Fra lek til alvor - kan gaming bidra til å oppdage hjertesykdom?

– Når du får følelsen av at alt er mulig, er det plutselig fantasien som styrer.

– Når du får følelsen av at alt er mulig, er det plutselig fantasien som styrer.

Tekna-medlem Bendik Stang i Snowcastle Games forteller om prosessen bak hans hittil største prosjekt som spillutvikler.

– Et av de største grepene vi gjorde var å bytte spillmotor. Det ga oss muligheter til å skape alt det vi så for oss på en enklere måte.

Spillmotoren Unreal Engine er et digitalt grafikkverktøy som gjør det mulig å bygge egne 3D-univers, med hyperrealistiske detaljer i naturtro omgivelser. Den nyeste versjonen av motoren har funksjoner som regner ut de fysiske følgene av alt som skjer i det virtuelle universet:

Løper du på en landevei, regner den ut hvordan grusen vil sprette bak føttene dine. Suser du raskt nok forbi en busk, regner den ut hvordan bladene vil krumme seg i dragsuget.

For Bendik tilbyr også teknologien en annen viktig funksjonalitet.

– Motoren gir oss muligheten til å lage flere store flerspiller-opplevelser. Det er en viktig del av det vi driver med nå.

Fra lek til alvor

Noen mil lenger nord i landet befinner Andreas Østvik seg i et annet digitalt univers. I hånden holder han en trådløs ultralydprobe, mens et digitalt menneskehjerte roterer på skjermen.

– Følger du veiledningen på 3D-modellen vet du nøyaktig hvor du skal bevege proben for å få et presist opptak av hjertet til pasienten, sier hjerteforskeren og Tekna-medlemmet som jobber ved SINTEF og NTNU.

I stedet for å utvikle sin egen verden, bruker Andreas kunstig intelligens og medisinske bilder for å analysere menneskekroppen. Løsningene han utvikler gjør det mulig å utføre hjerteundersøkelser både raskere og mer presist – og kan bidra til å redde liv.

Hjerteforsker Andreas Østvik (foto: Ole Magnus Kinapel)

– Ultralydbilder av et hjerte kan variere veldig. Det er fordi man baserer seg på subjektive oppfatninger, både når opptaket utføres og når bildene analyseres.

– Ulike tolkninger gjør at det oppstår variasjon i målingene. Dermed risikerer man at alvorlige feil ikke oppdages på grunn av feiltolkninger, noe som i verste fall kan føre til at liv går tapt.

I Norge utføres det 150 000 hjerteundersøkelser hvert år. Fordi det ofte må gjøres flere opptak for å få et godt nok resultat, er det ikke sjelden at en undersøkelse tar rundt en time.

Med KI kunstig intelligens kan en undersøkelse utføres på under ti minutter.

Kombinasjonen av KI og 3D-teknologi gjør det mulig å standardisere opptakene og forbedre bildekvaliteten betydelig. Teknologien er i utgangspunktet ikke laget for medisin – men ved hjelp av tilpasninger og tett samarbeid med hjertespesialister er løsningen i dag fullt operativ.

– Rammeverkene vi bruker for dataprosessering er drevet frem av utviklingen innen grafikk og spillteknologi. Vi drar mye nytte av fremskrittene som gjøres i spillindustrien, forklarer Andreas.

Et univers av muligheter

– Når du lever deg inn i et annet visuelt univers, er det lettere å se for seg nye måter å gjøre ting på. Det setter ofte i gang kreative prosesser og hjelper deg med å se løsninger.

Tilbake i Oslo sentrum går Bendik gjennom lokalene til Snowcastle og småprater med teamet sitt, både fysisk og på skjermen.

– Når du lever deg inn i et annet visuelt univers, er det lettere å se for seg nye måter å gjøre ting på. Det setter ofte i gang kreative prosesser og hjelper deg med å se løsninger.

For Bendik har historiefortelling alltid vært en viktig drivkraft. Teknologien gjør det mulig for ham å tenke nytt også her.

– Folk med ulike personlighetstrekk spiller på ulike måter. Som spiller vil jeg ha mulighet til å endre historien med valgene mine.

– Et viktig fokus for oss er at omgivelsene i spillet skal påvirkes direkte av handlingene dine. Universet har sitt eget økosystem og klima, som gjør at du kan forvandle en ørken til en grønn skog med riktige grep, forklarer han.

I 2018 dro Bendik til Filmskolen på Lillehammer for å skrive doktoravhandling om nettopp spillerstyrt historieutvikling. Før det studerte han hvordan personlighetstrekkene våre påvirker hvordan vi spiller.

– Når du spiller, kan du drepe monstre, være sosial, hjelpe andre eller bygge verdener for deg selv. Det finnes et hav av muligheter, og ofte finnes mulighetene i ett og samme spill.

– Hvem vi er rent genetisk avgjør ofte hvilke aktiviteter vi tiltrekkes i et spill, forklarer Bendik.

Kolossal spillindustri

Spillutvikler Bendik Stang (foto: Ole Magnus Kinapel)

Nettopp det at det finnes noe for alle i spilluniverset, har gjort industrien til en av de raskest voksende i verden.

Ikke bare har den globale spillindustrien for lengst passert filmindustrien – spill og spillutvikling genererer i dag mer inntekter enn film og musikk til sammen.

– Dessverre satses det ikke like hardt på gaming i Norge, som de gjør i Sverige og Danmark, forklarer Bendik.

– Heldigvis er dette en internasjonal industri der mye skjer på tvers av landegrensene – og det er flere spennende norske produksjoner på trappene, legger han til.

De siste ukene har spillutvikleren vært i både Tokyo, Kuala Lumpur, Taipei og Valletta for å snakke med potensielle investorer.

Vil nå ut til hele verden

– Forhåpentligvis kan helsearbeidere fra hele verden snart ta i bruk norskutviklede løsninger med kunstig intelligens.

Den medisintekniske industrien Andreas er en del av, er ikke like stor som spillindustrien. Likevel har arbeidet hans potensial til å nå langt.

– Vi er veldig langt fremme på dette feltet i Norge. Den største globale leverandøren av utstyr til hjerteultralyd, holder til i Horten.

– Forhåpentligvis kan helsearbeidere fra hele verden snart ta i bruk norskutviklede løsninger med kunstig intelligens.

Teknologien kan også få kraftige ringvirkninger i spillindustrien, utover grafikk og 3D. Bendik har allerede begynt å leke med tanken om neste steg på veien:

– Når vi kobler kunstig intelligens og språkmodeller på dialoger og historieutvikling i spill … da snakker vi en helt ny verden av muligheter!