Bygging der bare fantasien setter grenser 

Se for deg et rom fullt av barn og unge som hopper opp og ned av iver. På bordene kjører det rundt roboter, nøye bygd opp av små legoklosser.  

Hver robot er helt unik, men alle er laget med det samme formålet – å komme seg gjennom en løype og gjøre så mange oppgaver som mulig underveis. Det er konkurransedag i First Lego League Challenge; verdens største kunnskaps- og teknologikonkurranse. 

– Som med Lego må en også kontrollere at bygget settes opp som vist på tegningen.

Samtidig et helt annet sted: På byggeplassen for et betongelementbygg er det også mye lyd. Elementene heises på plass, stålplater sveises sammen, fuger støpes ut, midlertidige støtter og gjerder settes opp og tas ned. Sjekklister fylles ut og alt koordineres for best mulig flyt. 

– Som med Lego må en også kontrollere at bygget settes opp som vist på tegningen. Vi bygger alltid etter en «bruksanvisning», forklarer Tekna-medlem Ole Garborg Østrem (31).

Ole Garborg Østrem har gått fra lego til byggingeniør

Helt fra han var liten har han elsket å bygge med Lego. Derfor var valget enkelt da han skulle velge karrierevei. Det måtte bli byggingeniør.  

Framtidas ingeniører 

Å motivere barn og unge til å bli framtidas ingeniører, innovatører og forskere – slik som Garborg Østrem – er hovedhensikten med First Lego League, som er en del av Teknas realfagssatsing. Barna skal ikke bare bruke teknologi, men også påvirke og skape den. 

– Jeg har lekt med Lego så lenge jeg kan huske. Jeg synes det er veldig morsomt å blande hobbyen min fra barndommen og min nåværende interesse, sier Lovise Foss Linnestad (16). 

Sammen med de andre jentene i laget Strawberry Pi har hun deltatt i First Lego League Challenge. Hver høst lanseres et nytt og samfunnsaktuelt oppdrag som deltakerne skal lære om og jobbe med.  

First Lego League-laget Strawberry Pi

Det beste norske laget får mulighet til å delta på den internasjonale festivalen, som i april ble holdt i Houston. Der deltok 106 lag fra hele verden. Et av dem var Strawberry Pi. 

– Konkurransedagen var veldig morsom. Til tross for at jeg er introvert, synes jeg det var kjempemorsomt å snakke og diskutere med andre. Alle var veldig hyggelige, forteller hun. 

Gleden av realfag 

Foss Linnestad har gått på Norges Realfagsgymnas ungdomsskole, og begynner denne høsten på Norges Realfagsgymnas. 

– Jeg har alltid vært interessert i realfag. Nysgjerrigheten er stor, og det er læregleden også. Å jobbe med noe innen realfag er det som gir mest mening for meg, fordi realfag gir meg så mye glede.

Trude Sundtjønn jobber frivillig med First Lego League i Oslo

Tekna-medlem og førsteamanuensis ved Oslo Met, Trude Sundtjønn jobber i tillegg frivillig med First Lego League i Oslo, og er hvert år øyenvitne til nettopp den gleden barn og unge har av å fordype seg i realfaglige problemstillinger. 

Hun mener det er verdifullt å gi barn realfagsglede tidlig, ved å oppmuntre til å være nysgjerrig på verden, lære hvordan fysiske fenomener henger sammen og hvordan naturvitenskapelig forskning virker. 

– Det er viktig for barna at de har utholdenhet og tro på at det er mulig å lykkes i matematikk og realfag. En måte å gjøre dette på er First Lego League, hvor barna får erfaring med å jobbe i grupper for å løse reelle problemer. 

Fra Lego til betongblokker 

Ole Garborg Østrem sitter ved datamaskinen på et kontor utenfor Stavanger. Han jobber som en blanding av betongteknolog og -konstruktør i Block Berge Bygg, et av Skandinavias mest moderne og effektive anlegg for produksjon av betongelementer.  

De små Lego-klossene er nå byttet ut med store betongelementer. På jobb tegner og dimensjonerer han betongelementer som skal brukes i leilighetsbygg, kjøpesentre og kontorbygg.  

