Jakter etter liv på Mars og under vann 

Du har helt sikkert sett det på film – et tørt, kaldt og steinete landskap med en karakteristisk rustrødfarge, og ikke en levende organisme i sikte. 

Kontrasten fra Mars til havet kunne knapt vært større – vått og vilt med et yrende liv med fargesprakende anemoner, fisk og snegler i alle regnbuens farger.

Pia Ve Dahlen har en ekstra fascinasjon for blekkspruter

Begge stedene er fulle av uløste gåter, og forskere og ingeniører jobber med å avdekke både den røde planetens og det blå havets hemmeligheter. For selv om det ikke er synlige spor etter liv på Mars, er det spor etter mennesker her.

Et av disse sporene er NASAs utforskningskjøretøy Perseverance, som landet på planeten i februar 2021. Oppdraget er å lete etter forhistorisk liv. 

Kun en gang i livet 

Blant de sju instrumentene om bord, er det et som er blitt utviklet og produsert i Norge. Det er en radar som heter RIMFAX.

Espen Flo Eriksen har vært med på å utvikle RIMFAX

 – Det føles veldig spesielt å vite at noe jeg har jobba med står på Mars. Det er sånt man opplever kun en gang i livet, sier Espen Flo Eriksen. 

Han er Tekna-medlem, sivilingeniør innen elektronikk og har vært med å lage Mars-radaren. Nå jobber han med utvikling av kommunikasjonssystemer i EmLogic. 

 – Det er første gang det er sendt et radarinstrument til en annen planet.

 – Det er første gang det er sendt et radarinstrument til en annen planet. Radaren skal se under bakken, og avdekke strukturer og geologien der, forklarer han. 

RIMFAX er utviklet av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller ved Lillestrøm, og produsert av Kongsberg Gruppen i Horten, på oppdrag fra NASA. 

Må fungere optimalt 

RIMFAX er likevel ikke det første Flo Eriksen har sendt opp i rommet. For Kongsberg Gruppen har han blant annet jobbet med elektronikk til satellitter. 

 – Alle prosjekter som skal opp i verdensrommet har en rekke spesifikke krav.  

Verdensrommet kan nemlig være et ugjestmildt sted med store temperatursvingninger. Det er også et vakuum – og hvis du blir utsatt for denne trykkmangelen, vil væskene i kroppen din begynne å koke. Forholdene setter ekstra krav til teknologien som skal skytes opp. 

 – Det er viktig at elektronikken som blir levert har høy pålitelighet, det vil si at det er høy sannsynlighet for at den fungerer som tenkt. 

I arbeidet med radaren var komponentene nøye utvalgt og alt ble grundig analysert for å være sikker på at den kom til å tåle å stå på Mars. 

 – Det er bare dette ene radarinstrumentet. Vi har ikke noe annet å falle tilbake på om det ikke fungerer. Håpet er at det skal stå på Mars i mange år. 

Fra knusktørr til klissvåt 

Atmosfæren på Mars i dag er for tynn til at vann kan eksistere i flytende form. Men formasjoner tyder på at det har vært vann på planeten tidligere, og at den for 3,5 milliarder år siden kan ha lignet mer på jorda.  

Kanskje beveget børstemark, spøkelseshummer og stankelbeinskrabber seg i havet der? Sammen med smørsnegler, sjøpunger og brødsvamper? 

Står du på Mars kan du skimte en liten blå prikk på himmelen. Det er på denne planeten, under havoverflaten, at Tekna-medlem Pia Ve Dahlen trives aller best.

 – Mitt favorittsted er tareskogen: Det er som å komme til et annet univers. Du er vektløs, og det føles ut som om du kan fly. Det er ikke stille, men bråkete på en annen måte, med knipsing, susing og brumling. Og et vell av farger, former og funksjoner som vi aldri kunne hatt på land, forklarer Ve Dahlen. 

Havets fargerike verden 

Hun er biolog, forfatter, foredragsholder og en av de to kvinnene bak selskapet Lei en biolog. Som barn elsket hun å ligge på brygga ved hytta i Sarpsborg, og kikke på livet i sjøen under seg.

Av de mange spennende vesenene som finnes i havet, som faktisk kan gå i ett med alle farger, har biologen en ekstra fascinasjon for blekkspruter. 

Pia Ve Dahlen er biolog, forfatter, foredragsholder og en av de to kvinnene bak selskapet Lei en biolog.

 – De kan styre alle cellene i huden, og forandre form og farge. De har mye hjernekapasitet, det krever et vanvittig kognitivt maskineri å holde styr på åtte armer. De har en hovedhjerne, pluss to hjerner per øye, i tillegg til en for hver arm, forteller hun. 

Enten søppelfylling eller reisevei 

Noe forandret seg da en gåsenebbhval strandet på Sotra med 30 plastposer i magen i 2017, men fortsatt er det en lang vei å gå for å skape nok engasjement for havet, synes Ve Dahlen. 

 – Vi har gått veldig fra å ha havet som samarbeidspartner, til å være manisk opptatt av å putte en prislapp på det. Vi verner områder basert på hvor mye vi tjener på det. Vi snakker om torsk, laks, og om hummer, krabber og reker i sommersesongen, men det er jo så mye mer enn det. Havet er for de fleste enten en søppelfylling eller et framkomstmiddel. Det er trist. 

Vi som bor i Norge har all grunn til å juble ekstra over vår innholdsrike kyst. Vi har faktisk verdens nest lengste kystlinje etter Canada. I tillegg har vi verdens største kaldtvannskorallrev og torskebestand, en av verdens største sildebestand, selvlysende hai, glitrende snegler med solcellepanel på ryggen og hvaler, seler og delfiner i bakgården vår. 

Ve Dahlen anbefaler alle å investere i dykkermaske og snorkel, og komme seg ut i sjøen.

Ve Dahlen anbefaler alle å investere i dykkermaske og snorkel, og komme seg ut i sjøen. Og vil du lære noe om alt du ser krype, kravle, surkle og svømme, bør du investere i selve bibelen for alle havinteresserte, nemlig boka «Dyreliv i havet», som er kommet i sin sjuende utgave. 

– Der er det hundrevis av arter beskrevet med bilder og info, et fantastisk oppslagsverk! Når jeg er ute og jobber har jeg alltid med meg et eksemplar, for selv om jeg har sett masse, har jeg på langt nær sett alt.