kunnskap om mulighetsrommet som ligger i regelverket, sier han.

Trender og endringer

En årsak til den mangelfulle kunnskapen er at regelverket ble fullstendig revidert for noen år siden. I starten av 2017 trådte de nye reglene i kraft, og åpnet i større grad for å benytte flere og ulike anskaffelsesprosedyrer.

– Det nye regelverket gir langt større fleksibilitet enn det gamle på flere områder, men ikke alle er kjent med endringene og vet hvor langt man kan gå, sier Duesund.

– For å kunne bruke regelverket hensiktsmessig, er du nødt til å ha god oversikt. Det er ikke snakk om å finne smutthull i reglene, men å bruke det handlingsrommet som er tilgjengelig.

En ny trend i anskaffelser er måten konkurransene gjennomføres på. Tidligere var det svært vanlig å kun kjøre ordinære anbudskonkurranser, uten rom for dialog eller forhandling.

– Mange kjører en veldig streit linje. Alt er skriftlig og det er lite dialog underveis. Det er kanskje noen spørsmål og svar, men man møtes ikke og diskuterer, sier Duesund.

– Skal du kjøpe inn penner, trenger du trolig ikke sette av så mye tid til å forhandle om det, men det kan være forhold rundt anskaffelsen som gjør det kommersielt nødvendig å forhandle. For eksempel om du tror at markedet har bedre løsninger enn det du er kjent med, forklarer han.