– Betong er et materiale du kan forme som du vil. Det trenger bare en form, en forskaling. Når du støper er det flytende, og så blir det hardt og sterkt når det størkner.  

Betong egner seg utmerket som materiale til bygninger, mener han. 

– Det tåler mye last, vær og vind og kan stå lenge. Det er vanskelig å slite ned betong. Det har også gode egenskaper mot brann, og delvis lyd. Blir betong eksponert for sol vil den suge til seg varme og slippe den gradvis ut om natta, slik at det blir en jevnere temperatur, forklarer han. 

Vi må holde tunga beint i munnen, gjør vi en grov feil kan bygget i verste fall kollapse. 

Betong lages av tilslag, en blanding av sand og stein, i tillegg til sement og vann. 

– I dag er vi så heldige at vi kan bruke flere tilsetningsstoffer, slik at betongen for eksempel blir mer tyntflytende og enklere å jobbe med fram til den herder. Vi kan også støpe betong under vann. 

Ca. 2000 år gammelt 

Garborg Østrem mener det å konstruere et bygg har flere fellestrekk med å bygge Lego. Block Berge Bygg produserer store betongklosser, og fire-fem-seks av dem blir fraktet samtidig til byggeplassen og plassert der. 

– Den største forskjellen er at betongbygg er mye vanskeligere å demontere. De står som regel bom fast. 

Det eldste bygget i betong vi kjenner til er Pantheon i Roma, ca. 2000 år gammelt. Når bygg rives, er det derfor sjelden det skyldes betongen, men heller at bygget er umoderne eller har gått ut på dato på annet vis. 

– Det kan også være at armeringen er slitt. Betongkonstruksjoner bygges av betong og armering, og kommer armeringen fram og ikke lenger er beskyttet, kan den ruste. 

Hårfin balanse 

Bruer, boliger, de første oljeplattformene – som i Lego er det bare fantasien som setter grenser for hva du kan bygge i betong. 

– I dag er det primært bæresystemene som er i betong, det vil si dekker, bjelker, søyler og fundament. Fasaden blir ofte laget av tre eller aluminium. Vi konkurrerer mer og mer mot massivtre. Men alt kan bygges i betong.

– Vi jobber stadig med å forbedre metodene våre, og finne bedre løsninger slik at vi ikke sløser med betongen. Vi jobber blant annet med hvor mye volum betong vi bruker, og å kun bruke den mengden vi trenger. 

Garborg Østrem må ha full fokus når han dimensjonerer de ulike betongelementene. For selv om de for et utrent øye ser store og grove ut, er det små nyanser som skal til for at elementene fungerer optimalt. 

– Vi må holde tunga beint i munnen, gjør vi en grov feil kan bygget i verste fall kollapse. Det er lett å bli litt redd og overdimensjonere og ta enkle veier i trygg retning. Det vil si at vi heller tar en større dimensjon enn nødvendig. Det er hele tida en balanse mellom å lage trygge bygg, men ikke sløse med ressursene. 

Enklere med gjenbruk – akkurat som Lego 

Produksjonen av sement, som betong består av, ligger på tredjeplass i verden når det gjelder CO2-utslipp. Kanskje ikke så rart siden betong er verdens nest mest brukte materiale etter vann. 

Det jobbes jevnt med å gjøre betongproduksjon mer miljøvennlig. For noen år siden kom Norsk betongforening med en lavkarbonbetong som har blitt bransjestandard. Der er utslippene redusert med hele 70 prosent. 

– Vi jobber stadig med å forbedre metodene våre, og finne bedre løsninger slik at vi ikke sløser med betongen. Vi jobber blant annet med hvor mye volum betong vi bruker, og å kun bruke den mengden vi trenger. 

I det siste er det også utarbeidet en standard for hvordan man kan gjenbruke en type betongelement kalt hulldekke. Miljødirektoratet har endret avfallsforskriften, slik at det er enklere å gjenbruke materialer fra nedknust betong. Det sparer både ressurser og materialer, og er et skritt videre mot en mer bærekraftig byggevirksomhet. 

– Da blir det enda mer som Lego.